Mellomvalget i USA:

Slik er kampen om «Huset»

KAPPLØP: Representantenes hus er ett av to kamre i Kongressen. Her taler Donald Trump til Huset i januar i år.
KAPPLØP: Representantenes hus er ett av to kamre i Kongressen. Her taler Donald Trump til Huset i januar i år. Foto: Mark Wilson/Getty Images/AFP
Det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til hvem som vil ende med flertall i Representantenes hus etter mellomvalget i november.

I natt blir det klart om Republikanerne beholder sitt enevelde i Kongressen, eller om demokratene klarer å få flertall i ett eller begge kamre.

Ifølge en rekke meningsmålinger tyder mye på at demokratene vil klare å ta tilbake flertallet i Representantenes hus, mens republikanerne beholder makten i Senatet.

Demokratene må kapre 23 seter for å få flertall i Representantenes hus, og de har om lag 70 muligheter til å få til dette.

– Det er cirka like god sjanse som Hillary Clinton statistisk sett hadde til å vinne presidentvalget, men hun gjorde jo ikke det allikevel, sier kommentator og rådgiver i Tankesmien Agenda, Thor Steinhovden.

Det er altså fortsatt usikkert hvem som ender med flertallet i Representantenes hus og det er det flere årsaker til:

God økonomi

En faktor som kan stikke kjepper i hjulene for demokratene, er USAs gode økonomi.

– USA har lavere arbeidsledighet enn på lenge og de ble nettopp nevnt som den mest konkurransedyktige økonomien i verden for første gang siden 2008, sier Steinhovden.

Samtidig understreker han at det er uvisst om dette skaper optimisme, eller om Donald Trump bare sier at det gjør det.

– Men når en president har god økonomi, går det som regel bra, sier han.

Upopulær, men stødig president

Et annet usikkerhetsmoment for demokratene er at en stor gruppe republikanske velgere later til stå støtt ved Trumps side.

– Han er upopulær og normalt ville det betydd det at hans egne velgere ikke likte det han gjorde, og det burde blitt et fall i entusiasmen på hans egen side. Men det har man ikke fått i år, og det går på at det er en permanent partitilhørighet, forklarer Steinhovden.

En annen faktor er at Donald Trump har fått valget til å handle om seg selv og nasjonal politikk, i stedet for at det er lokalsakene som dominerer mellomvalget, slik det pleier å være.

– Det endrer dynamikken i valgkampen, og det er ingen tvil om at Donald Trump er den beste motivatoren for republikanerne, sier han.

Kavanaugh-høringene

Høringene av Brett Kavanaugh i høst kan også påvirke hvem som får flertall i Representantenes hus i november.

– Kavanaugh-høringene fyrte virkelig opp republikanernes base, sier Steinhovden og forklarer at man har sett en kraftig oppsving i entusiasmen hos republikanske velgere etter høringene.

– Men spørsmålet er nok om republikanerne klarer å ta igjen entusiasmen til Demokratene innen valgdagen.

Så langt ser det nemlig ut til at demokratene ligger et hestehode foran sitt motparti når det gjelder engasjement på grasrotnivå, blant annet fordi de har samlet inn mer penger.

– Det har ikke skjedd siden 80-tallet. Samtidig vet man ikke om pengene kommer fra lokalnivå eller nasjonale interessegrupper. Kommer det fra lokalnivå indikerer det at de har masse støtte, men kommer det fra grupperinger utenfra sier det egentlig ingenting, sier han.

Fakta: Dette betyr mellomvalget:

Valg til Kongressen holdes om høsten annet hvert år. Hvert fjerde år sammenfaller det med presidentvalget, og hvert fjerde år faller det midt mellom to presidentvalg. Derfor kalles det et «mellomvalg»

Det er vanligvis mye mindre oppmerksomhet rundt mellomvalgene, og langt lavere valgdeltakelse. Men valget i år får uvanlig stor oppmerksomhet.

6. november skal det velges 435 representanter til Representantenes hus, og 35 senatorer til Senatet. Disse to kamrene utgjør USAs nasjonalforsamling, Kongressen. Valget vil avgjøre om Republikanerne beholder flertallet i Kongressen eller om Demokratene overtar kontrollen over ett eller begge kamre.

Hvis Demokratene får flertall i enten Senatet eller Representantenes hus, vil det gi partiet mer makt til å stanse politikken til president Donald Trump.

Lav valgdeltakelse og valgkretser

En annen faktor er at valgdeltakelsen er lav under mellomvalgene, noe som kan gå utover demokratene.

– Minoritetsvelgere som er blant demokratenes kjernevelgere møter sjeldnere opp ved mellomvalg, mens eldre, hvite velgere, som er Republikanernes kjernevelgere, møter oftere opp.

Samtidig er valgkretsene inndelt slik at Demokratene trenger større oppslutning få å få flertall ved valg.

– De må få rundt fem prosent mer støtte enn erepublikanerne. Alt i alt gjør det at entusiasme og oppmøte kan vekte hverandre ut og det kan føre til at det blir et mye jevnere valgresultat enn man kanskje hadde forventet på forhånd, sier han.

Steinhovden trekker frem California, Pennsylvania, Florida og New Jersey som interessante delstater med valgkretser som er bygget opp rundt byene i sentrum med distriktene rundt. ​I byene er Demokratene sterke, mens Republikanerne står i høysetet i distriktene.

– Men så har du de som bor i ytterkantene av byene, i forstadene, med høyere utdanning, greit med midler og som ofte er hvite. Den gruppen er det partiene nå krangler om, forklarer han.

Sjelegransking

Til tross for at meningsmålingene peker i én retning, er det altså så mange usikkerhetsmomenter i forkant av mellomvalget 6. november, at det er en mulighet for at demokratene ikke klarer å ta makten verken i Representantenes hus eller Senatet. Det vil ifølge Thor Steinhovden være en krise for partiet.

– Så langt har vi ett datapunkt for å vise hvor populær og suksessrik Trump er og det er 2016-valget, men hvis du får et datapunkt til nå i mellomvaglet, så var ikke nødvendigvis 2016-valget en fullstendig statistisk bommert, da er det plutselig en trend, sier han.

For demokratene vil det også bety at de ikke vil få noen særlig påvirkning på den politiske agendaen de neste to årene frem mot presidentvalget i 2020. Trump vil derimot få nærmest fri bane til å gjennomføre sin politikk.

– Det betyr mest sannsynlig at Obamacare forsvinner, at de kommer til å gjennomføre flere skattekutt og fortsette å styrke militærbudsjettet og Trump vil bli den ubestridte lederen av partiet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook