Selma (18) har sluttet å barbere seg – overhører barn som lurer på hvorfor hun er så hårete

Selma Wolle (18) vil ikke gi etter for presset om en glattbarbert kropp. Hun har sluttet å barbere seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For ett år siden bestemte 18 år gamle Selma Wolle seg for å slutte å barbere bort hårene på kroppen. Avgjørelsen skulle få mer oppmerksomhet enn hun var forberedt på.

– Mange syns det er stygt, sier hun, og innrømmer at hun fryktet litt kommentarene som kunne komme.

De verste kommentarene slapp hun unna, men hun overhørte flere ganger at barn spurte foreldrene sine om hvorfor hun var så hårete.

Det at det for barn er mer naturlig at man er hårfri enn at man har hår på kroppen gjør at Wolle mener det er enda viktigere å vise mangfoldet.

Hun innrømmer at selv om hun står trygt i sin sak i dag, var det en prosess å komme dit hvor hun var komfortabel med at folk kan se at hun har mye hår på kroppen. Blant annet syntes hun det til tider var vanskelig å gå på stranden i sommer fordi hun tenkte det ble veldig synlig.

Uvanlig avgjørelse

Selv om hår på kroppen burde være verdens mest naturlige ting, er det liten tvil om at normen, spesielt blant unge jenter, er å være glattbarbert. For Wolle gikk det mest på å slippe styret med å barbere seg.

– Det er en ganske uvanlig avgjørelse å ta, men det er veldig befriende og deilig, sier Wolle.

Hun forklarer at det aldri har vært en kampsak for å få andre til å slutte å barbere seg. Men i et samfunn der det enorme kroppspresset kan være vanskelig å stå imot, vil hun sette fokus på at det hun gjør med sin kropp, det er hennes valg.

Tabu

Mye tyder på at det å snakke om og å vise kroppshår fremdeles er tabu.

Derfor mener Wolle at det er en viktig del av kroppsdebatten.

– Jeg valgte å skrive et innlegg på på Aftenpostens Si;D-sider for å sette mer fokus på temaet. Det er innlegget jeg skulle ønske jeg kunne lest i fjor.

– For meg handler det om at det er min kropp og mitt valg. Man skal ikke pålegge noen å ta de samme valgene. Det viktigste er aksept.