Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I et eget kapittel om kvinnenes plass i samfunnet skriver Sylvi Listhaug at hun tror folk er lei Metoo-kampanjen.

Fremtredende politikere skal ikke oppføre seg upassende, men varsling fra unge jenter hausses opp altfor mye, skriver Listhaug.

«Det å spille offer gir flere fordeler enn ulemper. Det gir oppmerksomhet og kan til og med hjelpe på karrieren», skriver Frp-nestlederen i boken.

Bagateller

Hun mener venstresidens bruk av offerrollen for å fremheve egen posisjon og bli kvotert opp og fram ligger til grunn for meeto-kampanjen.

«Skal man tro feministene, er det sånn at hver gang en mann plystrer etter deg, er det en form for overgrep. Ut fra hvordan feministene argumenterer, framstår det som om unge kvinner knekker sammen av en upassende slengbemerkning fra en mann».

Listhaug skriver at mediedekningen har fått norske politikere til å framstå som en haug med kranglefanter som stort sett flyr rundt og klår på hverandre i stedet for å styre landet.

Oppgjøret kommer etter at meeto-kampanjen rammet politikere fra Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet hardt i vinter.

Hun anklager feminister for å henge seg opp i bagateller, og mener grunnen til dette er at de fleste likestillingskamper vunnet.

Klaps på baken

Listhaug advarer sterkt mot at hva man anser som seksuelle overgrep blir utvidet, og skriver at det kan være veldig uheldig for de som faktisk blir utsatt for alvorlige ting.

«At et klaps på rumpa eller uakseptabel oppførsel tas opp i samme setting som grove overgrep og mishandling, er respektløst overfor dem som har opplevd sånne grusomheter».

Hun har selv stort sett vært forskånet for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Listhaug tar avstand fra begrepet «feminisme» fordi hun oppfatter at det er tett knyttet opp mot det hun kaller feministeliten og venstresiden. Hun forteller at hun har møtt kvinner opp gjennom årene som hun har tenkt utnytter kjønnet til sin egen fordel, og bruker kvinnekortet for å få posisjoner.

Det verste hun kan tenke seg er ifølge boken å bli kvotert inn i en posisjon, og anklager de som vil innføre kvoter i styrer og på toppen av næringspyramiden undertrykker kvinner og gjør dem til stakkarslige ofre, som ikke klarer å komme seg noe vei selv.

Samtidig fremhever hun seg selv som et forbilde for kvinner som vil knuse glasstaket.

«Selv om jeg ikke er feminist, tror jeg at har jeg har gjort mer for å vise hva som er mulig for kvinner enn de fleste feminister. Jeg har fått tre barn i en hektisk karrière, den siste mens jeg var på en av de mest utsatte statsrådspostene som har vært, og jeg har gjennomført en valgkamp midt i ammetåka».