Joni Jestilä hadde ikke samvittighet til å jobbe i inkassobransjen lenger kreve inn høye salær fra fortvilte
Joni Jestilä hadde ikke samvittighet til å jobbe i inkassobransjen lenger kreve inn høye salær fra fortvilte Foto: Privat

inkassoselskaper håver inn:

Joni (30) sluttet i inkassobransjen – fikk nok av grådigheten

Etter ni år som medarbeider i inkassobransjen, fikk Joni Jestilä nok av bransjens grådighet. Han sluttet fordi han ikke hadde samvittighet til å kreve inn mye penger for småsummer.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Inkasso er blitt en gjeldsindustri hvor inkassobyråene sitter på alle sider av bordet og har involvert seg med egen økonomisk interesse i kundenes krav, sier Joni Jestilä (30).

Han kjenner bransjen fra innsiden, etter å ha jobbet ni år i tre ulike inkassoselskap.

I 2009 begynte Jestilä å jobbe som saksbehandler i inkassobransjen, med personlig inkassobevilling fra Finanstilsynet.

Han forteller at det ikke gikk lang tid før han følte på bransjens grådighet.

– Jeg kjente at det skurret. Måten vi jobbet på var i strid med etikken og samvittigheten min. Vi drev med inndrivelse av foreldede renter, påføring av tung salær for tidlig og inndrivelse mot mindreårige. Inkassoselskapene er ment for å hjelpe folk, ikke påføre en større belastning, sier 30-åringen.

Hverdagen besto av å ha kontakt med fortvilte kunder som opplevde at småbeløp raskt vokste seg veldig store, og ble til uoverkommelige regninger.

– Et inkassobyrå skal være en nøytral tredjepart som hjelper kreditorer med inndrivelse av forfalte pengekrav. Slik er det ikke lenger. For eksempel er det vanlig at inkassator ordner alt fra fakturering og til oppkjøp av «råtten» gjeld i andre enden. Det er svært vanlig med kundeavtaler hvor inkassobyrået beholder en liten del av hovedstol, alle forsinkelsesrentene og alle salær i saken, sier den tidligere inkassomedarbeideren.

Eksplosiv økning

Finanstilsynets statistikk for inkasso viser at det er en eksplosiv økning i antall inkassosaker her til lands. Bare første halvår i år mottok inkassoselskapene over fem millioner saker.

Sammenligner vi første halvår i år med første halvår i fjor, har antall mottatte inkassosaker steget med 750.000 saker. Det var flere inkassosaker i Norge første halvår 2018 enn i hele 2010.

I 2017 var det totalt 8,6 millioner inkassosaker her til lands.

Sett i forhold til innbyggertallet har vi rundt to og tre ganger så mange inkassosaker i Norge som våre naboland Sverige og Finland.​

Finanstilsynet etterlyser gjennomgang

Joni Jestilä sier at i forarbeidene til inkassoloven åpnes det for en årlig revidering av inkassosalærene. Justisdepartementet kunne i praksis hvert år ha justert salærsatsene i forhold til de faktiske kostnadene.

– Dette er aldri blitt gjort og salærene er i dag akkurat de samme som i 1989. Inkassobransjen er helt ute av kontroll. Det holder ikke å se på enkeltmomenter i inkassoloven og kanskje komme med tiltak i 2020. Politikerne har rett og slett sovet i timen og jeg håper de våkner nå, sier Jestilä.

Det er tydelig at politikerne er i ferd med å våkne. For regjeringen er også bekymret for gjeldsveksten.

For en måned siden varslet Justis- og beredskapsdepartementet en gjennomgang av lovkravene til inkassoselskapene.

I arbeidsgruppens foreslåtte mandat skisseres en bred gjennomgang av en rekke sider ved det 29 år gamle inkassolovverket. Dermed åpner regjeringen for større lovendringer, som vil påvirke både forbrukerne og inkassoselskapene.

​Allerede 7. september i fjor etterlyste Finanstilsynet en fullstendig gjennomgang og revisjon av inkassolovgivningen, fordi departementet mener tiden er moden for å vurdere noen enkeltspørsmål i tilknytning til inkassoloven.

«Finanstilsynet ser behov for å regulere og klargjøre nærmere hva som ligger i kravet til god inkassoskikk, hvordan et kravs rettmessighet skal vurderes, klientmiddelbehandling og salærsystemet. I tillegg er det behov for å definere nærmere hva som er faktisk leders ansvar for kontroll med inkassovirksomheten og vurdere om det bør stilles ytterligere kompetansekrav til bevillingshaver», skriver de i sin årsberetning.

Regjeringen bekymret for gjeldsveksten

I forbindelse med gjennomgang av inkassolovgivningen stilte Sigbjørn Gjelsvik (Sp) nylig et skriftlig spørsmål til justis-, beredskaps- og innvandringsminister, Tor Mikkel Wara. Gjelsvik spør om statsråden ikke er urolig for at inkassotallene kan bli enda høyere nå når styringsrenten også har økt. Gjelsvik er bekymret for at statsrådens tilnærming ikke går grundig nok til verks.

​– Vi snakker om svært mange skjebner her og slike inkassosaker og utleggforretninger kan være svært alvorlege for de det gjelder, skriver Gjelsvik.

Tor Mikkel Wara svarte 3. oktober at regjeringen deler bekymringen for gjeldsveksten i norsk økonomi og for at et stort antall personer har vanskeligheter med å betjene gjeld.

Wara opplyser at arbeidsgruppen, som skal se på nærmere angitte problemstillinger om inkassoloven, vil få et bredt mandat som omfatter viktige problemstillinger.

– Blant annet organisering av og ansvar for inkassovirksomheten, kompetansekrav til innehavere av personlig inkassobevilling, dekning av kostnader ved utenrettslig inndriving, maksimalsatsene, klientmiddelbehandling hos inkassoforetak, kravet til god inkassoskikk, adgangen til utkontraktering av arbeidsoppgaver fra inkassoforetak og behandling av personopplysninger, skriver Wara.

– Lukrativ business

Mens stadig flere personer sliter med inkassogjeld, tjener inkassobransjen stadig mer. Joni Jestilä mener det er viktig å sette søkelys på hvor mye inkassobransjen faktisk tjener.

– Inkassoprosessen er i stor grad helautomatisert. 90 prosent av alle sakene blir betalt uten at et menneske ser på sakene. Bransjen har nytt godt av den teknologiske utviklingen og opplevd en vesentlig kostnadsreduksjon og ikke minst effektivisering av arbeidet sitt, sier Jestilä.

Namsfogd i Oslo, Alexander Dey, er enig med Jestilä og kaller inkassobransjen for en lukrativ business.

– For 10-15 år siden hadde en del inkassoselskap en nedre grense for hva de gikk videre med. Men teknologien har utviklet seg og det er blitt både billigere og enklere å innkreve beløpene. Når inkassoselskapene samtidig krever høyere salærer er det blitt en lukrativ business, som slår svært trist ut for den enkelte, sier Dey til TV 2.