#

2SITERT

Har vi likestilt bort mannen?

Har vi likestilt bort mannen?
Foto: www.ganeshfoto.no

Jeg har aldri vært i tvil. Jeg er feminist. Det er en enkel grunn til det: Jeg mener menn og kvinner skal ha like rettigheter. Men i det siste har jeg begynt å lure på om det bare er kvinnen som skal løftes opp. I vår iver etter likestilling, har vi glemt at det også skal gjelde mannen?

Menn drikker mer, ruser seg mer, er oftere barnløse, lever kortere, gjør det dårligere på skolen, de får oftere kreft, er mer utsatt for vold og de utøver mer vold. Det er flest menn som dropper ut av skolen, begår selvmord og som havner i fengsel. Kort sagt topper menn mange statistikker man helst ikke vil toppe.

Og mens unge kvinner er i overtall på prestisjestudier som medisin, jus og psykologi kom det frem i to rapporter denne uken at vi har lavere forventninger til gutter i den norske skolen og at gutter har større sannsynlighet for å gjøre det dårligere enn jenter. Kvinner får ekstrapoeng for å velge mannsdominerte studier, menn får ikke det samme.

Hanne Nabintu Herland er gjest i denne ukens «SNAKK med Linn Wiik». Der tar forfatteren og samfunnsdebattanten et oppgjør med 70-tallsfeminismen. Herland mener likestillingskampen har blitt en kamp mot mannen og gjort menn til hakkekyllinger for alt som er galt i samfunnet. Hun mener det har ført til at vi ser på alt kvinner sier og gjør som noe fantastisk, hellig og rent, mens alt menn står for er overgripende, fælt og mindre intelligent.

Det er lett å trekke paralleller til Metoo-bevegelsen. Der kvinner blir sett på som skjøre vesener som må beskyttes mot den trakasserende, maktmisbrukende mannen. Og i rettferdighetens navn, i mange tilfeller har det faktisk vært sånn. Jeg mener alle menn som falt etter Metoo, falt fordi de spente bein på seg selv. De falt bokstavelig talt for eget grep.

Herland mener vi kvinner blir onde hvis vi blir mer likestilte nå. At vi i vår søken etter å bli likestilt med mannen, adopterer de sidene vi i årevis har kjempet mot og selv ender opp som maktmisbrukere som snakker nedlatende om det motsatte kjønn.

Jeg mener hun har et godt poeng. Det minner meg om en følelse jeg ofte får i den klassiske debatten om by og land. Og for å ha det på det rene: Jeg er fra landet. Men ofte synes jeg det er urettferdig at folk på landet kan slenge alskens dritt om folk og livet i byen uten at noen hever et øyebryn. Men hvis vi i byen sier noe negativt om distriktene, skal det ikke mye til før vi får slengt en kommentar etter oss om kaffe latte-drikkende byfolk som ikke forstår hvordan ekte mennesker har det. Og det funker! Senterpartiet har jo bygget et helt partiprogram på den retorikken.

For mens det er helt innafor å gjøre narr av både sviktende ereksjon og uintelligente menn som ikke engang klarer å legge ned dosetet, skal det ikke mange mensenvitser til før endel kvinner ser rødt.

Jeg tror ikke vi har likestilt bort mannen. Jeg er til og med tilbøyelig til å mene at i jakten på likevekt, gjør det ikke noe om vektskålen tipper litt over i kvinners favør noen ganger. Det er århundrer av eksempler på det motsatte.

Men jeg tror vi har godt av å tenke gjennom noen av disse tingene. For det er noe paradoksalt over hvordan noen av oss kvinner ser på mannsrollen.

Jeg innrømmer det gjerne: Aller helst vil jeg ha en mann som holder opp døra for meg når jeg går inn i styrerommet jeg har blitt kvotert inn i.

Så om det ikke er så synd på mannen, er det ihvertfall ikke rart om han blir litt forvirret.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook