Veivalget som splitter KrF: – Én stemme kan være nok

Den 2. november skal KrF bestemme seg for hvilken retning de skal lene seg i norsk politikk - høyre eller venstre. 190 delegater kan til slutt bestemme bestemme hvordan det politiske Norge blir seende ut.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den 28. september sendte partileder Knut Arild Hareide sjokkbølger gjennom eget parti da han gjorde det klart at han vil at de skal søke en regjering sammen med Arbeiderpartiet.

Uttalelsen har splittet partiet, og begge hans nestledere – Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad – er fundamentalt uenige med sin partileder. De ønsker at KrF skal gå inn i Solberg-regjeringen.

Krevende

Hareide innrømmer i en debatt mellom ham selv og Ropstad på TV 2 Nyhetskanalen torsdag at uenigheten skaper en krevende situasjon, men at partiet nå var nødt til å ta et valg.

Se debatten mellom Hareide og Ropstad i videovinduet øverst i saken.

– Det var da Ropstad kom tilbake fra pappapermisjon at vi satte oss ned og kom fram til at det å bli der vi er, det er en ekstremt krevende situasjon, sier Hareide.

Og selv om Hareide og Ropstad er uenige om retningen, er de begge klinkende klare på at KrF nå var nødt til å ta et valg.

– Jeg er helt enig i at vi måtte gjøre noe. Vi er veldig klar over risikoen i det vi gjør, men her vil et veivalg være viktig uavhengig av om mitt syn eller hans syn vinner fram, sier Ropstad.

Én stemme kan avgjøre

Den 2. november skal det endelig avgjøres når 190 delegater på KrFs ekstraordinære landsmøte skal avgi sin stemme.

Partiet framstår splittet i to deler i ukene fram mot landsmøtet, men det er fortsatt uklart hvilken av de to delene som vil vinne fram.

– 190 mennesker skal bestemme hvilken kurs KrF skal ta. Holder det med en stemmes overvekt?

– Det vil være et flertall. Jeg tror at når landsmøtet lander, da vil vi gå sammen i den retningen, svarer Hareide.

– Men vil en stemmes overvekt være nok?

– Ja, det vil holde med en stemme hvis det blir så tilspisset, svarer Hareide.

Mange mener at det er udemokratisk at 190 mennesker fra et så lite parti som KrF skal bestemme om det blir en Støre- eller Solberg-regjering. Men Hareide selv har ikke forståelse for det synspunktet.

– Nei, det forstår jeg ikke. Den regjeringen som sitter nå har ikke et flertall bak seg, og det var flertall blant både velgere og stortingsmandat som sa nei til en regjering der Frp sitter, kontrer Hareide.

Partilederen påpeker også at partiet hans har fått mye skryt for at de tør å ta en slik debatt i det åpne, og mener de har gjort dette på en «åpen, ærlig og demokratisk måte».

Vil mot Solberg

Nestleder Ropstad er enig med Hareide om at KrF er et sentrumsparti som kan samarbeide begge veier, men påpeker at Solberg-regjeringen ville blitt en flertallsregjering hvis KrF hadde gått inn i den.

– Det betyr at de seierne vi vinner i forhandlinger vil bli vedtatt politikk, mens på motsatt side får man utfordringen med mindretallsregjering, der man er avhengig av SV, sier Ropstad.

Hans partileder har rådet partiet til å søke mot Arbeiderpartiet. Det synet hadde Ropstad lenge troen på at Hareide skulle endre.

– Jeg skal innrømme at da jeg kom tilbake fra pappaperm så var jeg veldig trygg på hva vi burde gjøre videre, og det er å gå inn i regjeringen Solberg. Etter hvert skjønte jeg hva han kom til å lande på, men jeg hadde hele tiden et håp og en tro på at han ville lande på mitt standpunkt, sier Ropstad.

2017: Til valg for Solberg-regjering

Det er mye som har endret seg siden KrFs valgkamp i 2017. Da var Knut Arild Hareide tydelig på at hans parti gikk til valg for en Solberg-regjering.

– Vi går til valg for en Solberg-regjering. Vi går ikke til valg for å sette inn Støre, når vi nå legger en så tydelig retning så forplikter det hva vi gjør etter valget. Det er en meget tydelig retning, og det er et samlet parti som stiller seg bak dette, sa Hareide i et TV 2-sendt intervju i august 2017.

Partilederen påpeker at han aldri avviste en Støre-regjering.

– Jeg avviste aldri i det intervjuet at vi kunne gå inn i en Støre-regjering. Vi pekte på en sentrum-høyre regjering med Erna, men det dere ikke tar med, som jeg også sa, er at det var dersom Erna valgte oss. Det må være en forutsetning, så respekterer jeg at Erna ikke har gjort det. Vi ga ingen garanti sånn som Venstre gjorde, og derfor har vi handlefrihet nå, sier Hareide.

Hareide selv mener at KrF tapte mye på å være utydelige i valgkampen i 2017.

– Vi ga ingen borgerlig garanti, og det var derfor vi ble opplevd som ganske utydelig i 2017-valget. Jeg tror alle som fulgte valgkampen vår i 2017 vet at vi ikke var veldig tydelige. Det sa vår egen evaluering og folket, og derfor vi har dette veivalget nå, sier Hareide.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook