Den tause generasjonen:

Eldre homofile går tilbake i skapet når de møter helsevesenet

FRA VENSTRE: Inger Wærstad (67), Inger Myhre Hansen (75) og Emil Flaten Gansmoe (82).
FRA VENSTRE: Inger Wærstad (67), Inger Myhre Hansen (75) og Emil Flaten Gansmoe (82). Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
Generasjonen nordmenn som kjempet hardest for homofiles rettigheter, går inn i skapet igjen når de møter helsetjenesten i Norge.

Da Inger Wærstad (67) ble operert for brystkreft i mai, var det én ting hun ikke fortalte helsepersonalet – at samboeren hennes er en kvinne.

– Man har veldig mange refleksjoner på hvor det er lurt eller ikke lurt å si det. Skal jeg si «henne» om partneren min, eller skal jeg ikke?, undrer Inger.

Hun er en av mange skeive som møtes på regnbuetreffene til FRI Oslo og Akershus på Kampen Omsorg +. Treffene foregår i lokalene til Kirkens Bymisjon, og er det eneste dagtilbudet for homofile eldre i Norge.

Opptil 60 personer møtes på samlingen som foregår annenhver torsdag.

Tilbake i skapet

Søndag 14. oktober skrev TV 2 om unge homofile som føler seg diskriminert i møte med helsetjenesten.

En spørreundersøkelse blant homofile, lesbiske, bifile og transpersoner mellom 64–88 år av forsker Anne Siverskog fra Universitet i Linköping viser at eldre skeive blir tvunget tilbake i skapet, i frykt for fordommer og gammeldagse holdninger.

– Jeg har tenkt mye på hvordan man skal forholde seg til helsevesenet når man blir eldre. Hvordan man skal forholde seg til pleierne som har en aktiv tro med hijab eller store kors, forteller Inger.

Hun har ved flere anledninger møtt på akkurat slike religiøse tegn, og dermed valgt å skjule en stor del av seg selv.

Ikke engang fastlegen hennes vet at Inger har en kvinnelig samboer.

– Det er klart man da holder noe viktig skjult. Man har en konstant stressende livssituasjon fordi man går rundt og lurer på hvordan andre skal reagere, forteller Inger.

MØTE: Annenhver torsdag arrangeres det samling for eldre medlemmer av LHBT-miljøet. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
MØTE: Annenhver torsdag arrangeres det samling for eldre medlemmer av LHBT-miljøet. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen

– Ansatte kan ha problemer

Pensjonist Inger Myhre Hansen (75) jobber frivillig i FRI Oslo og Akershus, og er initiativtaker til arrangementet «Golden Ladies» på utestedet Elsker en gang i måneden. Hun har heller ikke fortalt fastlegen sin at hun er lesbisk.

– Jeg tror mange er bekymret for hva legen tenker og tror. Jeg har aldri sagt det til min egen lege, men jeg tror hun vet det. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ikke har fortalt det, sier Hansen.

Hun tror usikkerheten blant skeive eldre kan være konsekvenser av holdninger både blant de ansatte og de andre eldre på hjemmet.

– Det er mange som ikke vil fortelle at de er skeive på sykehjem. Det handler om de andre beboerne, men spesielt de ansatte kan ha problemer med det, sier Hansen til TV 2.

Hun forteller at mange eldre skeive opplever å bli utstøtt av de andre pasientene.

– Det er nok en del av pasientene som reagerer og ikke vil snakke med deg. Man føler man bare må holde munn og være forsiktig, sier Hansen.

Oppvokst i en annen tid

Mannlig homofili var ulovlig og straffbart helt fram til 1972 i Norge. Generasjonen som nå bor på eldrehjem landet rundt har derfor vokst opp i en tid hvor legningen var preget av skam og skjulte møter.

– Homofil har jeg vært siden før folkehøgskolen. Den gangen var det jo forbudt, så man måtte skjule det så godt som mulig, forteller Emil Flaten Gansmoe (82).

ÅPEN: Emil Flaten Gansmoe (82) er åpen i møte med helsevesenet. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
PARTNER: John og Emil var partnere i nesten 30 år, og var de første som ble registrerte partnere i Ski. Foto: Privat
^

Emil giftet seg med en kvinne, og har to voksne sønner. Personlig har han opplevd aksept fra familien, og moren støttet ham da han stod fram som homofil i voksen alder.

– Men hun sa: «Jeg tror ikke vi skal fortelle dette til pappa». Han var religiøs, og så på alt som en synd, forteller Emil.

I dag leier han leilighet på Kampen Omsorg+, hvor Kirkens Bymisjon leier ut leiligheter til personer over 67 år. Han har aldri hatt noe problem med å være åpen om hvem han er i møte med helsevesenet.

– Men du verden så mange jeg har snakket med som har opplevd store problemer. En del av de som bor her syns det var forferdelig at vi skulle arrangere regnbuemøter og ha homser i huset. Det snakkes mye, men aldri så jeg hører det, forteller Emil.

– Tror de vet alt

Forsker Janne Bromseth er faglig leder i Skeiv kunnskap, FRI OA, og har begynt et samarbeid med Oslo kommune for å kurse ledere og ansatte ved sykehjem om eldre skeive.

– Det er mange som har levd diskré mesteparten av livet, og en del har ikke hatt nær kontakt med familien. Den som står igjen i eldre alder uten et sosialt nettverk blir veldig sårbar, sier Bromseth.

De fleste oppgir god helse, gode levekår og et godt sosialt nettverk, der venner og skeive miljøer er viktige. Det er store forskjeller innenfor gruppen eldre skeive, der visse erfaringer og identiteter er mer utsatte enn andre.

Internasjonale studier viser at sosial isolering er en av de største utfordringene for denne gruppen, i tillegg til økt utsatthet for depresjon, samt bekymring for hvordan en vil bli møtt i helse- og omsorgstjenesten. Da er det ekstra viktig at man føler seg sett og bekreftet som den man er.

– Den største utfordringen er når helsepersonell ikke tror det er noe problem. De tenker at de er utdannet og vet hvordan man skal håndtere slike situasjoner. Det første skrittet er å erkjenne for seg selv at man ikke er feilfri. Det er ikke alle erfaringer og liv som er representert i utdanningen de har hatt, sier Bromseth.

REGNBUEFLAGG: Når man går inn døra på Kampen Omsorg + er regnbueflagget det første som møter deg. Synlighet er en av de viktigste faktorene for å fremme åpenhet. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen.
REGNBUEFLAGG: Når man går inn døra på Kampen Omsorg + er regnbueflagget det første som møter deg. Synlighet er en av de viktigste faktorene for å fremme åpenhet. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen.

Flere skeive

Hun mener flere må innse at det er visse liv man ikke har kunnskap om, og opplever ofte at både holdninger og praksis følger en heteronorm når man begynner å grave litt.

– Det er viktig å erkjenne at denne generasjonen har opplevd hvordan samfunnet tidligere har behandlet dem. Det handler om å skape en mer åpen og inkluderende holdning for alle.

FLERE: Det er ofte flere skeive på eldrehjem enn det de ansatte tror. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen
FLERE: Det er ofte flere skeive på eldrehjem enn det de ansatte tror. Foto: TV 2 / Vilde Brandtzæg Clausen

Bromseth og kollegaen Monica Bothner har vært på besøk hos mange sykehjem i Oslo. En ting hun stadig opplever, er at de ansatte tror de ikke har noen skeive som bor på sykehjemmet deres. I etterkant kan det derimot bli tydelig at dette ikke stemmer.

– Det viser at de ikke har fått tillit nok til å få livshistorien deres. Det kommer fram i undersøkelser at noe av det viktigste er en aksept som er tydelig utad, som ved et regnbueflagg. En annen viktig ting er et inkluderende språk, så man slipper å måtte rette på de ansatte, sier Bromseth.

Et annet viktig aspekt er at beboerne ser åpne skeive ansatte.

– Vi ser eksempel på at eldre skeive betror seg til ansatte som er skeive selv. Da vet de at de kan være åpne. At ansatte velger å være åpne er derimot ingen selvfølge, og henger sammen med om arbeidsplassen jobber aktivt for et inkluderende og ikke-diskriminerende arbeidsmiljø, sier Bromseth og legger til:

–En del ansatte kan også velge å skjule sin seksuelle orientering fordi de er redd for hvordan de eldre på sykehjemmet skal reagere. Dette har vi midlertidig for lite norsk kunnskap om.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook