I BRITENES FOTSPOR: Storbritannia har i en årrekke vært en foregangsnasjon i banesykling. Her fra Rio-OL i 2016. Foto: REUTERS/Paul Hanna.
I BRITENES FOTSPOR: Storbritannia har i en årrekke vært en foregangsnasjon i banesykling. Her fra Rio-OL i 2016. Foto: REUTERS/Paul Hanna.

Hevder enda en velodrom er nært forestående:

– Det er en kjempemulighet for norsk idrett – ikke bare sykkel

Innen 2020 kan NM i banesykling arrangeres på norsk jord for første gang på 27 år. Innen 2021 kan Norge ha to velodromer klare.

For til tross for mildt sagt utfordrende tider økonomisk for norsk sykkelsport i kjølvannet av sykkel-VM i Bergen i 2017, er man i ferd med å få realisert storslagne prosjekter på anleggssiden.

Byggingen av velodromen på Sola er allerede i gang. Om alt går etter planen, er den ferdig i 2020.

Norges Cykleforbund (NCF) har allerede vedtatt å gi NM i 2020 til Sola - så fremt arenaen er klar. Det betyr at et NM, som ironisk nok har blitt holdt i Polen og Danmark de siste årene, kan arrangeres på norsk jord igjen for første gang siden 1993.

Nå varsler også sykkelpresidenten at den lenge omtalte og debatterte velodromen i Asker er iferd med å se dagens lys.

– Vi vil se utvikling av en helt annen type ryttere

– Det er en god nyhet. Det er en kjempemulighet for norsk idrett - ikke bare sykkel. Bare se på andre «banesykkelnasjoner». De har produsert mange gode landeveissyklister - Bradley Wiggins, Geraint Thomas et cetera. I tillegg er det mange medaljemuligheter i banesykling i mesterskap som OL. Så med velodromer på plass, så kan man bruke muligheten til å hanke inn flere medaljer.

Det sier Mads Kaggestad, TV 2s sykkelekspert.

Som aktiv var han, som sine jevnaldrende, uten en eneste velodrom her til lands. Den forrige velodromen man hadde, som ble bygget for sykkel-VM i 1993, ble, utrolig nok, hugget opp og solgt som ved.

I årene etter har man, sannsynligvis angrende, sett at nasjoner som Storbritannia har oppnådd en voldsom suksess både på bane og på landevei - med suksess i den siste grenen ofte som en konsekvens av suksess i den første.

– I dialogen vi har hatt med nasjoner som har hatt velodrom lenge, så sier de: «Velkommen etter». Vi gleder oss på vegne av norsk sykkelsport, for det her vil gi resultater. I et vinterland som Norge vil en velodrom være kjempeviktig med tanke på treningen og rekrutteringen vi får med en velodrom. Å få en andre velodrom ser vi bare oppside med – da kan det fort komme en tredje og en fjerde også, sier sykkelpresident Jan-Oddvar Sørnes til TV 2.

– Hva vil to velodromer kunne bety for Sykkel-Norge?

– Jeg tror vi vil se en helt annen type rekruttering. Vi vil se utvikling av en helt annen type ryttere. Eksplosivitet, styrke… Historiene om de utenlandske syklistene med banebakgrunn er viden kjente, og nå får vi se om det også fungerer for oss. Vi er ganske sikre på at det vil bære gode frukter fremover.

– Vårt ambisiøse mål er å få den fullfinansiert

Prislappen på velodromen vil ligge på cirka 130 millioner kroner. Å gå i gang med et såpass kostbart prosjekt, i de trange økonomiske tidene man er inne i, har blitt møtt med en del motstand i Sykkel-Norge.

– Hva sier dere til skeptikerne som mener dette er en for stor risiko å ta?

– Når Asker kommune tok kontakt med oss og spurte om vi var interessert, så var det ikke i kraft av vår finansielle styrke, men i kraft av vår sykkelspesifikke kompetanse. Og når vi parrer de kreftene her, Asker kommune, Røyken kommune, staten, vår kompetanse og et godt faglig samspill med Olympiatoppen, så skal vi få et kompetansesenter som skal fungere godt for hele Sykkel-Norge. Status er at bygningsrådet er positive til prosjektet slik det ble presentert tidligere i september. Den er nå ute på offentlig høring. Og i løpet av en tre ukers høringsfrist, får vi svar på om det er noen innsigelser til det, forteller konstituert generalsekretær i NCF, Dag Schartum-Hansen.

Spillemidler vil stå for en betydelig del av finansieringen.

Ordinære spillemidler vil stå for cirka 35 millioner kroner, mens man også regner med å få inn cirka 10 millioner i ekstraordinære spillemidler, da velodromen er et interkommunalt anlegg (som utløser større summer, journ.anm). Begge kommunene, Asker og Røyken, vil også bidra med et investeringstilskudd, og Asker kommune vil i tillegg, ifølge Budstikka, forskuttere 30 millioner i husleie.

– Av offentlige midler, fra kommune og stat, ligger det an til 100 millioner. Så har vi planlagt et næringsbygg som vi vil kommersialisere og selge, hvor vi har leietakere og interessenter som har kommet ganske langt i dialogen med. De vil kunne ta den resterende delen av finansieringsbehovet. Så vårt ambisiøse mål er å få en velodrom opp og stå fullfinansiert, sier Schartum-Hansen.

– Asker kommune velsigner prosjektet

Velodromen i Asker vil ha 600 tilskuerplasser, og banen vil være 200 meter lang - i motsetning til standardstørrelsen 250 meter, som man vil få på Sola.

Størrelsen begrenser hvilke mesterskap man kan arrangere i velodromen.

– I Asker vil vi kunne arrangere mesterskap opp til juniornivå og norgesmesterskap. På Sola kan man arrangere mesterskap på litt høyere nivå, forteller Sørnes.

Schartum-Hansen mener nå det er realistisk å anta at velodromen blir til virkelighet.

– Ja, det mener jeg bestemt. Det neste vi står overfor nå er å fullføre planleggingen og detaljeringen av prosjektet. Og ikke minst lage anbudsgrunnlag og kontakte entreprenører for å se hva det vil koste når vi er mer nøyaktige enn vi har vært hittil, sier han, og legger til:

– Det vi har konstatert er at Asker kommune, både politisk og ellers, nå velsigner prosjektet og gir det sin fulle støtte.