Tore gjorde sensasjonell oppdagelse fra steinalderen

HELLEFUNN: Tore Thallaug oppdaget ved en tilfeldighet, under en kanotur med familien, det som viser seg å være et sensasjonelt funn fra steinalderen.
HELLEFUNN: Tore Thallaug oppdaget ved en tilfeldighet, under en kanotur med familien, det som viser seg å være et sensasjonelt funn fra steinalderen. Foto: Kulturminnemyndighetene i Oppland Fylkeskommune/Privat
Under en kanotur gjorde gausdølen Tore en sensasjonell oppdagelse. Arkeologer er i ekstase etter funnet på fjellsiden i Oppland.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tore Thallaug var på kanotur med sin kone og tre barn i slutten av august 2009, da de oppdaget det som viser seg å være mellom 6000 og 4000 år gamle hellemaleri.

Oppetter den bratte fjellsiden langs Espedalsvatnet i Gausdal i Oppland så de at det var malt bilder av minst fem elger, en bjørn og en menneskelignende figurer.

– Mens jeg, kona og barna satt i kanoen, så vi noen rustflekker eller røde streker på fjellet. Vi stusset litt, tok noen bilder og spurte litt rundt, men ingen visste noe. Så vi trodde ikke det var noe spesielt, sier Thallaug til TV 2.

Thallaug forhørte seg med lokalbefolkningen om de kjente til maleriene, men ingen var kjent med det. Thallaug slo seg derfor til ro med det.

På sensommeren i år fant han frem bildet på nytt og sendte det til arkeologer i Oppland fylkeskommune, med spørsmål om det virkelig kunne være hellemaleri. Da gikk det ikke lenge før telefonen hans glødet.

– En kveld hadde jeg plutselig tre ubesvarte anrop fra arkeologer, sier Thallaug med et smil.

Bekrefter steinalderfunn

Kulturmyndighetene i Oppland fylkeskommune bekrefter at maleriene er mellom 6000 og 4000 år gamle, og har mest sannsynlig blitt laget en gang på slutten av steinalderen, i yngre steinalder.

Tore Thallaug oppdaget hellemaleriene ved en tilfeldighet da han var på kanotur med familien. Foto: Harald Jacobsen
Tore Thallaug oppdaget hellemaleriene ved en tilfeldighet da han var på kanotur med familien. Foto: Harald Jacobsen

Arkeologer fra Oppland fylkeskommune reiste for å se på maleriene, rett etter de ble kjent med opplysningene. Det ble da bekreftet at maleriene er autentiske.

– Vi har også hatt en befaring sammen med arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo. Men hellemalerier er vanskelig å datere. Det finnes dessverre ikke daterbart materiale i malingen som kan brukes til å si noe om konkret alder, opplyser arkeolog Mildri Een Eide som jobber med forvaltning av fredede kulturminner i Oppland Fylkeskommune.

En må altså bruke andre metoder for å si noe om alder, som stilstudier, konkrete daterbare funn knyttet til lokaliteten og generelle kulturhistoriske analyser.

Første funn i innlandet

De fleste hellemaleriene i Norge er lokalisert ved vann. Langs kysten ligger noe bergmalerier flere meter opp fra dagens kystlinje på grunn av landhevningen. Der kan en beregne hvor lenge siden havet stod ved lokaliteten.

Forskning viser at hellemaleriene kan knyttes til en fangstkultur mot slutten av yngre steinalder (4000 – 1800 f. Kr).

Maleriene er bekreftet til å være mellom 6000 og 4000 år gamle. Arkeologene har forsterket fargene digital for å få fram tegningene. Foto: Kulturminnemyndighetene i Oppland Fylkeskommune/Privat
Maleriene er bekreftet til å være mellom 6000 og 4000 år gamle. Arkeologene har forsterket fargene digital for å få fram tegningene. Foto: Kulturminnemyndighetene i Oppland Fylkeskommune/Privat

Mest sannsynlig er derfor hellemaleriene i Espedalen mellom 6000 og 4000 år gamle. Den røde malingen er laget av tørket, pulverisert oker som trolig har blitt blandet med et flytende animalsk bindemiddel, dyrefett eller blod. Oker er et fargestoff som kan finnes i myrer og leirholdige jordarter. Oker har blitt funnet i graver fra steinalder i Norge.

– Vi ser for oss at oker kan ha vært et symbol for blod og død og at den har blitt brukt i religiøse ritualer, sier Eide.

På maleriet på fjellsiden langs Espedalsvatnet er det bilde av fem elger, en menneskelignende figur og en bjørn.

– Vi ser enkelte flekker av maling på en del av berget som er forvitret, så det har vært flere bilder her. Flaten bildene av elg og bjørn er malt på er rundt en ganger en meter. Menneskefiguren er rundt en meter unna hovedfeltet, sier Een Eide.

Det finnes rundt 20 kjente hellemalerier på åpne bergflater i Norge. Siden 1960-tallet er det kun funnet en tilsvarende lokalitet med tydelige bilder av elg og mennesker. Hellemaleriene i Espedalen er den første hellemalingslokaliteten som er funnet i innlandet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook