var stemplet som taper:

Møtet med Kathe snudde opp ned på livet til David

LEDER = LÆRER: David mener at det å være leder er som å være en lærer. Foto: Frank Melhus/TV 2. Her sammen med sin tidligere lærer Kathe.
LEDER = LÆRER: David mener at det å være leder er som å være en lærer. Foto: Frank Melhus/TV 2. Her sammen med sin tidligere lærer Kathe. Foto: Frank Melhus, TV 2
VÅRT LILLE LAND: Rema 1000 i Torggata i Oslo kan ved første øyekast se ut som en hvilken som helst dagligvarehandel. Men det er den ikke.

Kjøpmann David Adampour (30) er nemlig en litt annerledes sjef.

David har litt andre krav til sine ansatte enn de fleste arbeidsgivere.

– Jeg gir ikke jobb til hvem som helst, sier David.

– Du skal kjenne deg selv godt. Du skal vite hva du har gått gjennom. Og så skal du ha lyst på en forandring.

Se Vårt lille land søndager klokken 22.15 på TV 2 og TV 2 Sumo nå.

– En ressurs

I den lille dagligvareforretningen, i en kjeller midt i Oslo sentrum, gir David muligheter til de som har blitt holdt utenfor arbeidslivet. De fleste som jobber i hans butikk har opplevd å bli avvist før de kom til butikken.

I programmet «Vårt lille land» forteller David Adampour om tanken bak butikken.

Se hele hele programmet på TV 2 Sumo.

– Mitt budskap med alt dette her er egentlig bare at andre bedriftsledere eller andre skal forstå at det er en veldig stor ressurs. Det å gi mennesker, som man i utgangspunktet ikke har så tro på, en mulighet, sier David.

I butikken hans jobber det folk som har hatt psykiske problemer, fysiske problemer, problemer med språk, manglende utdanning og kriminell bakgrunn.

I tillegg til folk som har blitt kastet rundt i NAV-systemet i årevis.

– Vi har alle et behov for å få utfordret oss. Vi har alle et behov for å bli sett, sier David.

– Håp. Tro. Når jeg ser det hos mennesker, da blir jeg veldig motivert.

Startet tidlig

David var bare elleve år da han selv fikk sin første jobb på Rema 1000.

– Jeg elsket det. Tjente mine egne penger, følte alt jeg betydde noe da. Det var en veldig fin og god følelse, forteller han.

Da var det noe annet på skolen. Det er derfra David har med seg den erfaringen som har formet måten han driver butikken sin på.

David vet nemlig hvordan det er å føle seg utenfor.

– Jeg gikk rundt med følelsen av å være en taper, sier han selv.

TAPER: På barneskolen følte David seg som en taper. Foto: Frank Melhus.
TAPER: På barneskolen følte David seg som en taper. Foto: Frank Melhus.

– Ingen mennesker i verden burde noen gang ha den følelsen da. Sitte inne med den følelsen at man ikke er verdt noe da.

Handicapklassen

Det var på barneskolen. Noen lærere mente David var urolig i timene. At han var et problem. Derfor ble han tatt ut av den ordinære klassen og plassert i en spesialklasse – sammen med elever med lærevansker.

David skjønte ikke hvorfor.

– Det er ikke noe galt med meg, jeg skal ikke være her tenkte jeg.

I spesialklassen var de fire elever som holdt sammen. De gikk ofte for seg selv i skolegården.

Andre elever kalte dem handicap-klassen.

– Det var mye frustrasjon. Det å føle seg hjelpeløs og alene, gå rundt og tenker på hva andre tenker. Man bare bærer med seg det videre i livet, sier kjøpmannen.

Lærer Kathe

Heldigvis for David dukket det opp et menneske som trodde på han.

Kathe Lutken er pensjonist nå. Men den gangen var hun lærer på skolen der David gikk. Kathe underviste i en av de ordinære klassene på Davids alderstrinn.

Til tross for at han var ansett for å være en villstyring av enkelte lærere bestemte Kathe seg for å ta David ut av spesialklassen og gi han en mulighet som en av sine elever.

For Kathe hadde et annet syn på de aktive elevene.

– Jeg har aldri sett på disse urolige som noe handicap. Jeg har sett på de som et gode, sier Kathe.

– De trenger å bli sett og hørt, og få tilhørighet til andre elever, sier den pensjonerte læreren.

LÆREREN: Møte med læreren Kathe Lutken betydde mye for David. Foto: Frank Melhus/TV 2.
LÆREREN: Møte med læreren Kathe Lutken betydde mye for David. Foto: Frank Melhus/TV 2.

Juleavslutningen

Møtet med Kathe snudde helt om på skolehverdagen for David.

– Jeg fikk følelsen være normal da. Man blir fort trygg med Kathe, sier David.

For ikke bare ga Kathe David muligheten til å komme inn i hennes klasse. Hun ga ham også tillit – og på juleavslutningen fikk han et helt spesielt ansvar. David skulle lede det hele fra scenen – som konferansier.

– Det var en oppgave på en juleavslutning at han kunne holde talen for foreldre og barn på juleavslutningen. Da er det jo klart at da får du litt status, fordi at det står mange og ser, og da får du litt status. Samtidig som du får en slags oppgave som du mestrer selv, og du vokser litt på det, sier Kathe.

Tilliten fra Kathe og det å få muligheten til å lede juleavslutningen er noe David fortsatt husker godt.

– Jeg bare husker jeg var sykt, sykt nervøs, smiler David.

– Jeg husker Kathe sa at: «David, da er det veldig viktig at du ser ut mot publikum og får øyekontakt og ...»

– Jeg husker jeg hadde et ark i hånden, også mikrofon. Jeg skalv veldig ... Jeg husker at jeg skalv veldig, sier David.

Men han gjennomførte det. Og fikk ros av Lærer-Kathe.

– Han selv hadde klart noe, så jeg tror det var en stor seier for han, mener Kathe.

– Og det er det beste utgangspunktet for læring.

– Det betydde mye. Det betydde mye. Jeg tror bare det at Kathe så meg da, hadde den troen på meg. Det er det som er opplevelsen i den historien der, sier David.

– Lykkefølelse

Det er denne lærdommen fra sitt eget liv han har tatt med seg når han nå leder sin egen dagligvareforretning.

Stian Land Andersen (26) er en av de ansatte på Rema 1000 Torggata. Han hadde vært kasteball i NAV-systemet i seks år og gått fra praksisplass til praksisplass uten at noen arbeidsgivere ville gi han en skikkelig mulighet.

KASSAANSVARLIG: Etter årevis i NAV-systemet fikk Stian jobben som kassaansvarlig hos David.
KASSAANSVARLIG: Etter årevis i NAV-systemet fikk Stian jobben som kassaansvarlig hos David.

Så møtte han David.

– David, han ser deg på, han har en helt annen måte å se folk på.

– Han ser kvaliteter, og hva du kan bli god på, og hva du er god på, forteller Stian.

Stian, som slet med sosial angst, fikk tillit – og etter relativt kort tid fikk han hovedansvaret for kassa.

– Da jeg ble kassaansvarlig... Det er jo en lykkefølelse. Du har en følelse av at du at du har oppnådd noe, smiler Stian.

Og at den kundene treffer i kassa lenge har slitt med sosial angst, det vil nok færreste tro.

– Etter hvert som du blir såpass vant til jobben da, og får den tryggheten, så blir jeg verdens mest sosiale person. Da blir jeg litt i overkant preikesyk, ler Stian.

Landslaget

Rema 1000 i Torggata en nå en av de aller mest besøkte Rema-butikkene i hele landet.

– Det første året jeg husker, så oppnådde vi 14 prosent vekst. Det er brutalt mye, forteller Stian.

KAPTEINEN: De ansatte ser på kjøpmann David som sin kaptein på "landslaget". Foto: Frank Melhus/TV 2.
KAPTEINEN: De ansatte ser på kjøpmann David som sin kaptein på "landslaget". Foto: Frank Melhus/TV 2.

Stian stortrives med sine arbeidskolleger.

– Vi er jo en helt absurd gjeng, alle har sine utfordringer. Men vi backer hverandre og det gjør at de utfordringene ikke blir synlige likevel.

– For meg, så er dette blitt livet. Jeg jobber for den jobben, det er som å spille fotball, du blør for drakta. Og firma generelt er på en måte landslaget. Du jobber for landslaget. Men du jobber spesielt for kjøpmannen din, det er han som er kapteinen din, sier Stian.

– Bare det at et menneske får et ansvar, at den føler på at den mestrer noe da. Og at alle føler at de har noe å bidra med. Da tror jeg vi kan komme langt med det. Alle skal få lov til å være seg selv da, sier David.

I kveldens Vårt lille land tas seerne med inn bak kulissene i den spesielle butikken. Davids visjon inspirerer alle som jobber der.

Han trekker parallellen til personen som ga han tillit – barneskolelæreren Kathe.

– For meg så er det å være leder det samme som å være lærer.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook