Statsrådens cøliaki-kronikk setter sinnene i kok

STOR FORSKJELL: Prisinformasjon på glutenfrie produkt og sammenlignbare produkter med gluten, hentet fra MENYs nettbutikk 12.10.2018.
STOR FORSKJELL: Prisinformasjon på glutenfrie produkt og sammenlignbare produkter med gluten, hentet fra MENYs nettbutikk 12.10.2018.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) hevder at folk med cøliaki får dekket rundt tre ganger mer enn merutgiftene de har på grunn av et glutenfritt kosthold. Dette får cøliakerne til å rase.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Bare ta ett blikk på sammenligningen. Glutenfrie varer er 100 til 300 prosent dyrere, svarer kritikerne.

I statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen å kutte den årlige støtten til de med cøliaki-diagnose med over 15.000 kroner. I den forbindelse har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skrevet en kronikk, der hun hevder at cøliakere i dag ikke bare får dekket merutgiftene, de får om lag tre ganger så mye.

Dette har fått mange til å tenne på alle plugger. Blant annet Monica Lykling i Haugesund.

– Dette er bare latterlig. Når politikerne ikke forstår tall, håper jeg de forstår bedre bilder og tall i kombinasjon, sier Lykning.

De nye satsene regjeringen foreslår er basert på en rapport utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. De har gjennomført en kartlegging av ekstrautgifter knyttet til grunnstønadsordningen.

Går som en farsott

Monica Lykning satte seg ned ved PC-en og med enkle tastetrykk på matvarekjedenes nettside fant hun sammenlignbare produkter og pris.

– Her ser man klart og tydelig hvor mye dyrere det er med glutenfrie produkter. Det er snakk om både 100, 200 og 300 prosent dyrere enn vanlige produkter. Istedenfor å lene seg på SIFO-rapporten, med feilaktige tall, burde politikerne tatt seg en tur i butikken og sammenlignet priser, sier Lykling.

Hun delte sammenligningen på Norsk cøliakiforenings sider på Facebook. Og responsen lot ikke vente på seg. Til nå har posten hennes over 900 delinger.

– Latterlige tall

Hjemme hos Lykling er det sønnen på 22 år som må spise glutenfritt. Han fikk cøliaki da han var 13. Dersom han skal klare seg på mengden mat i SIFO-rapporten, kan han bare spise halvannen skive til frokost.

– Tallene i rapporten er helt latterlige. Forskerne bak rapporten kan verken ha smakt eller ha kjennskap til næringsinnholdet i glutenfri mat. Glutenfrie erstatningsprodukter er også generelt mindre næringsrik enn glutenholdig mat, sier Lykling.

Hun mener at når politikere sier at cøliakere får dekket tre ganger så mye som merutgiftene, planter de en feilaktig holdning om at cøliakere får mer enn de trenger.

Monica Lykling er oppgitt over regjeringens forslag til kutt i støtten til cøliakere.
Monica Lykling er oppgitt over regjeringens forslag til kutt i støtten til cøliakere.

– Det er mye man kan klare seg uten. Men det handler også om livskvalitet. Dersom en politiker har lyst på en hvitløksbaguett, tenker de nok ikke over hvor mye den koster. Men går du i butikken og kjøper glutenfri hvitløksbaguett, ville de nok fått bakoversveis av prisnivået. Det koster 83 kroner kiloen for vanlige hvitløksbaguetter, mens 284 kr kiloen for glutenfrie, sier hun.

– Politikerne må ta ansvar

Forsker Gun Roos, ved Statens institutt for forbruksforskning, som har vært med på å utarbeide SIFO-rapporten, sier til TV 2 at rapporten deres ikke må leses for mer enn den er.

Hun presiserer at referansebudsjettet i rapporten ikke refererer til nordmenns gjennomsnittsforbruk, men til et forbruksnivå som tillater et nøkternt, men akseptabelt liv i Norge.

Hva er cøliaki?

  • Cøliaki er en kronisk sykdom, hvor tarmtottene i tynntarmen utviskes på grunn av betennelse.Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på proteinet gluten.
  • Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Det kan også være magesmerter, vekttap og slapphet.
  • For å få en sikker diagnose gjøres en gastroskopi, hvor det tas vevsprøve fra slimhinnen i tynntarmen.
  • Barn som lider av cøliaki kan oppleve redusert vekst og slapphet.
  • Nyfødte barn med søsken eller foreldre med cøliaki, er i økt risiko for å utvikle cøliaki.
  • Cøliaki er mest utbredt i Europa og Nord-Amerika. Det antas at 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Med glutenfritt kosthold blir de aller fleste helt friske.

Kilde: Norsk helseinformatikk/Norsk Cøliakiforening

– Vårt oppdrag, på vegne av arbeids- og sosialdepartementet, var å kartlegge ekstrautgiftene personer som lever på glutenfri diett som følge av cøliaki. Vi har tydeliggjort visse forutsetninger i rapporten, blant annet at det kosthodet er basert på voksne, og ikke unge. I tillegg er det bare basert på at maten kjøpes i butikk og tilberedes hjemme, det er ikke tatt med om måltider spises på kafé eller restaurant, sier Roos.

Hun påpeker at de har levert rapporten, med de forbehold som forskerne syns var viktige.

– Vi har gjort beregningene. Det er politikerne som bruker rapporten som må ta ansvar for hvordan rapporten blir brukt, sier Roos.

– Forbruksnivå som tillater et nøkternt liv

Arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie, sier til TV 2 at folk med cøliaki fortsatt skal få støtte til merutgiftene som følge av sykdommen.

– Vi tar ikke vekk støtten, men endrer fra sats 4 til sats 1. Det gjør vi fordi forskningsrapporter viser at cøliakere i dag ikke bare får dekket merutgiftene til dyrere kosthold, de får om lag tre ganger så mye – når man legger SIFOs beregninger til grunn, sier Hauglie.

Hun understreker at pengestøtten ikke er ment å dekke utgifter til kostholdet i sin helhet, men kun merutgiftene som følge av sykdommen.

– Som statsråd må jeg forholde meg til hva forskerne kommer frem til. Den reelle årlige ekstrakostnaden til mat for en cøliaker er beregnet til 7860 kroner. Regjeringen foreslår drøyt 8000 kroner. Cøliakiforeningen har i møter med departementet sagt seg enig i at stønaden bør om lag halveres. De er med andre ord enig i at man får om lag dobbelt så mye i støtte som utgiftene skulle tilsi, sier Hauglie.

Statsråden sier at hun er fullt klar over at referansebudsjettet i SIFOs rapport ikke refererer til nordmenns gjennomsnittsforbruk, men til et forbruksnivå som tillater et nøkternt, men akseptabelt liv i Norge.

– Folk er forskjellige. Noen er svært aktive, andre ikke fullt så aktive. Noen spiser mye, andre mindre. Sånn er det for alle. Vi kan ikke ha ulike støtteordninger for hver og en, men må ha én ordning som gjelder for alle med cøliaki, sier ministeren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook