De reiser på ferie sammen hver sommer. Men i 2020 har de en pakt om å bryte tradisjonen

– Det er allerede planlagt, avslører Stefan Johansen.

Det var den første uka i Celtic. Stefan Johansen var helt ny, bodde på hotell og hadde en såkalt «player liaison» til å hjelpe seg med alle praktiske gjøremål.

Denne spillerkontakten hentet ham på hotellet om morgenen og kjørte ham tilbake etter treningen.

Etter et par dager kom Virgil van Dijk bort og tilbød seg å overta sjåførjobben. Det var starten på et nært vennskap mellom nordmannen og den storvokste nederlenderen – som har merkelappen «verdens dyreste forsvarsspiller».

– Virgil sa «bare si til ham at han ikke trenger å hente deg. Jeg kommer innom hotellet ditt hver morgen og henter deg. Bare vær klar klokka 09».

– Det tok en halvtime hver vei. Så det ble mye prat og en del middager, der konene våre også ble kjent med hverandre. Det «klikket» fra starten av, forteller Johansen.

Fotballtennis-thriller
De siste 4-5 årene har familiene van Dijk og Johansen feriert sammen hver sommer. I år gikk turen til Maldivene, der de to selvsagt hadde diverse konkurranser gående gjennom oppholdet.

– Vi hadde fotballtennis på stranda. Han ledet ganske greit før siste dag, men så slo jeg ham med ett poeng. Han fikk høre det. Han er verdt 800 millioner, så da sa jeg at jeg måtte være verdt like mye, ler Fulham-proffen.

TV 2 møtte nylig Virgil van Dijk i Liverpool, der han bryter ut i et bredt smil når han får spørsmål om sin gamle lagkamerat i Celtic.

– Stefan is «my boy»! Jeg har et veldig godt vennskap med ham. Han er en fantastisk spiller, og forhåpentligvis får han mange kamper i Fulham – i tillegg til å bli den beste kapteinen Norge noensinne har hatt, sier han.

– Det var hyggelig sagt av ham. Han har akkurat fått kapteinsbindet selv i Nederland, så vi har pratet litt om det, forteller Johansen.

En annen ting de har pratet om, er at ferietradisjonen må brytes. Det har også deres bedre halvdeler fått beskjed om. For i 2020 har de to helt andre planer enn strandliv og fotballtennis.

– Vi har sagt til dem at de heller får komme til EM for å se oss. Det er allerede planlagt, sier Norges landslagskaptein.

Et mesterskap står høyt på ønskelista hans – i så fall det første for Norge siden 2000.

Flere åpner munnen
Når han sammenligner med tida før Lars Lagerbäck ble norsk landslagssjef, ser han i hvert fall én klar forskjell i spillergruppa.

– Da jeg fikk kapteinsbindet, var jeg ganske så stolt. Samtidig pratet vi også en del om at flere må åpne munnen enn kun kapteinen. Vi skulle få en kultur i gruppa der det var flere som stakk seg fram.

– Jeg mener dette er et av områdene hvor vi har tatt størst steg. Du ser på møtene, på trening, i kamp, før kamp – det er flere høye stemmer. Det tror jeg er en viktig grunn til at vi har gjort det så bra i 2018.

– Hva er grunnen til at det at det har skjedd?

– En av grunnene, vil jeg tro, er at Lars (Lagerbäck) har etterlyst det. Når det er møte skal folk si sin mening, og vi må komme til enighet. Det er så stor takhøyde at folk får snakke uansett om du er på benken, tribunen eller banen. Jeg føler hele laget er blitt mer samlet på den måten. Folk tør å stikke hodet fram og si hva de mener.

– Kan ikke huske noe lignende

Johansen tror endringen handler om at de er en fast stamme på landslaget nå. Lagerbäck har vært opptatt av å ha en grunnstamme på 15-16 mann som er med i hver eneste tropp, og supplere troppen med formspillere og andre som utmerker seg i sine respektive klubblag.

– Det har gjort at vi er blitt veldig trygge på hverandre, i relasjonen på og utenfor banen. Jeg kan ikke huske sist det har vært så bra stemning på og utenfor banen som det har vært i det siste.

– Det er aldri noe surmuling. Ikke at det var så mye av det før heller, men det er mye mer latter og god stemning, rundt middagsbordet og på trening, sier Johansen.

Og selv om ordene «god stemning» gjerne kommer på autopilot i mange miljøer, uavhengig om det faktisk er tilfelle er ei, insisterer Johansen på at det virkelig er en endring i landslagsmiljøet nå.

– Dere kjenner meg, jeg er en ærlig fyr. Jeg ville ikke sagt det om det ikke stemte, insisterer han.

Mye fleip om målet
Men den gode stemningen var ikke lett å få øye på da Stefan Johansen scoret to mål sist det var hjemmekamp, mot Kypros i september.

I forkant hadde det vært en del spekulasjoner om Lagerbäck kom til å vrake sin kaptein, til fordel for Iver Fossum på høyrekanten.

VGs kommentator fastslo at «Lagerbäck bør vrake kapteinen sin».

Og da Stefan Johansen løp gjennom i bakrom og banket inn 1-0 i 1. omgang, svarte han med å holde seg til ørene.

– Du virket mer sint enn blid?

– Nei, jeg var glad for å score. Men som jeg sier, den feiringen der, den holder jeg for meg selv. Noen vet hva det betyr. Jeg er ferdig med det. Det blir sikkert en ny feiring neste gang, varsler kapteinen.

– Det var 5000 tilskuere på Ullevaal, og oppslutningen rundt landslaget var liten. Burde man heller vist glede og jubel over en scoring for Norge?

– Jeg kan si med en gang, den (feiringen) var ikke på noen måte rettet mot publikum. Det må ikke folk tro. Uansett om det kommer 5000 eller 25 000, setter jeg stor pris på de som tar seg tid til å komme. Det var aldri intensjonen å klage på tilskuertall. Det er det eneste jeg kan si, forklarer han.

Mot Slovenia i kveld kan det fort bli en sentral midtbaneplass for Johansen, om Sander Berge ikke blir spilleklar. Hvis ikke har han ingenting imot å fortsette på høyrekanten.

– Jeg vil aldri være noen Mbappé med den speeden der, men man kan gjøre det litt til sin egen rolle. Så lenge man har relasjoner, og har vært lenge i laget, trenger det ikke være noen enorm forskjell fra der jeg spiller i Fulham.

– Men beina gikk jo som trommestikker på 1-0-målet?

– He-he. Jeg ble overrasket over hvor fort jeg løp der! Det er blitt mye fleiping om det målet. Da jeg kom tilbake til Fulham, tror jeg det var to, tre mann som kom og sa «når i h****** ble du så rask?» Det ble lagt merke til, for å si det sånn, flirer han.