Forsker advarer mot vardebygging

ØDELEGGENDE: Forsker Henriette Linge fikk sjokk da hun ble møtt av dette synet på Lysevegens høyeste punkt. Lysevegen går mellom Lysebotn i Rogland og Sirdal i Vest-Agder.
ØDELEGGENDE: Forsker Henriette Linge fikk sjokk da hun ble møtt av dette synet på Lysevegens høyeste punkt. Lysevegen går mellom Lysebotn i Rogland og Sirdal i Vest-Agder. Foto: Henriette Linge
Forsker: – Derfor må du ikke bygge egne varder på fjellet.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange av oss har sikkert latt seg inspirere av de mange vardene i fjellheimen, og fått lyst til å bygge sin egen.

Det er imidlertid ikke sikkert like mange er klar over at dette kan bringe med seg uønskede konsekvenser for floraen, spesielt på høyfjellet.

Henriette Linge forsker på kvartærgeologi ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for Klimafoskning.

I en kronikk hos forskning.no tar hun et oppgjør med hvordan folks manglende kunnskap og respekt for naturens og vardens funksjon kan få uønskede konsekvenser.

Henriette Linge. Foto: UiB
Henriette Linge. Foto: UiB

Sjokkert over synet som møtte henne

Hun er rystet over synet som har møtt henne flere steder på feltarbeid i den norske fjellheimen. Enkelte steder på høyfjellet – særlig de som er lett tilgjengelig med bil – har det dukket opp store mengder med tilsynelatende umotiverte varder.

– I sommer så jeg store endringer på steder der jeg kommer til jevnlig, jeg la merke til hvordan tettheten av varder har økt. Spesielt på de stedene der folk bare kan gå ut av bilen og flytte på stein. Jeg kunne omtrent ikke se noe som ikke var flyttet på, og det gjorde meg sjokkert, sier Linge.

DUKKER OPP SOM PADDEHATTER: Det dukker stadig opp nye varder bak Polarinstituttet i Nordland. Foto: Henriette Linge
DUKKER OPP SOM PADDEHATTER: Det dukker stadig opp nye varder bak Polarinstituttet i Nordland. Foto: Henriette Linge

Linge forsker på hvordan landskapet endrer seg over veldig lange tidsrom. I hovedsak forsker hun på det som har skjedd de siste 2 til 3 millioner av år. Hun ser dermed på fjellet på en litt annen måte enn folk flest, siden hun er avhengig av at områdene hun skal forske på er minst mulig påvirket av menneskelig aktivitet.

– En slags selfie

Folks flytting av stein kan dermed føre til falsk vitenskapelig informasjon, og vil dessuten gjøre inngrep i naturen som det vil ta svært lang å rette opp.

– Det er så ekstremt sårbart over tregrensa og i høyfjellet. Det som naturen har brukt tusenvis av år å bygge opp. Flytter man på en stein, så vil «såret» ikke gro igjen. Det lille som finnes av vegetasjon vokser gjerne i le bak en stein. I det øyeblikket den flyttes og det tørker, da blåser det bort. Selvfølgelig er det greit at man ferdes fritt i fjellet, men når man gjør slike inngrep med vilje, så er det uheldig, forklarer hun.

Hun tror ikke folk flest tenker over at det faktisk kan være uheldig å flytte på steiner, men tror det har blitt en trend fordi folk ser at andre har satt opp varder.

– Vi har glemt hvorfor vi har varder, og så er det blitt en slags selfie, et merke eller signatur om at vi var her. Jeg tror ikke folk er klar over hva de gjør. Jeg tror folk stopper, ser alle vardene som er bygger, og så vil man gjøre det samme.

– Livsfarlig

Debatten rundt vilkårlig og umotivert vardebygging i fjellet dukker opp med jevne mellomrom. Turistforeningen har tidligere uttalt at det er uheldig at folk selv setter opp varder, og at det i verste fall kan skape livsfarlige situasjoner.

– I uvær med tett skodde og tåke i fjellet er vardene våre livsviktige. Mange turister bygger også egne varder ved siden av DNTs faste vardenett. Dette kan skape livsfarlige situasjoner dersom villvardene fører til at turfolket i uvær mister den rødmerka stien – og går seg ville i fjellet, sa markedssjef Kari Merete Horne i DNT Oslo og omegn til Nationen i 2015.

VEIVISER: Vardene med den karatkteristiske røde T-en er offisielle varder satt opp av Turistforeningen for å merke stier og ruter. Her påruten til Høgevarde hytta på Norefjell
VEIVISER: Vardene med den karatkteristiske røde T-en er offisielle varder satt opp av Turistforeningen for å merke stier og ruter. Her påruten til Høgevarde hytta på Norefjell Foto: Johansen, Erik / Scanpix

Turistforeningen bruker mye tid på å rive de ulovlige vardene og oppfordrer alle turgåere til ikke å bygge egne varder, samt å la DNTs varder få stå i fred.

De vil imidlertid ikke si nei til at folk kan få lov til å sette opp egne varder.

– Det som er viktig er at disse vardene er det verktøyet vi bruker for å vise veien, så om det blir mye «villvarding» av folk som ikke har den hensikten å ikke vise folk riktig vei til stien, så blir det jo et problem, men samtidig er det noen områder det er ufarlig at barn og barnefamilier får lage seg noen kunstverk. Folk må bruke sunn fornuft. Vi vil ikke si nei og at folk skal la alle steiner ligge, understreker Anne Mari Planke, fagsjef i friluftsliv i DNT til TV 2.

Forsker Henriette Linge mener imidlertid man bare bør la være å bygge nye varder, uavhengig av hvor man befinner seg.

– Jeg vil oppfordre folk til heller å passe på vardene som allerede er der som å være veivisere. Da er det bedre å heller ta en vanlig selfie eller to, oppfordrer hun.

Les Linges kronikk her: «La steinen ligge i fred!»

Fakta om DNTs varder

Rutene i fjellet er oftest merket med små varder. For at du skal vite at du er på en DNT-sti, er noen av vardene merket med en rød T. Den røde fargen er synlig også i tåke og gråvær. Fordelen med å bruke varder, er at vardene kan fjernes hvis stien skal legges om eller ned. I skogsområder og langs kysten er ofte vardene erstattet av en malt blå stripe på trær eller oppsatte stolper.

I fjellet er DNT-rutene merket med varder, systematisk oppstablete steiner. Mange av vardene er forsynt med en mindre rød T som en signatur, men det er selve varden som skal lede deg på rett vei og ikke T-ene. De fleste T-ene er malt på løse stein og ikke rett på fjellet, selv om det kan forekomme. Enkelte steder kan det være merket med røde ringer på trestammer eller staur.

Noen steder er det store malte T-er som en erstatning for varder, for eksempel der det ikke fins stein til vardebygging og der snøsig og skred om vinteren kan rive med seg vardene. Slike steder vil en også kunne finne permanente staker, ofte med rød ring rundt eller rød topp. Staker kan du også finne over myrpartier. Også i fjellskogen brukes det varder, men her er det mer vanlig med røde ringer eller røde T-er malt på trær.

Kilde: DNT.no

Lik Storm på Facebook