Slik kappes oljeselskapene om å fremstå som miljøvennlige

KARBONFANGST: St1 vil bekjempe klimaendringer med skogplanting. Foto: St1
KARBONFANGST: St1 vil bekjempe klimaendringer med skogplanting. Foto: St1
Selskap som driver 1400 bensinstasjoner i Norden, skal plante skog i Marokko.

Diesel er ut. For få år siden gikk 75 prosent av nybilene på diesel. I september var andelen 12,4 prosent.

Samtidig står over 30.000 nordmenn i kø for å kjøpe elbil, ifølge en oversikt fra NRK. Myndighetenes mål er at ingen skal kjøpe ny fossilbil i 2025.

Oljeselskapene er i full gang med å gire om for å tilpasse seg fremtidens trafikanter. Circle K, som i mange år solgte bensin, diesel og pølser under navnet Statoil, vil ikke lenger kalle lenger sine utsalgssteder for bensinstasjoner. Denne måneden lanserte selskapet energistasjoner.

Skal kapre elbilistene

Energistasjonene skal ha «vesentlig større kapasitet til elbiler enn biler med forbrenningsmotor», lover Circle K. Selskapets mål er å bli den foretrukne ladedestinasjonen for elbilister.

Circle K-stasjonen på Kjerlingland i Agder blir i så måte det reneste mekka for elbilister. Her blir det lademuligheter for alle:

  • 16 superchargere for Tesla
  • 5 ladepunkter fra Grønn Kontakt
  • Norges første IONITY-ladestasjon åpner i oktober

IONITY er et ladeselskap som de tyske bilgigantene BMW, Daimler, Ford og Volkswagen med Audi og Porsche står bak. Selskapet har som mål å bygge et nettverk av ladestasjoner langs hovedveier i hele Europa. Fire ladestasjoner er under bygging i Norge.

«CO2-bevisst energi»

St1 er et selskap som mange nordmenn først og fremst forbinder med litt beskjedne, ubetjente bensinstasjoner. Men finske St1 er et betydelig energiselskap.

I 2015 kjøpte St1 Shells bensinstasjoner i Norge, samt ni tankanlegg og distribusjonsnettverk. Konsernet driver 1400 St1- og Shell-stasjoner i Finland, Sverige og Norge.

Men St1 vil ikke være et gammeldags oljeselskap. Klikker du deg inn på selskapets norske nettside, møtes du av vakre naturbilder og en visjon om å være «ledende på produksjon og salg av CO2-bevisst energi».

– Vi resirkulerer allerede avfall til drivstoff, vi bruker vindkraft til å produsere elektrisitet og vi borer brønner mer enn seks kilometer ned i jorden for å høste geotermisk energi, kan selskapet fortelle.

Skog som miljøprosjekt

Det nyeste prosjektet fra St1 er skogplanting i Marokko. Sammen med Université Mohammed VI Polytechnique og gjødselselskapet OCP skal St1 forske på karbonhøsting ved hjelp av skogplanting.

Det er ikke mulig å nå togradersmålet uten karbonsluk i form av nye skoger, skriver St1 i en pressemelding, og viser til FNs klimapanel.

For YX, en annen av de store drivstoffkjedene, er det viktig å fortelle kundene at de tar avstand fra bruk av palmeolje i drivstoff. I Norge stilles det krav om innblanding av biodrivstoff. Ideen er at en fornybar komponent gjør diesel og bensin mer miljøvennlig.

Men som TV 2 tidligere har skrevet, utgjør palmeolje nesten halvparten av biodrivstoffet som omsettes i Norge. Palmeolje er beryktet fordi regnskog hugges ned for å gjøre plass til plantasjer.

Dette vil ikke YX være bekjent av, og selskapet gjør et poeng av at de ikke benytter seg av palmeolje.

– Det skal være lett for bilister å velge et mer bærekraftig og miljøvennlig drivstoff. Derfor benytter vi biodrivstoff produsert av blant annet tallolje, et avfallsprodukt fra svensk skogindustri, forteller YX på sine nettsider.

– Vil forsvinne som dinosaurene

Trond Blindheim, ekspert på markedsføring og dosent ved Høyskolen Kristiania, trekker en parallell til Equinors beslutning om å droppe Statoil-navnet.

– De tenkte kanskje at siden de hadde både «stat» og «olje» i navnet, var det ikke bra for omdømmet. Men navneskiftet var ganske tåpelig og dyrt, for oljeselskapene har ikke noe dårlig omdømme. De selger en av de største forbruksvarene i verden, og de fleste hopper på en buss eller et fly iblant uansett om du stemmer MDG eller Frp, påpeker Blindheim.

Han mener oljeselskapene later til å «pynte seg med grønne fjær», men at det har liten hensikt.

– Folk er ikke dumme. De vet hva oljeselskapene driver med, sier Blindheim, og legger til at han tipper at 80 prosent av bensinstasjonene vil forsvinne på sikt.

– Installasjoner som folk har hjemme blir antakelig hovedkilden for energi når elbilene tar mer og mer over, og dermed vil de fleste bensinstasjoner forsvinne. Noen bensinstasjoner blir sikkert til strømstasjoner, men ikke alle. De forsvinner, akkurat som dinosaurene, mener Blindheim.

– Viser at klima lønner seg

Allerede i 2016 tok Høyre-politiker Henrik Asheim til orde for å slutte å kalle bensinstasjoner for bensinstasjoner, og i stedet kalle dem energistasjoner. I et intervju med TV 2 sa Asheim at det eksisterende nettverket av bensinstasjoner bør brukes til å bygge ladestasjoner for elbiler.

Nå er han i ferd med å få rett.

– Det er veldig positivt og helt naturlig, for bensinstasjoner slik vi kjenner dem er ikke bare bensinstasjoner. Stadig flere biler går på strøm, og da er det greit å være tydelig overfor forbrukerne at de tilbyr forskjellige former for energi, sier Asheim til TV 2.

– Tror du miljøengasjementet er ektefølt, eller en nødvendighet for å fortsette å tjene penger?

– Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over selskapenes motiver, men sannheten er at hvis du har kommersielle motiver, så må du gjøre det. Klimavennlig teknologi lønner seg, og det er det forbrukerne retter seg mot.

Ønsker dyrere bensin

Asheim mener det er ideelt at det miljøvennlige er det kommersielt fornuftige.

– Det er slik vi får til et reelt grønt skifte. Ikke gjennom subsidier og reguleringer, men at det lønner seg å være miljøvennlig, sier Asheim, som i dag er Høyres finanspolitiske talsperson på Stortinget.

Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, sier at vi er på vei mot et nullutslippsamfunn der det ikke er plass til fossilbiler.

– For å komme i mål med det, trenger vi flere virkemidler enn det som ligger på bordet i dag, sier hun til TV 2.

– Hvilke virkemidler savner dere?

– Bensinen må bli betraktelig dyrere enn den er i dag. CO2-avgiften bør settes opp så man betaler for den forurensningen man faktisk skaper, sier Lundberg.

Vil doble avgiften

Naturvernforbundet mener CO2-avgiften må dobles. I dag er CO2-avgiften 1,16 kroner per liter bensin. En dobling ville altså ført til at bensinen ble en drøy krone dyrere per liter.

I tillegg tar Naturvernforbundet til orde for at veibruksavgiften for diesel må opp på bensinnivå. I dag er veibruksavgiften 3,75 kroner per liter diesel og 5,17 kroner per liter bensin. Naturvernforbundets forslag ville ført til at dieselen ble 1,42 kroner dyrere per liter.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook