Polititopp om Nygaard-saken: – Hemmelighold ødela politiets muligheter til å komme seg videre

To siktede personer har iransk bakgrunn og er tilknyttet Libanon.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag opplyste Kripos at de har siktet flere personer for drapsforsøket på William Nygaard i Dagaliveien i Oslo i 1993.

– De siktede er utenlandske statsborgere som ikke oppholder seg i Norge, skriver Kripos i en pressemelding.

Drapsforsøket skjedde etter at Aschehoug forlag, med Nygaard som forlagssjef, hadde gitt ut boken «Sataniske vers» av Salman Rushdie, noe som førte til trusler mot Nygaard.​

– Gode nyheter

– Dette er gode nyheter, sier forfatteren Salman Rushdie om siktelsene i William Nygaard-saken.

– Man kan håpe at det nå endelig blir gjort fremskritt i denne 25 år gamle saken, heter det i en skriftlig uttalelse fra Rushdie til NTB.

– Jeg vet ikke hvorfor navnene og nasjonalitetene til de siktede personene er blitt holdt tilbake. Det er ingen tvil om at dette vil kunne endre seg nå som det gjøres fremskritt, heter det videre.

Kripos sier at det er først og fremst TV 2-dokumentaren «Blodsporene fra Dagaliveien», laget av journalisten Odd Isungset, som har ført til utvikling i saken.

– Det resulterte i at Riksadvokaten i juli 2009 ga Kripos i oppdrag å sluttføre etterforskningen, og embetet uttalte i den forbindelse at handlingen fremstår som et angrep på grunnleggende samfunnsverdier. Oslo statsadvokatembeter er fortsatt ansvarlig på statsadvokatnivå.

– Siden 2009 er det gjort nye etterforskningsskritt som supplerer resultatet av de tidligere undersøkelsene. Det samlede resultatet av etterforskningen gir ingen holdepunkter for at drapsforsøket var motivert av andre forhold enn Nygaards rolle som utgiver av boken Sataniske vers i april 1989, opplyser Kripos.

– Som en hemmelig operasjon

Finn Abrahamsen, tidligere leder av Voldsavsnittet Oslo, sier at norsk politi før Nygaard-saken hadde svært lite erfaring med lignende saker.

– Vi hadde jo det på Lillehammer i sin tid, på 1970-tallet. Utover det har det ikke vært mye av dette slaget. Det har vært veldig krevende, og det har noe med at det kan knyttes utlendinger til denne saken. Det har naturligvis gjort denne saken veldig vanskelig, sier Abrahamsen til TV 2.

Han mener at mangelen på kunnskap kombinert med hemmelighetskremmeri førte etterforskningen i stampe. Den tidligere polititoppen mener hemmeligholdet ødela politiets muligheter til å komme seg videre i etterforskningen.

– Jeg overtok i 1994, og det ble nær sagt behandlet som en hemmelig operasjon. Jeg som var avdelingsleder, hadde ikke peiling på hva som foregikk, sier Abrahamsen til TV 2.

I desember 1994 var det et iskaldt forhold mellom Iran og Norge. Drapstruslene mot nordmenn som hadde hatt befatning med Salman Rushdie-boken «Sataniske vers», sto ved lag, understreket Irans nye chargé d'affaires i Norge, Javad Kajouyan Fini i et møte med Utenriksdepartementet.

– Forholdet mellom Norge og Iran er iskaldt, sa statssekretær Jan Egeland da opplysningene ble gjort offentlig kjent.

I april 1995 avsluttet Oslo-politiet etterforskningen i Nygaard-saken. De hadde ikke vært i kontakt med Tokyo-politiet, som fortsatt etterforsket drapet på den japanske oversetteren Hitori Igarashi. Igarashi ble i juli 1991 stukket i hjel av en ukjent gjerningsmann på sin arbeidsplass, Tsukuba-universitetet. Han ble funnet død med seks knivstikk i halsen, ansiktet og hendene.

– Oslo-politiet skal ikke uten videre få Kripos’ støtte i å henlegge Nygaard-saken, sa Kripos-sjef Arne Huuse i mai 1995.

Kripos-sjefen lovet at saken ville bli undergitt en reell granskning. I april 1996 ble det kjent at Oslo-politiet trappet opp etterforskningen av drapsforsøket mot Nygaard etter at Kripos hadde påpekt spor som må etterforskes nærmere.

Etterforskningsleder Leif A. Lier, kriminalsjef Truls Fyhn, Per Jarle Hellevik og politimester Willy Haugli på en pressekonferanse.
Etterforskningsleder Leif A. Lier, kriminalsjef Truls Fyhn, Per Jarle Hellevik og politimester Willy Haugli på en pressekonferanse. Foto: Næss, Rune Petter/NTB scanpix

Bekreftet fatwa-sporet i 1998

Det var først i oktober 1998, måneden etter at Iran opphevet fatwaen mot Salman Rushdie, at Oslo-politiet for første gang bekreftet at fatwaen var hovedsporet:

– Teorier og spor knyttet til fatwaen, og Nygaards rolle som utgiver av «Sataniske vers», har hele tiden stått sentralt i etterforskningen, het det i et skriv fra Oslo politidistrikt.

– Jeg avleverte to etterforskere innimellom, og det lå på visepolitimesterplan. Hva de drev med, vet jeg faktisk ikke. Vi kunne ikke operere, sette inn ressurser eller planlegge noe som helst med denne saken. Den lå nærmest død. Det var helt uvanlig. Jeg har aldri verken før eller siden opplevd noe tilsvarende, sier den tidligere polititoppen Finn Abrahamsen.

– Vi har undret oss veldig på hvorfor dette skjedde. Vi hadde diskusjoner internt, og lurte fælt på om dette kunne ha vært noe politisk, sier Abrahamsen.​

Tidligere etterforskningsleder Leif A. Lier sier at selv om norsk politi kunne lite om internasjonale politiske forhold, påvirket ikke det etterforskningen.

Forfatter Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under den tradisjonelle hagefesten til Aschehougs forlag.
Forfatter Salman Rushdie og forlagsdirektør William Nygaard under den tradisjonelle hagefesten til Aschehougs forlag. Foto: Holm, Morten/NTB scanpix

– Vi må være ærlige og si at det var ingen av oss som kunne noenting om den internasjonale politiske situasjonen, med Iran. I 1993 var det ikke snakk om at vi etterforsket med henblikk på Iran eller andre land i det hele tatt. Vi visste ikke bedre om hva som skjedde på dette området, men det hadde ingenting med etterforskningen å gjøre. For etterforskingen dreide seg om å gå bredt ut, sier Lier.

Utstedte fatwa i 1989

Selv om politiet gjorde en rekke funn, klarte de aldri å oppklare saken. Politiet har fått kritikk for manglende oppklaring, og at de ikke fokuserte nok på at drapsforsøket kunne ha noe å gjøre med bokutgivelsen.

14. februar 1989 utlyste ayatolla Khomeini en fatwa i form av en dødsdom, både mot forfatteren, oversetterne og forleggerne. Fatwaen ble kringkastet på Radio Teheran:

– Jeg sier til verdens stolte muslimer at forfatteren av boken «Sataniske vers», som er i strid med islam, profeten og Koranen, og alle de som er innblandet i utgivelsen av den, er dømt til døden. Jeg ber alle muslimer om å drepe dem, uansett hvor de finner dem.

I 1989 demonstrerte muslimer i Oslo mot at Salman Rushdies bok «Sataniske vers» skulle gis ut på norsk.
I 1989 demonstrerte muslimer i Oslo mot at Salman Rushdies bok «Sataniske vers» skulle gis ut på norsk. Foto: Holmberg, Bjørn-Owe/NTB scanpix

Utgivelsen av «Sataniske vers» førte til reaksjoner i mange land, også i Oslo var det hissige demonstrasjoner. Det ble spekulert i om politiets manglende suksess i etterforskningen hadde politiske årsaker, at Norge ikke ville legge seg ut med Iran.

Iran og Libanon

Nå tyder mye på at det er en iransk mann blant de siktede.

– Jeg er kjent med at det er utenlandske statsborgere som er siktet nå. Hvem det er, tenker jeg å overlate til Kripos å fortelle, sier NRK-journalist Odd Isungset.

Etter det TV 2 kjenner til, peker sporene i retning av Iran. Den ene skal ha iransk bakgrunn, mens den andre har tilknytning til Libanon. Kripos vil ikke si om disse to siktede er internasjonalt etterlyst, og heller ikke om de vet hvor de to siktede befinner seg.

Det var Dagbladet som var først ut med å melde at to personer som tilhører et fundamentalistisk miljø er siktet. Ifølge NRK hadde mannen med tilknytning til Libanon tilhold i Norge i 1993.

Et av sporene som Oslo-politiet etterforsket, stammet fra en tysk etterforskning av drapene på fire iransk-kurdiske opposisjonelle i restauranten Mykonos i 1992.

I mars 1996 utstedte Tyskland en arrestordre på Irans etterretningssjef for drapene på fire kurdere på restauranten i Berlin. En iraner og fire libanesere sto tiltalt for drapene, men tyske myndigheter hadde mistanke om at den iranske etterretningstjenesten og dens leder, Ali Fallahiyan, sto bak angrepet.

Etterforskningen hadde avdekket at en av de dømte hadde hatt kontakter i Norge, deriblant en libaneser Oslo-politiet kjente fra Nygaard-saken. Tre norske tjenestemenn reiste til Tyskland for å få innsyn i etterforskningen.

I en notisbok som tilhørte en av de dømte i Mykonos-saken, sto navnet og telefonnummeret til en person som var svært lik politiets tegning av en mulig gjerningsmann.