nikolai (18) føler seg diskriminert:
– Regelverket kan tvinge unge folk tilbake i skapet
Nikolai Krohne er 18 år og homofil. Han ønsker gjerne å gi blod, men er fortvilet over forskjellsbehandlingen mellom heterofile og homofile.
Situasjonen i Norge i dag er at homofile menn i et fast forhold ikke er kvalifiserte som blodgivere.
Menn som ikke er i faste parforhold må vente i ett år etter siste sexpartner før de kan gi blod. Dette ble vedtatt av Helsedirektoratet 1. april 2017.
Situasjonen for de heterofile er imidlertid en helt annen.
En mann og en kvinne som er i et fast forhold står helt fritt til å gi blod – så lenge de er friske. Er man ikke et fast forhold, må man vente i seks måneder etter siste sexpartner før man kan gi blod.
– Kraftig diskriminerende
Det er denne forskjellsbehandlingen 18 år gamle Nikolai nå reagerer på.
Saken ble først omtalt i en kronikk i Aftenposten.
– Det er kraftig diskriminerende, og spiller på fordommer som kom med HIV-epidemien på 80-tallet, sier Krohne til TV 2.
Noe av det første 18-åringen gjorde da han ble myndig, var å ringe til blodbanken. Han hadde lenge hatt et ønske om å gi blod. Nikolai dro på en obligatorisk legetime, men beskjeden legen ga ham, var han ikke forberedt på i det hele tatt.
Her får blodgiverne vite når de redder et liv
– Da jeg fikk vite at forskjellene mellom heterofile og homofile var så store, ble jeg helt slått i bakken, forteller Krohne.
– Hvordan påvirker dette regelverket deg som ung homofil?
– Vi føler at vi lever i et likestilt samfunn, men regler som dette motbeviser det. Hvis jeg hadde vært en 14 år gammel gutt, hadde jeg kanskje gått tilbake i skapet. Man føler man blir satt utenfor normalen, sier 18-åringen til TV 2.
Krohne sier det er en selvfølge med en karantene på et halvt år, om man ikke er i et fast forhold.
Han forstår imidlertid ikke hvorfor homofile må vente dobbelt så lenge, og at han blir nektet å gi blod den dagen han kommer i et fast forhold.
– Det skal egentlig være en trygghet å ha fast kjæreste, man da blir jeg plutselig nektet å gi blod. Det eneste argumentet jeg ser de kommer med, er at homofile er mer utro enn heterofile, og at det derfor er større sjanse for sykdommer selv om vi har fast partner. Det bygger på et fordomsamfunn jeg ikke ønsker i Norge i dag, sier 18-åringen.
– Mye større sjanse for smitte
Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Ingeborg Hagerup-Jenssen, sier det viktigste når det kommer til blodgiving er at det skal være sikkert for de som mottar blodet.
– Vi har laget en rekke kriterier, og utelukker på gruppenivå. Menn som har sex med menn er én av disse gruppene. Det er fordi sjansen for HIV-smitte er veldig mye større i disse gruppene, sier Hagerup-Jenssen til TV 2.
Ifølge statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI) ble 47 heterofile personer smittet av HIV, mens de var bosatt i Norge i 2017. Blant menn som hadde sex med menn, ble det påvist 88 tilfeller.
– Er dette regelverket rettferdig?
– Du kan aldri vite helt sikkert hva partneren din gjør, og vi kan ikke garantere at en heterofil partner i fast forhold ikke blir smittet. Men vi følger statistikken, derav dette regelverket, forklarer Hagerup-Jenssen i Helsedirektoratet.
Hun sier at de ofte blir møtt med argumenter om at de «bare kan teste blodet».
– Ingen tester er 100 prosent sikre, og selv om man tester er det altså en risiko for at testen ikke gir rett svar, sier Hagerup-Jenssen.
– Det var grensesprengende i den norske debatten om HIV og AIDS
18 år gamle Nikolai føler han blir diskriminert av Helse-Norge, og at homofile blir satt i bås. Ingeborg Hagerup-Jenssen påpeker at det ikke er en menneskerett å gi blod, og at det blir for komplisert å ha en individuell vurdering av alle som ønsker å gi blod.
– Jeg skjønner at han tar dette personlig. Det går ikke på seksuell orientering, men på statistisk gruppenivå. Så lenge vi har nok blod i Norge, vil vi holde på de reglene man mener er tryggest, sier Hagerup-Jenssen.
