Kavanaugh godkjent i Senatet – blir ny høyesterettsdommer

Senatet har med knapp margin godkjent Brett Kavanaugh (53) som ny dommer i USAs høyesterett.

Brett Kavanaugh har fått stemmene han trengte for å bli godkjent som ny høyesterettighetsdommer i USA. Foto: AP/AFP
Brett Kavanaugh har fått stemmene han trengte for å bli godkjent som ny høyesterettighetsdommer i USA. Foto: AP/AFP

President Donald Trump innkasserer en stor politisk seier idet senatorene setter punktum for den kaotiske kampen om Kavanaughs kandidatur.

– Jeg applauderer og gratulerer Sentatet med en fantastisk beslutning, jubler Trump på Twitter.

– En av grunnene til at jeg liker ham er at ingen har like gullende ren fortid som ham. Han er en fantastisk person og jeg er beæret over å ha nominert ham, sa Trump til reportere om bord på Air Force One etter godkjenningen var et faktum.

Han sa videre at han var hundre prosent sikker på at Christine Ford navnga feil mann som forgrep seg på henne under en fest i 1982.

Tatt i ed

Kavanaugh ble tatt i ed som den 114. høyesterettsdommeren i USA under en privat seremoni i høyesterettsbygningen i Washington lørdag.

Hylende demonstranter samlet seg utenfor høyesterettsbygningen, men ble holdt på avstand av et stort sikkerhetsoppbud.

Den korte seremonien ble fullført og satte dermed strek for en av de mest omstridte høyesterettsnominasjonene i landets nyere historie.

– Truer mange rettigheter

USAs ni høyesterettsdommere utnevnes på livstid, og med Kavanaugh vil landets øverste domstol kunne få et høyrekonservativt flertall i flere tiår fremover.

– Bekreftelsen av Kavanaugh flytter Høyesterett langt til høyre. Det setter kvinners abortrettigheter, borgerrettigheter, miljøtiltak og arbeidsrettigheter i fare. Det kan også hindre innføring av våpenrestriksjoner og truer retten til å holde presidenten ansvarlig for sine handlinger, skriver senator Dianne Feinstein i en uttalelse.

Sent fredag kveld bekreftet de siste ubesluttsomme senatorene at de vil stemme ja. Samtidig vedtok et flertall å begrense debatten i forkant av den endelige avstemningen lørdag.

50 stemte «ja» og 48 stemte «nei» til å godkjenne Kavanaugh som høyeserettighetsdommer lørdag kveld.

Alle unntatt én av demokratenes 49 senatorer stemte nei. Blant republikanernes 51 senatorer var det også bare én avhopper. Kavanaugh ble dermed godkjent med hårfin margin, tross anklager om seksuelle overgrep og økende kritikk av hans temperament.

Sterk splittelse

Demokrater og progressive har vært ytterst skeptisk til Kavanaugh helt siden Trump nominerte ham i sommer. Med republikansk flertall i Senatet var det likevel ventet at Trumps nominasjon ville gå gjennom uten større problemer.

Men for tre uker siden, da en psykologiprofessor sto fram og anklaget Kavanaugh for overgrep, ble dommernes framtid brått høyst uviss.

Siden har den bitre prosessen vært preget av kaos og sterk splittelse mellom demokrater og republikanere. Millioner satt klistret til TV-skjermene da Christine Blasey Ford i en åpen senatshøring fortalte at Kavanaugh forsøkte å voldta henne da de var tenåringer.

Reaksjonene var også sterke da Kavanaugh samme dag leverte et rasende og følelsesladd forsvar der han benektet alle anklager og kom med harde beskyldninger mot Demokratene.

– Skam, skam, skam!

Hylende demonstranter i Senatet brøt inn med tilrop under den endelige avstemningen om å godkjenne Brett Kavanaugh som ny høyesterettsdommer.

Aktivistene som befant seg i galleriet i senatssalen, startet protesten allerede under den korte debatten i forkant av avstemningen.

– Skam, skam skam! ropte flere personer som ikke kunne sees på TV-skjermene.

De ble tatt hånd om etter tur, før avstemningen kunne begynne. Men også mens senatorene avga sine stemmer, kom nye tilrop.

Visepresident Mike Pence beordret sikkerhetsvaktene om å gjenopprette orden før avstemningen fortsatte.

En FBI-gransking av overgrepsanklagene ble iverksatt sist fredag, og da den hemmeligstemplede rapporten var klar denne uka, fastslo Republikanerne at den frikjenner Kavanaugh.

«Stor dag for Amerika»

For Demokratene, som kjempet innbitt for å stanse Kavanaugh, er forfremmelsen å regne som et demoraliserende nederlag.

For Trump og Republikanerne er det en kjærkommen triumf bare få uker før mellomvalget i november, der kontrollen over begge Kongressens kamre står på spill.

– En stor dag for Amerika! tvitret Trump lørdag morgen.

Selv om slaget syntes tapt allerede fredag kveld, troppet demokratiske senatorer opp i en nesten tom senatssal natt til lørdag for å hudflette Kavanaugh fra talerstolen. De sa at Kavanaugh vil presse høyesterett mot høyre og advarte om kjennelser som er lydhøre overfor Trump.

Knallhard valgkamp

Kavanaugh mangler rettferdighetssans, temperament og ærlighet til å bli høyesterettsdommer, hevder demokratene. Etter nederlaget henvendte de seg spesielt til kvinnelige velgere.

– Republikanerne sier: Deres stemmer teller bare ikke, sa senator Patty Murray.

– Deres opplevelser, traumer, smerte, hjertesorg og sinne – ingenting av det betyr noe. Deres budskap er: Vi må ikke lytte. Vi må ikke bry oss. Sett dere ned og ti stille, sa demokraten.

Samtidig holdt flere hundre demonstranter stand på plenen utenfor senatsbygningen og ropte slagord mot Kavanaugh, og protestene fortsatte lørdag. En lang rekke motstandere av Kavanaugh, inkludert kvinner som har vært ofre for seksuelle overgrep, har den siste uka konfrontert senatorene i korridorene med krav om å stemme imot.

Jurister protesterer

Fredag rykket den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) ut og ba Senatet avvise Kavanaugh.

– I vår 40 år lange historie har vi aldri tatt stilling for eller imot en høyesterettskandidat. Vi går til dette ekstraordinære skrittet fordi troverdige overgrepsanklager er rettet mot Kavanaugh, skriver HRW-sjef Nicole Austin-Hillery i et brev til Senatet.

Hele 2400 amerikanske jussprofessorer og førsteamanuenser har fra før signert et opprop med kraftig kritikk av Kavanaughs opptreden under den berømte senatshøringen.

(©NTB/TV 2)