SJOKK: For Wenche Michelsen ble det et sjokk da hun fikk vite ta broren hadde reist til Syria.
SJOKK: For Wenche Michelsen ble det et sjokk da hun fikk vite ta broren hadde reist til Syria. Foto: Frank Melhus/TV 2

Wenches storebror tok et valg som rystet familien: – Jeg brast ut i gråt

Da Kristian Michelsen fra Verdal dro til Syria, slo det ned som en bombe i familien.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det at han tok det valget som han tok, det kom som et sjokk på meg, sier søsteren Wenche Michelsen (28).

Kristian Michelsen fra Verdal er den norske konvertitten som har oppholdt seg lengst i IS-kontrollert område og kommet tilbake til Norge i live. I de 18 månedene storebroren var i Syria, hadde Wenche Michelsen utstrakt kommunikasjon med han via Messenger.

I programmet «Vårt lille land» snakker hun og faren for første gang offentlig.

Se programmet på TV 2 i kveld klokken 22.15 eller allerede nå på TV 2 Sumo

Hæ?

Da faren ringte henne for å fortelle om storebrorens valg rett før jul i 2014, var Wenche Michelsen helt uforberedt.

– Jeg hørte at pappa slet med å få ordene ut. Det var nesten litt som at han ikke ville si det, at han ikke ville at det skulle være sant, forteller Wenche.

Faren fortalte at storebroren hadde kjøpt en enveis-billett til Tyrkia – og at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) trodde at planen var å ta seg videre til Syria for å slutte seg til IS.

Et par fra Levanger som hadde introdusert Kristian for islam hadde reist tidligere, og PST mente at det var sannsynlig at han hadde reist etter.

Wenche slet med å ta inn det faren fortalte i telefonen:

– Hæ? Hæ? Jeg forstår ikke, si det en gang til.

Pappa gjentok.

– Nei, nei, sa jeg. Det her stemmer ikke.

Kristian Michelsen har sett hele programmet. Se hva broren sier nederst i saken.

Første melding

Wenche sender nærmest umiddelbart den første meldingen til storebroren.

«Hei Kristian. Æ veit itj korr du e, eller ka du gjør. Æ savne dæ og vil gjærn ha dæ hjem igjen. Kjæm du tebake? Evt når?»

Men hun fikk ikke noe svar.

– Det tok nesten 3 uker før jeg fikk den første meldingen av han.

«Æ har det bra. Dåkk trøng itj å bekymer dåkk. Æ e der æ vil vårrå.»

– Da tenkte jeg at; Okei, han er i Tyrkia. Han er på sydenferie i Tyrkia.

Men da jeg sjekket geotag på den meldingen som jeg fikk, da så jeg at han var ... i Syria, forteller Wenche.

– Det var vel egentlig da det virkelig gikk opp for meg, at det faktisk var det valget han hadde tatt.

Ikke lenge etter får Wenche denne meldingen fra Kristian:

«Æ e ISIS æ nu å det e æ stolt av.»

– Jeg tror jeg bare brast ut i gråt. Jeg følte at jeg hadde mistet han og at han hadde mistet seg selv.

Wenche var klar over at storebroren hadde konvertert og at han hadde vært opptatt av islam i en periode. Men at han skulle reise til Syria for å bli en del av IS, det hadde hun aldri drømt om.

– Han pratet aldri om ... om islam på den måten.

Jihad

Meldingene hun nå får fra storebroren skremmer henne.

«Æ konverterte te islam for ei stund tebake å e her fordi et kalifat nu å leve under sharia lovan.»

«Det e obligatorisk for en muslim å kom hit.»

«Æ jær jihad da.. Kjæmpe mot dæm som drepe muslima..»

– Jihad liksom. Det var vanskelig å se for seg min storebror i den settingen der.

På nyhetene på TV og aviser kan hun lese og høre om det som foregår i Syria.

– Jeg hører halshugging, jeg hører bombing, jeg leser om voldsom brutal tortur. Jeg fryktet jo at han var en av de mennene som stod bak og prøvde å rettferdiggjøre de vonde handlingene der, sier Wenche.

Pappa Frank Robert Michelsen holdt seg unna både aviser og tv i denne perioden.

– Jeg prøvde å ikke se nyheter. For jeg tenkte: Enn om han ... enn om han holder på noe sånt, forteller Frank Robert Michelsen.

Skikkelig sint

Meldingene Wenche sender til storebroren i Tyrkia i denne perioden bærer preg av at hun er opprørt.

«Vanskelig for mæ å forstå dette Kristian! Æ syns d e ufattelig at du e der du e.»

«De e terror og brutale krigshandlinga som ikke høre heim nånn plass!»

«Dæm har faen ikke rett te å ta andres liv på den måten!»

SENDTE BILDE: Kristian Michelsen sendte dette bildet av seg selv fra Syria
SENDTE BILDE: Kristian Michelsen sendte dette bildet av seg selv fra Syria Foto: Privat

– Jeg kjente mange ganger at jeg ble sint, skikkelig sint, sier hun.

Svarene fra storebroren er at hun har misforstått - og at hun er farget av det han kaller propaganda mot muslimer og IS i vestlige medier.

«Æ orskit å diskuter med dæ.»

«De e berre propaganda.»

«Æ ha itj drept nånn»

I meldingene til Wenche forteller Kristian at årsaken til at han reiste til Syria er at han vil hjelpe lokalbefolkningen mot overgrep fra president Assad og hans regime.

«Æ for hit faktisk ferr å jølp folk.»

«Æ har itj drept nånn.»

«Siste dagan har æ grivvi bomberom te kvinnfølk å unga....»

– Når man ikke vet noen ting så ... så bare frykter man det verste og håper på det beste, sier Wenche.

Omsorgsfull

For Wenche var det vanskelig å se for seg at den storebroren hun så opp til da hun var liten jente nå har blitt en del av det FN omtaler som "verdens verste terrororganisasjon”.

Den storebroren hun husker fra barndommen var noe helt annet.

– Slik som jeg husker Kristian fra jeg var liten så var han veldig omsorgsfull. Han hadde alltid et blikk på meg og passet på meg.

MINNER: Wenche husker en trygg og god storebror fra oppveksten.
MINNER: Wenche husker en trygg og god storebror fra oppveksten. Foto: Privat

Da Wenche vokste opp, bodde Kristian mest hos sin biologiske mor. Men i de periodene han bodde hos dem, delte de søsknene to soverom.

For en fire år gammel jente som ofte fikk mareritt om natten var det godt å ha en storebror å søke trøst hos.

– Da var han en trygg storebror som bare passet på at jeg sov godt, smiler hun.

– Det er veldig trygt, det minnet jeg har av han fra vi var små. Og det er litt sårt å tenke på det fordi jeg føler jo på en måte at den storebroren man en gang hadde er borte.

Problemer

Utover i oppveksten merket familien at Kristian hadde en del problemer.

– Jeg skjønte at han hadde problemer allerede fra han var femten, seksten år, sier pappa Frank Robert.

Kristian slet på skolen. Han hadde vanskelig for å holde på en jobb. Det var psykiske problemer og problemer med rus.

– Han stengte seg inne, og ble innesluttet, preget av sosial angst, og sånne ting, forteller faren.

– I perioder så opplevde jeg han ganske paranoid. Han sa ofte at folk var ute etter han. Han har jo uttalt det at han tror han ble overvåket, sier Wenche.

Storebroren pratet også mye om Illuminati og svart magi.

– Så da det med islam kom inn i bildet så var det ikke noe sånn der: «Oi, religion!»

– Det var litt mer sånn: «Å ja, enda et tema.»

Brorens interesse for Islam bekymret ikke Wenche. Tvert imot tenkte hun at religion kunne være med på å hjelpe han med de problemene han hadde.

Innlagt på psykiatrisk avdeling

Kristian hadde i perioder et anstrengt forhold til familien. I månedene rett før han reiste til Syria hadde han ikke kontakt med noen andre familiemedlemmer. Det var derfor ingen av dem som den gang var klar over at han hadde vært innlagt på psykiatrisk avdeling ved Levanger sykehus i en kort periode før han reiste.

STILLE: Det var så stille i huset i tiden etter at storebroren hadde reist til Syria, husker Wenche.
STILLE: Det var så stille i huset i tiden etter at storebroren hadde reist til Syria, husker Wenche. Foto: Frank Melhus/TV 2

– Sånn som jeg forstår det, så skriver han seg selv ut. Så drar han hjem og tar det mest nødvendige han trenger, tar toget til Værnes, og et fly til Tyrkia, forteller pappa Frank Robert Michelsen.

Wenche husker stillheten i hjemmet i Verdal på denne tiden. Det var mange tanker, men vanskelig å snakke om det alle tenkte på.

– Det var vanskelig for oss å prate om det, sier hun.

– Jeg tror at hvis jeg hadde snakket med pappa om det, så hadde det blitt for mye for han.

– For å være far, eller søster for så vidt, til noen som tar et sånt valg. Jeg tror ikke det går an å ikke klandre seg selv.

Endrer seg

Så, etter at Kristian har vært i Syria noen måneder, merker familien at meldingene han sender endrer karakter.

Kristian skriver:

«Det va ein fyr her som lurt på koffor æ itj hadd kappa hue av foreldran mine fordi dæm itj va muslima. Einn å sei nå sånt.»

«Æ villa egentli ikke nokka ondt med det. Villa berre kjæmp mot onskapen.»

«Herregud ka har æ jort.»

– Det å få slike meldinger. Jeg vet ikke om det høres rart ut, men for meg så er det veldig godt, sier Wenche.

– Da ser jeg de gode sidene ved min storebror. De som gjør at jeg aldri klarer å gi han opp.

Død?

Men så går det tre måneder uten at Wenche får en eneste melding fra storebroren.

– Det var helt stille. Jeg tenkte: «Kanskje han ikke svarer meg fordi han er død. Får jeg noen gang vite det, hvis han dør?»

Når Kristian omsider tar kontakt igjen er det tydelig at han ønsker å forlate det krigsherjede Syria og komme hjem. Men han frykter tydelig at det kan bli både vanskelig og farlig.

«De e veldig fale å prøv på denne nu.»

«Men æ e villig te å risiker livet ferr å kom mæ hæm nu.»

«Dåkk e verdt forsøket. Eneste ønsket æ har e at æ får sjå dokk ijenn.»

Etter halvannet år i Syria krysser Wenches storebror grensen til Tyrkia hvor han blir arrestert og senere utlevert til Norge.

Viktig vitne

I to rettsinstanser har meldingene Wenche og Kristian sendte til hverandre i løpet av tiden han oppholdt seg i Syria blitt brukt som bevis, og Wenche har vært et av PSTs viktigste vitner.

– Jeg vet jo at den informasjonen jeg har gitt til PST er store deler av grunnlaget for at han har fått den straffen han har fått i dag da. Men jeg føler jo helt ærlig at det hadde vært feil av meg ikke å gjøre det. Han har jo tatt sine valg, sier Wenche.

Borgarting lagmannsrett mener det er bevist at Kristian har vært en del av terror-organisasjonen IS. Men at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at han deltok i militære aksjoner eller hadde til hensikt å skape alvorlig frykt i Syria.

– Det at han ikke er dømt for det, det at det ikke bevist, og det at han nekter fullstendig på alle sånne handlinger - det er jo selvfølgelig en enorm lettelse å få lov til å kunne tro på det, sier hun.

I FENGSEL: Wenche håper at de to søsknene skal finne tilbake til hverandre igjen.
I FENGSEL: Wenche håper at de to søsknene skal finne tilbake til hverandre igjen. Foto: Frank Melhus/TV 2

Håp for framtiden

– For framtiden så håper jeg at han kan være en del av livet mitt. Han er broren min, og han er en av de personene som jeg ikke klarer å slutte å være glad i.

– Jeg håper at jeg får tilbake storebroren min.

Kristian Michelsen soner nå en dom på syv år og tre måneders fengsel.

Han har sett «Vårt lille land»-programmet i fengselet sammen med sin advokat Elisabeth Myhre før publisering.

Myhre opplyser at dommen fra Borgarting lagmannsrett er anket til Høyesterett, og at dommen mot hennes klient derfor ikke er rettskraftig.

Myhre viderebringer følgende kommentarer til programmet fra Kristian Michelsen:

Kristian er veldig lei seg for det han har utsatt familien for. Han forteller at det aldri har vært hans ønske eller intensjon å sette dem i en vanskelig situasjon.

Hans reise til Syria desember 2014 var i stor grad motivert av et ønske om å forlate en meget vanskelig livssituasjon her i Norge. Preget av bildene fra borgerkrigen i Syria, hvor sivilbefolkningen ble utsatt for alvorlige krigsforbrytelser av sin president, valgte han å reise til Syria. Han har hele tiden formidlet at han reiste med et ønske om å hjelpe. Dessverre hadde reisen en destinasjon større enn hva han selv klarte å se omfanget av den gang.

Han er klar på at han tok et dumt valg. Et valg som har hatt store konsekvenser for de han er glad i, samt for ham selv.

Han har hele tiden formidlet at han raskt etter ankomst i Syria innså at reisen var en tabbe. Ekstremisme er ikke holdninger han deler og terror som virkemiddel har han hele tiden, også fra Syria, tatt sterk avstand fra. Han forsøkte derfor over lengre tid og komme seg hjem. Med livet som innsats klarte han til slutt å ta seg ut av landet.

Kristian påpeker at de videoklipp som benyttes under dette programmet på ingen måte er representative for hans opphold i Syria. Som påpekt i programmet fant ikke lagmannsretten at han hadde vært del av noen kamper i Syria. Lagmannsretten fant det heller ikke bevist at han hadde til hensikt å skape alvorlig frykt i den syriske befolkningen.

Hva angår dommen, så er denne påanket. Kristian har hele tiden erkjent å ha oppholdt seg på kalifatets område. Dog har han fremhevet at han ikke innså hva han reiste til.

Han er ikke enig i alle beskrivelser som gis av han i programmet, men han har forståelse for at hans søster og far har et behov for å formidle sine subjektive historier.