Dette kjennetegner gjerningspersonene

DØMT: Paco Dan Danielsen, Stig Millehaugen, Viggo Kristiansen og Julio Kopseng, er alle dømt til lovens strengeste straff. Kopseng er den eneste av disse som ikke er dømt for drap. Foto: NTB Scanpix / TV 2 / Privat
DØMT: Paco Dan Danielsen, Stig Millehaugen, Viggo Kristiansen og Julio Kopseng, er alle dømt til lovens strengeste straff. Kopseng er den eneste av disse som ikke er dømt for drap. Foto: NTB Scanpix / TV 2 / Privat
Hvem er de som begår de mest alvorlige kriminaliteten? Forskerne mener det ikke er hvem som helst som blir dømt til lovens strengeste straff.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forvaring er en tidsubestemt straff, og idømmes i saker der det er høy risiko for nye lovbrudd og der tidsbegrenset straff ikke er nok til å verne samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet.

Les saken: Disse ble dømt lovens strengeste straff.

TV 2 har snakket med psykologspesialist og forsker Pål Grøndahl og voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk om hva det er som kjennetegner de som blir dømt til lovens strengeste straff.

Barndom

Begge forskerne er enige om at mye starter i barndommen.

– Dårlige oppvekstvilkår i form av vold, overgrep og omsorgssvikt har ofte sammenheng med senere lovbrudd. Det må likevel understrekes at de færreste med en dårlig barndom, blir kriminelle, sier Grøndahl.

Også Bjørnebekk fremholder barndommen som essensiell om vi skal forstå dem som begår den mest alvorlige kriminaliteten.

– Det som ofte preger dem er at det har vært mye kaos i oppveksten, for eksempel mange flyttinger og traumatiske opplevelser. Samtidig som disse ytre faktorene er til stede, har de som begår den mest alvorlige kriminaliteten også noen indre risikofaktorer som gjør at de utvikler seg til å bli kriminelle, sier hun.

Bjørnebekk trekker blant annet fram Anders Behring Breivik som et eksempel på dette.

– Her har du en person som har utviklet seg i farlig retning. Det har vært risikofaktorer opp gjennom hele oppveksten som det ikke er blitt grepet fatt i, sier hun.

Eskalerer

En dårlig barndom gjør imidlertid ikke i seg selv noen til kriminell.

– De må også ofte ha disse indre risikofaktorene, sier Bjørnebekk.

Grøndahl understreker at det er forskjell på de som begår seksuallovbrudd og de som begår drap.

– Om det er noe felles her så er det at enkelte har en lengre kriminell karrière bak seg hvor lovbruddene har eskalert i antall og/eller alvorlighet, sier han.

Mens et drap ofte er en engangshendelse, blir seksualforbryterne som blir dømt til de strengeste straffene ofte dømt for flere lovbrudd.

– Kan hvem som helst begå alvorlig kriminalitet?

– Nei, det er nok ikke tilfeldig. Jeg vil anta at det er de med den mest alvorlige kriminaliteten i kombinasjon med gjentatte kriminelle handlinger som vil måtte tilfredsstilles for å idømme maksimalt av forvaring, sier Grøndahl.

Også Bjørnebekk understreker at svært alvorlig kriminalitet sjeldent blir begått av noen for første gang.

– Så og si alle drapsmenn har begått kriminalitet tidligere, ofte vold, sier hun.

Personlighetstrekk

Ifølge ekspertene er det i tillegg til risikofaktorer, ofte flere personlighetstrekk som går igjen.

For det første er de fleste menn.

– Kvinner har ofte andre buffere mot å utvikle seg i denne retningen, blant annet mer empati, og de er ofte heller ikke like fysisk sterke. Kvinner utfører i større grad vold som ikke er fatal, sier Bjørnebekk til TV 2.

Er det noen personlighetstrekk som går igjen?

– En del vil ha klare symptomer på dyssosial personlighetsforstyrrelse med psykopatiske trekk. Det er mange som begår kriminalitet i ungdomstiden, men det er kun et lite segment som fortsetter utover dette, sier Grøndahl.

Han sier de fleste vil sosialiseres, få partner, jobb, hus og bil, og at de vil legge fra seg det kriminelle handlingsmønsteret.

– Du har enten de som er psykopatiske, som planlegger og er beregnende. Så har du de som ikke er psykopatiske og er med impulsive, sier Bjørnebekk.

Mulig å forhindre?

Begge mener også det er noen ting samfunnet kan gjøre for å forhindre enkelte lovbrudd.

– Man må komme tidlig inn, både når det gjelder indre og ytre risiko, å gå inn med egnede behandlingsformer. Det krever spesialister, vi har blant annet gode programmer i Norge, som dreier seg som å få familier til å fungere godt sammen, et godt samspill med foreldrene kan beskytte barnet, sier Bjørnebekk.

Grøndahl mener noen individer alltid vil representere en risiko for vold og kriminalitet mot andre.

– Men gode barnehager, skole, helsevesen, barnevern og en fortsatt rehabiliteringstanke for innsatte i fengsler er uhyre viktig i forebyggingsarbeidet knyttet til alvorlig kriminalitet, sier Grøndahl.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook