Anniken (56) fikk Alzheimer som 53-åring: – Det har vært et helvete

God Morgen Norge (TV 2): Anniken velger å være åpen om forandringene og utfordringene sammen med datteren Christine (36) og sønnen Sigurd (21).
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For Anniken Annexstad (56) ble livet snudd på hodet da hun fikk Alzheimers sykdom i en alder av 53 år.

Sønnen Sigurd var selv bare 18 år da moren fikk diagnosen. Han merket likevel symptomene allerede fra 12-års alderen.

– Da hun fikk diagnosen tenkte jeg «åja, det er det det har vært», forteller han.

– Verden stod stille

Sigurd antar han gikk i 6. klasse da symptomene begynte.

– Det kunne være hun glemte det hvis jeg skulle ha venner på overnattingsbesøk. Da ble hun kanskje sint fordi jeg hadde en kompis på besøk, sier Sigurd.

Før Anniken ble diagnostisert med Alzheimer var hun mye syk, og derfor mye medisinert. Familien trodde lenge det var kombinasjonen av medisiner som gjorde at hun oppførte seg på den måten hun gjorde.

– Til en viss grad var det en lettelse, men verden stod stille da hun fikk diagnosen, forteller Sigurd.

Problem med kommunikasjon

Det er tre år siden Anniken fikk diagnosen. Tilstanden forandres fra dag til dag, men nå har hun hatt en god uke.

– Jeg har det veldig bra nå, men det er bare tilfeldig. Jeg klarer ikke helt å snakke. I Nord-Norge pleier vi å si at man er «kjeftsterk». Jeg var det før, men det er jeg ikke lenger, sier Anniken.

Et av symptomene på Alzheimer er problemer med kommunikasjonen. Anniken opplever at hun vet hva hun vil si, men at det ikke kommer ut på riktig måte.

I dag har 77.000 nordmenn demens, og antallet vil dobles fram mot 2040. Når sykdommen slår til, pleier familien å gi Anniken kallenavnet «Alzi».

– Det ble sånn at jeg rett og slett begynte å lure på hvor Anniken var. Er det meg det?, forteller Anniken.

Opplever dobbeltsyn

Det er ikke bare kommunikasjonen som hemmes av diagnosen. Anniken opplever også dobbeltsyn, hallusinasjoner, og problemer med hverdagslige oppgaver.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle begynne eller hvordan jeg skulle slutte når jeg lagde eggerøre. Til slutt klarte jeg ikke det ikke lenger, sier Anniken.

I disse dager har Nasjonalforeningen for folkehelsen sin årlige innsamlingsaksjon. Denne gangen går pengene til forskning på demens. For Sigurd har det vært til stor hjelp å snakke med Demenslinjen.

– De gir ekstremt god støtte. Når mamma har det som verst, når hun sitter der og universet nærmest har forlatt henne, da hjelper det å prate om det, forteller han.

Hjelper å være åpen

For mange kan sykdommen Alzheimer være skambelagt og vanskelig å snakke om. For familien Annexstad har det hjulpet å prate åpent om diagnosen.

– Det er fantastisk at hun kan snakke om det, sier datteren Christine og legger til:

– For oss har det ikke vært noen skam i det hele tatt, men masse sorg. Dette er mammaen min, den største i verden.

Hun forteller at mye av hverdagen går til å organisere hjemmetjeneste, vedlikeholde hus og håndtere byråkratiet som skal hjelpe moren. Da kan det være vanskelig å få plass til rollen som datter og sønn.

– Man tøffer seg opp for hverdagen, men man går rundt og brister. Annenhver uke knekker jeg sammen, forteller Christine.

De to barna har lagt opp til at moren skal bo hjemme så lenge hun kan. De bor begge i samme nabolag, og sørger for hjelp til moren.

– Hun er veldig tydelig på at det ikke er vår rolle. Men hvem sin rolle er det da?

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook