Norske Martin (21) er allergisk mot kulde

KULDE: Landskapet til venstre er et kjent syn for nordmenn. For Martin er det et skrekkscenario.
KULDE: Landskapet til venstre er et kjent syn for nordmenn. For Martin er det et skrekkscenario. Foto: Alastair Grant / AP Photo / Privat
For noen er det skjebnesvangert å bli født i ett av verdens mest nordliggende land. Martins intoleranse mot kulde har gjort ham hjemmeværende.

– Vi lever i et kaldt land, og det er mange tusen som opplever dette. De fleste reaksjoner kan være milde, men hos noen få kan det oppstå livstruende reaksjoner, sier helsefaglig rådgiver i Norges astma- og allergiforbund Anna Bistrup til TV 2.

For enkelte kan reaksjonene være kortvarige, men for Martin Alexander Ellingsen Rystad (21) er det annerledes.

Han var en aktiv gutt helt til han en dag i niende klasse ble rød i huden og kjente det klødde i hele kroppen. Det var på den ukentlige innebandy-treningen, og laget jogget utendørs.

Han slo det fra seg, og antok det var en vanlig reaksjon på trening utendørs.

Det ble imidlertid bare verre.

– I første klasse på videregående tok det helt av. Da fikk jeg plutselig store hevelser og pustevansker, uten at jeg forstod hva som var årsaken, forteller Martin.

– Ser ut som en sviske

21-åringen begynte på idrettslinjen på en videregående skole i Fredrikstad. Etter flere reaksjoner måtte han bytte linje.

– Jeg ble sjokkert og helt satt ut. Jeg tok kontakt med hudspesialist veldig fort og han skjønte ingenting. Det var veldig spesielt, sier han.

ELVEBLEST: Utslett og hovenhet som dette er eksempler på plagene Martin opplever. Foto: Colourbox
ELVEBLEST: Utslett og hovenhet som dette er eksempler på plagene Martin opplever. Foto: Colourbox

Til tross for at han enda ikke hadde noen diagnose, ble han tilbudt taxi til skolen av fylkeskommunen mens han gikk på videregående. I tillegg måtte han bære en EpiPen uansett hvor han var, noe han fortsatt må i dag.

Det er ingen garanti for at tilstanden noensinne vil forsvinne.

– Det er litt som om en som har nøttallergi skal spise en pose peanøtter. Det blir et allergisk sjokk rett og slett. Jeg hovner opp, klør og ser ut som en sviske, forteller Martin.

Besvimte

Martin fortsatte skolegangen, og fikk etterhvert en lærlingplass. Martin var lærling som feier på en brannstasjon, og hadde alltid drømt å bli brannmann. En vinterdag i 2015 skulle det forandre seg.

– Jeg skulle ta bussen til lærlingplassen da jeg kjente at det begynte å klø. Så begynte jeg å bli rød og litt hoven, forteller Martin.

Bussen kom, men denne dagen lot han den kjøre forbi. Pustevanskene hadde begynt, og han skjønte at det var om å gjøre å komme seg hjem.

– Jeg begynte å jogge hjem, selv om jeg har fått beskjed om at å løpe er noe av det verste jeg kan gjøre. Det tar omtrent to minutter å løpe hjem, men i hodet mitt tok det fem sekunder.

Hentet av ambulanse

Martin husker lite fra den dagen. Da han kom hjem hadde fortsatt ikke moren dratt på jobb, og var vitne til at sønnen besvimte da han kom inn døra.

Katja Ellingsen, moren til Martin, var på vei ut døra da sønnen kom springende inn.

– Han sa: «Mamma, jeg er så dårlig». Da så jeg at han satt helt livløs i sofaen, forteller hun.

Moren kunne ikke finne noe puls hos sønnen, og ambulansen kom kjapt til stedet. Tilfeldigvis var det åpning av sykehuset samme dag, og Martin ble kjørt til legevakten.

I ettertid har han hatt alvorlige anfall med sykehusinnleggelse.

«Kuldeurticaria»

Det skulle gå enda et år før legene forstod hva som feilet Martin. I 2016 fikk han diagnosen kuldeurticaria. Det er en type kuldeintoleranse som blant annet vises ved elveblest, og forverres ved temperaturendringer.

MANGE RAMMES: Anna Bistrup forteller at mange rammes av kuldeintoleranse, men i ulik grad. Foto: NAAF
MANGE RAMMES: Anna Bistrup forteller at mange rammes av kuldeintoleranse, men i ulik grad. Foto: NAAF

– Man har ikke gode tall på hvor mange som rammes av dette, fordi mange aldri oppsøker lege, opplyser Anna Bistrup.

Hun forteller at det egentlig ikke er en allergi, men heller en intoleranse, da immunsystemet ikke er involvert på samme måte som ved allergi.

Men ofte behandler man kuldeurticaria med de samme medikamentene som ved allergi. Det kan blant annet være med allergitabletter og kløestillende kremer.

– Hvis man får et kuldesjokk, som er en alvorlig reaksjon, så er det samme behandling som ved et allergisk sjokk. Uten behandling kan det oppstå sirkulasjonsvikt og kvelningsfare, sier Bistrup.

Skole i utlandet

Sykdommen var ikke forenelig med å være lærling, og Martin måtte slutte på skolen. Nå bor han hjemme, etter et opphold som arbeidstaker på Gran Canaria. Klimaet på den sørlige øyen var en tydelig forbedring fra Norge.

– Jeg har fått tilbud fra NAV om Ung Ufør, men jeg vil få meg en utdannelse og klare meg selv. Det er dessverre ikke forenelig med å bo i Norge, sier han.

Nå har han søkt skole på Gran Canaria for å fullføre videregående. Martin kom inn på skolen i august, og venter nå på godkjenning fra Lånekassen for å begynne skolegangen.

Lånekassen opplyser til TV 2 at de ikke har tall på hvor mange som får støtte til videregående opplæring i utlandet grunnet sykdom.

– Jeg håper de kan få en egen saksbehandler i slike saker, så ingen med intoleranse mot kulde blir tvunget til å bo i Norge på det kaldeste, sier Martin.

Helsefaglig rådgiver Bistrup forteller at den viktigste behandlingen mot kuldeurticaria er å unngå store temperaturforandringer og kulde. For Martin betyr det å være innendørs.

– Årets sommer var helt magisk. Nå gjør jeg ingenting, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook