Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Raudåta, calanus finnmarchius, er knapt synlig. Den lille hoppekrepsen er bare 2-3 millimeter lang, men den er det aller viktigste elementet i økosystemet langs norskekysten.

Raudåta er den arten som legger selve grunnlaget for de store fiskeriene i Norge, sier professor Stig Falk-Petersen ved universitetet i Tromsø og seniorforsker ved Akvaplan Niva.

Det siste tiåret er det investert flere titalls millioner norske forskningskroner i mer kunnskap om den lille åtas utbredelse og betydning som føde for fiskeyngel. Blant annet gjennom prosjektet Sea Patches, der man har konsentrert mye oppmerksomhet om den lille knallrøde åta.

– Det er det viktigste leddet som fører til at alt som produseres i havet, fra planter overføres til noe som vi kan høste, sier forsker ved UiT og prosjektleder i Sea Patches, Sünnje Linnea Basedow til TV2.

Supersverm synlig fra verdensrommet

På fjorårets tokt i Lofoten og langs Nordlands-kysten fjor tok forskerne for første gang i bruk ubemannede fartøy fylt av instrumenter som kan lese det meste under havoverflaten.

– De instrumentene som man før trengte et stort fartøy for å frakte rundt på ulike tokt, kan man nå sette på et stort surfebrett. Det gir oss helt nye muligheter til innsyn og kunnskap ned til 30-40 meter under overflaten, sier Stig Falk-Petersen.

På toktet for to år siden ble det fra dekket på forskningsskipet Helmer Hanssen observert et rødlig skjær i overflaten på Lofothavet. Det var raudåte i vårblomstring. En supersverm så stor at forskerne ville teste ut om den kraftige rødfargen kunne gjøre åta synlig fra verdensrommet.

I vår ble de første satellittbildene fra Lofoten-området og Nordlandskysten tatt. Bildene dokumenterte at utbredelsen av raudåta var enorm.

– Vi ble kjempeglad da vi fikk lastet ned de første bildene, for det var jo en stor risiko som vi tok med det prosjektet, forteller prosjektleder Basedow.

Raudåta dominerer i biomassen

Raudåta kan i enkelte områder på kysten utgjøre hele 90 prosent av den totale biomasse, og bestanden anslås å variere fra 100 til 400 millioner tonn. Samtidsinformasjon fra ubemannede fartøyer, og satellittdata vil gi forskerne mer eksakt viten om den lille hoppekrepsens bevegelser og utbredelse.

– Dette gir jo et bilde som er mye bedre enn alt som vi har hatt tidligere, og som viser fordelingen av raudåte og andre plankton i havet, sier hun.

Falk-Petersen har deltatt flere forskningstokt, og har også ledet et prosjekt i Rijpfjorden på Svalbard der nettopp åte har vært forskerfokus.

– Hva om vi ikke hadde raudåta?

– Da hadde vi ikke hatt noen fiskerier, verken i Lofoten eller andre plasser i Norge.