Her inne kan de finne svaret på det 23 år gamle Birgitte Tengs-mysteriet

Innsbruck/Stavanger (TV 2): Nye DNA-analyser kan gi svar på hvem som drepte Birgitte Tengs i 1995, mener ekspert. Samtidig bekrefter politiet at de nå etterforsker helt ferske tips i saken.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste ukene har Norges første true crime-serie rullet over TV-skjermene. Siden første episode av «Hvem drepte Birgitte?» har politiet registrert 64 nye tips i den uoppklarte drapssaken.

Se «Hvem drepte Birgitte Tengs?» på TV 2 Sumo

– En god del av tipsene baserer seg på opplysninger som politiet var kjent med tidligere og som ikke har ført frem, men noen av tipsene har ført til at vi har satt i gang etterforskning, sier politiadvokat i Sør-Vest politidistrikt, Lars Ole Berge.

– Hva handler de interessante tipsene om?

– Det er stor variasjon, og jeg ønsker ikke å kommentere disse i detalj, men jeg kan si at de knytter seg til ulike hendelser, personer eller andre detaljer som muligens kan settes i sammenheng med saken, sier Berge.

Politiadvokat Lars Ole Berge leder etterforskningen av Birgitte Tengs-saken fra politihuset i Stavanger. (Foto: Steinar Figved)
Politiadvokat Lars Ole Berge leder etterforskningen av Birgitte Tengs-saken fra politihuset i Stavanger. (Foto: Steinar Figved)

Les også: Dette er Birgitte-saken.

Kan svaret ligge i Østerrike?

Natt til 6. Mai var Birgitte Tengs fra Karmøy på vei fra Kopervik sentrum til sitt hjem på Sund, cirka fem kilometer unna. Hun ble sett i gågata ved midnatt, men siden er det ingen sikre observasjoner av den 17 år gamle jenta.

Ved halv ti-tiden om morgenen ble hun funnet voldtatt og drept på en sti like ved huset sitt.

Birgittes jevngamle fetter ble tiltalt, men frikjent i lagmannsretten. Ingen andre har vært pågrepet, siktet eller tiltalt i saken.

Det har gått to år siden Kripos sin Cold Case-gruppe anbefalte politiet å etterforske saken på nytt. De pekte blant annet på at politiet ikke hadde gjort grundige nok undersøkelser av såkalte moduskandidater. Det vil si personer som har vist vilje og evne til å begå grove vold- og seksuallovbrudd tidligere.

Drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs er en av de mest omtalte sakene i norsk kriminalhistorie.
Drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs er en av de mest omtalte sakene i norsk kriminalhistorie. Foto: Privat

Politiet i Stavanger har det siste året gjort nye undersøkelser av et titalls moduskandidater, men dette har ikke ledet politiet til personen som drepte Birgitte.

Nå kan mye stå og falle på nye tekniske undersøkelser som gjøres i utlandet.

Politiet har ikke ønsket å opplyse om hvor prøvene er sendt, men flere uavhengige kilder opplyser til TV 2 at disse gjennomføres ved rettsmedisinsk institutt i Innsbruck i Østerrike.

– Ingenting står uprøvd

Flere moduskandidater har nylig avgitt DNA-prøver til politiet. Forhåpentligvis kan disse testes mot tekniske funn som ble gjort på åstedet i 1995.

Politiadvokat Lars Ole Berge forteller at de har sendt inn store mengder biologisk materiale til analyse.

Det gjelder også materiale som aldri tidligere har vært testet.

– Vi lar ingenting stå uprøvd i denne saken. Derfor har vi valgt å sende inn alt materiale som vi mener har potensiale til å lede til oppklaring, sier han.

Testene er kostbare og det brukes moderne teknologi i jakten på svar.

– Men likevel vil det være usikkerhet knyttet til om resultatene vil føre til oppklaring. Vi har ingen garantier, sier Berge.

Det er usikkert til når prøvesvarene vil foreligge, men det er antydet at det vil komme resultater i løpet av høsten. Politiet vil ikke kommentere hvorfor man ikke kan tidfeste når prøvesvarene er klare.

– Er dere avhengig av et gjennombrudd?

– Jeg vil ikke gå så langt, men det vil være svært viktig. Det kan vi ikke underslå, sier Berge.

Han varsler at politiet vil gjøre opp status etter at resultatene foreligger.

Tror på oppklaring

Politiet og Birgittes familie har imidlertid gode grunner til å håpe på svar. Det mener DNA-ekspert Ragne Kristin Farmen. Hun forteller at utviklingen innen DNA-teknologi har vært rivende de siste 20-årene. Før var man avhengig av forholdsvis store mengder biologisk materiale for å utarbeide en DNA-profil.

Slik er det ikke lenger.

– Man kan få fullverdige DNA-profiler fra en hudcelle som er lagt igjen i et fingeravtrykk på en overflate, sier Farmen.

Mye tyder på at det oppsto kamp mellom Birgitte Tengs og drapsmannen. Ifølge DNA-eksperten er det i slike situasjoner så godt som umulig ikke å legge igjen større eller mindre biologisk materiale, for eksempel fiber fra klær, hudceller, hår eller kroppsvæsker.

Farmen forteller også at det nå er lettere å finne små mengder mannlig DNA blant store mengder kvinnelig DNA.

– Det er mulig å finne nåla i høystakken, sier Farmen, som mener at avskraping under neglene til Birgitte er et naturlig sted å begynne jakten på DNA-treff.

Løste drap fra 1993

Farmen forteller at tilsvarende Cold Case-saker i andre land har blitt oppklart med ny teknologi. Et eksempel er drapet på 18 år gamle Stephen Lawrence i London i 1993. Det skjedde etter at man fant en blodflekk på størrelse med et knappenålshode på et jakkeslag.

Men selv om mulighetene for treff er til stede, er det også flere utfordringer dersom teknikerne får resultater. Mannlige DNA-funn kan skyldes oversmitte fra etterforskere eller andre som befant seg på åstedet.

Et annet kriterium er at materialet må ha blitt oppbevart på en forsvarlig måte. Det vil si i tørre omgivelser og utenfor sollys.

– Materialet fra Birgitte-saken har såvidt meg bekjent blitt oppbevart blitt oppbevart på en forsvarlig måte, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook