mistet sexlysten etter brystkreft:

Når Marits (46) mann ville holde rundt henne, måtte hun si nei

To av tre brystkreftrammede har problemer i sexlivet etter at de er friskmeldt, viser nye tall fra Kreftforeningen. For Marit har sexlivet blitt totalforandret etter kreften.

For fire år siden kjente Marit Lund (46) fra Hurdal en hard, liten klump i det ene brystet. Mens hun sto i dusjen en morgen, strøk fingrene over noe ukjent.

Klumpen var ikke større enn en ert, men Marit var aldri i tvil:

– Jeg kjente den kulen, og jeg var helt sikker på at det var kreft. Det var bare noe som sa meg at dette ikke skulle være der, forteller hun.

Etter 16 tøffe cellegiftkurer og fjerning av det ene brystet, ble Marit erklært kreftfri i begynnelsen av 2015.

Familie og venner feiret henne med blomster og sjampanje, og Marit var klar for å legge den krevende kampen bak seg.

– Jeg tenkte at da jeg var ferdig med cellegiftbehandlingene, da var jeg frisk. Men det ble ikke slik jeg hadde tenkt meg i det hele tatt, sier hun.​

Utfordring med sex

For trettheten og utmattelsen Marit hadde kjent gjennom cellegiftkurene, forsvant ikke etter friskmeldingen. Selv enkelt husarbeid førte til at hun måtte tilbringe resten av dagen på sofaen.

Fatigue, som er den vanligste seneffekten etter kreft, gjorde at hverdagen ble totalforandret. Det ble også synlig i sexlivet til Marit og mannen.

KREFTFRI: Marit feiret den dagen hun gjennomgikk siste cellegiftkur. Men flere år etterpå har hun fortsatt store senskader knyttet til brystkreften. Foto: Privat
KREFTFRI: Marit feiret den dagen hun gjennomgikk siste cellegiftkur. Men flere år etterpå har hun fortsatt store senskader knyttet til brystkreften. Foto: Privat

– Det var vanskelig å få til fysisk. Slimhinnene ble tørre, og lysten var jo ikke tilstede i det hele tatt, forteller hun åpenhjertig.

I tillegg hadde kroppen forandret seg mye på månedene med cellegift og operasjoner. Det påvirket naturlig nok selvfølelsen.

– Jeg skvatt når jeg så speilbildet mitt på badet om morgenene. Inni hodet mitt så jeg ut som jeg gjør i dag, men speilbildet viste et ansikt tjukt og rundt av kortison, jeg manglet en pupp og var skallet, sier hun.

Problemene ble en utfordring i parforholdet til Marit og mannen. I tillegg til samleie, ble også annen fysisk intimitet krevende, på grunn av Marits smerter i kroppen etter en rekke operasjoner.

– Han ville gjerne holde rundt meg, men det var veldig fysisk vondt for meg. Det er jo sårt. Det er vondt for meg å avvise, og det er vondt for ham, som prøver å være kjærlig, forteller Marit.

70 prosent

Ifølge en fersk undersøkelse fra Kreftforeningen, opplever to av tre kvinner utfordringer i seksual- og følelseslivet etter brystkreftbehandling. Dèt, og andre seneffekter, er tema for årets Rosa Sløyfe-aksjon, som sparkes i gang 1. oktober.

Over 1.700 tidligere brystkreftpasienter er spurt om senskader de opplever etter behandling. En tredjedel opplyser at de har senskader.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. Foto: Katrine Lunke

– Senskaden kan oppleves som veldig hemmende. Det kan være smertefullt, og du kan egentlig oppleve at du slettes ikke er frisk, selv om du er frisk av kreften, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, til TV 2.

– Så mye som 70 prosent sier at de har fått mindre sexlyst etter å ha blitt frisk av kreften, sier Ryel.

Undersøkelsen viser også at svært få, bare fem prosent, tar opp problemene med fastlegen sin.

– Vi må våge å si det

Randi Gjessing er kreftsykepleier og spesialist i sexologisk rådgiving, og jobber ved urologisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus).

– Den vanligste problemstillingen er nedsatt eller fraværende sexlyst. Kvinnen kan bekymre seg over hvordan dette går ut over parforholdet. «Vil mannen min fortsatt ha meg selv om jeg ikke har lyst på sex?». For single kvinner er det tanker som, «er jeg attraktiv som har hatt brystkreft?», forteller hun.

Gjessing mener at informasjonen fra helsevesenet om seneffekter knyttet til sex, ikke er god nok. Hun tror helsepersonell kan vegre seg for å slå fast overfor pasienter at livet vil forandre seg etter kreften.

– Men jeg tror vi må våge å si at livet blir faktisk ikke blir helt som før, sier hun.

Randi Gjessing mener helsevesenet må våge å prate mer om senskader. Foto: Lovise Gangnes/TV 2
Randi Gjessing mener helsevesenet må våge å prate mer om senskader. Foto: Lovise Gangnes/TV 2

– Jeg opplever at kvinner ikke får god nok informasjon om hva som kan forventes, og således blir utfordringene enda større.

– Partner trekker seg unna

Problemene i sexlivet kan også påvirke parforhold. Noen partnere kan bli utålmodige på å gjenoppta sexlivet etter behandling, mens andre er mer tilbakeholdne.

– Jeg ser også ofte at partner trekker seg litt unna intimitet med kvinner for å ikke «trenge seg på», sier Gjessing.

– Dette er ment som å være hensynsfull, men kan oppfattes av kvinnen som hun ikke er attraktiv lenger. Kvinnen kan unngå nærhet, av frykt for å bli tolket som «nå vil jeg ha sex». På denne måten blir misforståelser årsak til mindre intimitet og nærhet, fortsetter hun.

Gjessing holder flere foredrag og kurs for dem som sliter med å få sexlivet til å fungere etter kreft. Dette benyttet Marit og mannen seg av, med god effekt.

– Vi lærte oss å prate sammen og være åpne. Det hjalp oss mye. Også fant vi nye måter å vise intimitet på, som for eksempel å holde hverandre i hånda. Det ble vår måte å holde rundt hverandre på, sier hun.

Etterlyser mer åpenhet

For Marit kom problemene med intimitet og sex som en stor overraskelse. Hun opplevde at leger og helsepersonell ikke forberedte henne godt nok på hva som ventet etter friskmeldingen.

BEHANDLING: Marit gikk gjennom 16 tøffe cellegiftkurer før hun ble kreftfri. Foto: Privat
BEHANDLING: Marit gikk gjennom 16 tøffe cellegiftkurer før hun ble kreftfri. Foto: Privat

– Jeg skjønner at de ikke skal svartmale det, for det er tøft nok det du skal gjennom med cellegiftkurer. Men jeg skulle ønske jeg hadde litt informasjon om hva som kunne skje, sier hun.

Nå håper hun åpenheten kan føre til at færre føler seg alene i en slik situasjon, og at tabuene rundt sexliv og kreft blir mindre.

– Da jeg ble syk, så visste jeg ingenting om det. Det var ikke i tankene mine at sexlivet mitt ville bli forandret. Jeg føler at jeg ville strevd litt mindre, dersom jeg hadde visst, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook