TILFELDIG: Her, ved risten på anlegget, fant Arnfinn Furuvald naboens bankkort i avløpsvannet som kommer inn til anlegget.
TILFELDIG: Her, ved risten på anlegget, fant Arnfinn Furuvald naboens bankkort i avløpsvannet som kommer inn til anlegget. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2

Dette kaster nordmenn i do:

Arnfinn fant naboens bankkort på Norges største renseanlegg

Kniver, leketøy, verktøy, mobiltelefoner og golfballer. De ansatte ved Norges største renseanlegg finner utrolige ting i avløpsvannet fra de tusen hjem.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bæsj, tiss og dopapir. Dette er de eneste tingene som skal havne i do, har vi lært.

Men vi nordmenn er virkelig flinke til å synde.

Det beviser et besøk på Norges største renseanlegg, VEAS-anlegget, som ligger på Bjerkås i Asker utenfor Oslo.

Anlegget er et interkommunalt samarbeid og renser alt avløpsvann fra Oslo, Asker og Bærum kommune, samt noe fra Røyken og Nesodden. Administrerende direktør, Ragnhild Borchgrevink, forteller at rundt 620.000 personer dekkes av anlegget.

– Men belastningen er enda høyere, blant annet på grunn av industri og pendlere som kommer inn. Vi snakker om 750.000 personekvivalenter, sier hun. ​

Leker og golfballer

Blant gjenstandene operatører ved anlegget har funnet i avløpsvannet er fjernkontroller, leketøy, kniver, verktøy, og et stort parti med golfballer. I tillegg har de funnet store presenninger og stokker.

– Hvordan i alle dager kommer det seg ned i kloakken?

– Ja si det, det lurer vi også på. Antakeligvis kommer det inn via overvannet fra kommunene, sier senior prosjektleder ved VEAS' strategi- og utviklingsavdeling, Hilde Johansen.

SKATTER: Hva har disse tingene til felles? Alt er funnet i avløpsvannet på VEAS-anlegget på Bjerkås. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2
SKATTER: Hva har disse tingene til felles? Alt er funnet i avløpsvannet på VEAS-anlegget på Bjerkås. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2

Mye av kommunenes rørsystemer består nemlig av felles rørledninger for avløp og overvann. Derfor får anlegget på Bjerkås ekstra mye å gjøre når det regner.

Kommer det mer vann enn systemet klarer å håndtere, ledes overskuddet ut i fjorden ved Lysaker. Det fungerer som en sikkerhetsventil for at anlegget ikke skal oversvømmes.

– Det kan for eksempel skje hvis det er styrtregn, for da blir tunnelen full. Det blir som en plugg av vann, en bølge som går gjennom tunnelen, forteller Ragnhild Borchgrevink.

Fant naboens bankkort

Et av de mest utrolige funnene på anlegget er det nok prosessoperatør Arnfinn Furuvald som står for.

En gang fant han et bankkort. Det i seg selv er ikke så oppsiktsvekkende, for bankkort og førerkort er gjengangere på rista.

Men det var ikke et hvilket som helst bankkort Arnfinn fant. Det tilhørte nemlig hans egen nabo.

– Jeg syntes at bildet så litt kjent ut, og da jeg så nærmere på det var det datteren til naboen min, forteller Arnfinn.

– Vi finner de mest utrolige ting her, legger han til.

SØPPEL: Våtservietter og en mengde annet rask blir hentet opp fra avløpsvannet. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2
SØPPEL: Våtservietter og en mengde annet rask blir hentet opp fra avløpsvannet. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2

Enorme mengder avløpsvann

Hvor utrolig funnet til Arnfinn Furuvald faktisk var, får man forståelse for når man ser hvor store mengder avløpsvann VEAS-anlegget håndterer.

En tunnel på 3,5 diameter fører kloakk og avløpsvann fra Oslo og inn til anlegget. Maksmengden som tunnelen håndterer er rundt 15.000 liter per sekund, mens anlegget kan ta seg av 11 til 12.000 liter per sekund.

I typiske ferietider, som i påsken, fellesferien og høstferien, er det lavere belastning. I sommer, med usedvanlig tørt klima og mindre folk i hovedstadsområdet, ble det for eksempel i gjennomsnitt behandlet i overkant av 2000 liter per sekund.

– Der er jo Oslo ganske unik som hovedstad, for alle reiser vekk i feriene, og det kommer ikke så mye turister hit. Det merker vi veldig godt her på anlegget, forteller Hilde Johansen.

I tillegg merker anlegget forskjell på sesongene. I julen havner for eksempel ekstra mye fett i avløpet.

– Det er ikke bare dumt for oss på anlegget, det er også dumt for dem der hjemme siden det tetter rørene, påpeker Hilde.

RENSES: Hilde Johansen viser hvordan vannet ser ut etter å ha gått gjennom flere av stegene i renseprosessen. Men det er fortsatt ikke helt ferdig. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2
RENSES: Hilde Johansen viser hvordan vannet ser ut etter å ha gått gjennom flere av stegene i renseprosessen. Men det er fortsatt ikke helt ferdig. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2

Kort prosess

Anlegget startet opp i 1982, og siden den gang har det gått dag ut og dag inn, 24 timer i døgnet, året rundt. Og det jobber effektivt.

Systemet er kanskje enormt, men prosessen går fort. Fra undertegnede trekker ned i do hjemme på badet i Oslo, tar det under en arbeidsdag – omlag syv timer – før det samme vannet er ferdigrenset og slippes ut i Oslofjorden.

Avløpsvannet bruker omlag fire timer på sin reise gjennom tunnelen. Deretter tar det tre timer fra vannet kommer inn til anlegget på Bjerkås, til det er ferdig renset.

– Først er det rister som tar ut grove ting vi ikke vil ha i do, så er det en prosess hvor vil tilsetter kjemikalier for å felle stoffer og til slutt er det biologisk rensing, forteller Ragnhild Borchgrevink.

Jordprodukt og biogass

Under den biologiske rensingen legges det til rette for at bakteriene i vannet kan gjøre sin del av jobben.

– De liker nitrogen og fosfor, så de spiser det og så dør de og danner slam. Så har vi det slammet oppi enorme tanker hvor det råtner, og så dannes det biogass og et jordprodukt som vi sender til landbruket, forteller Hilde Johansen.​

Slik bringes næringsstoffer tilbake til kretsløpet. Biogassen brukes i dag til å produsere strøm og varme til anlegget. Ragnhild Borchgrevink forteller at de på sikt ønsker å bli mer enn et renseanlegg, at de stadig jobber med å utnytte ressurser på best mulig måte.

– I 2040 skal ikke VEAS slippe ut noen uønskede stoffer over hodet, kun rent vann og gjødsel uten tungmetaller, mikroplast og andre skadelige stoffer, sier hun og legger til:

– I fremtiden dyrker vi kanskje alger og produserer byggeplater av slam, for å nevne noe.

Det enorme VEAS-anlegget ligger i fjellet.
VEAS-anlegget ligger i fjellet og er stort.
VEAS-anlegget ligger i fjellet og er stort.
STORT: VEAS-anlegget ligger inne i fjellet og har plass til at lastebiler kan kjøre inn i gangene. Foto: Silje Lunde Krosby/TV 2

Q-tips, våtservietter og snus

Mens vi står og ser på tingene som rista fanger opp fra avløpsvannet, håper jeg at det skal dukke opp noe like utrolig som bankkortet til naboen til Arnfinn. Det gjør det ikke, men det dukker opp mye annet rart, og det er ingen tvil om at nordmenn ikke er spesielt flinke til å følge regelen om at bare tiss, bæsj og dopapir skal i toalettet.

Opp fra rista kommer haugevis med våtservietter, Q-tips og snusposer.

– Q-tips og våtservietter er noen ordentlige verstinger, forteller Arnfinn Furuvald, og illustrerer med fingrene hvordan bomullspinnene hekter seg sammen og fast i systemer og rør.

– Men på noen pakker med våtservietter har jeg sett at det står at man kan kaste dem i do, fordi de løser seg opp i vann?

Men det er visst ikke helt riktig. Ja visst løser de seg opp i vann, men komposteringsprosessen går ikke fort nok til at våtserviettene går i oppløsning før de når anlegget, slik toalettpapir gjør.

– Hva med linser da, spør jeg, som nettopp har begynt med linser, og så langt har vært flink til å kaste dem i søppelbøtta på badet.

Nei, de skal heller ikke i toalettet.

– Det tar ikke lang tid før linser tørker, sprekker opp og til slutt blir helt pulverisert. Og da går det gjennom rista, forklarer Hilde Johansen.

Og for de som skulle lure; det samme gjelder snus.