VISJONÆR: Generalsekretær i NIF, Karen Kvalevåg, er iferd med å gjøre store endringer i måten norsk idrett er organisert på.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
VISJONÆR: Generalsekretær i NIF, Karen Kvalevåg, er iferd med å gjøre store endringer i måten norsk idrett er organisert på. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Radikalt forslag om endring i norsk idrett

Norges Idrettsforbund (NIF) presenterte torsdag tre forslag til hvordan norsk idrett kan organiseres i fremtiden. Ett av de vil sannsynligvis skape stor debatt i Idretts-Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For på Ullevaal Stadion la en styringsgruppe, med generalsekretær Karen Kvalevåg i spissen, frem delvis radikale forslag til endring.

Tre ulike modeller ble presentert – og den tredje innebærer blant annet å halvere antall særforbund.

I dag er det 54 særforbund i Norge. Om idrettstinget (26 mai 2019) velger å gå for modell tre, vil det tallet halveres. I stedet vil det opprettes allianser.

Se de tre foreslåtte modellene i faktaboksen under

– Kombinasjon av å slå sammen særforbund og å lage allianser

Målet for alle modellene er å effektivisere NIF, frigjøre penger og ressurser til idrettslig aktivitet, samt å styrke beslutningsevnen til forbundet.

Undersøkelser internt i NIF har nemlig pekt på at både organisasjonen generelt og beslutningsprosessene spesielt er for ineffektive.

– Hvor vanskelig blir det å få særforbund til å slå seg sammen, om man går for det tredje alternativet?

– Dersom man ender opp med å skulle slå sammen særforbund, så vil det handle om hvordan man gjør det og hvilken prosess man har. Det man trenger er at folk er åpne for å se på det. Og så må man ha fokus på at man får mer ressurser til det idrettsspesifikke. Med gode prosesser tror jeg at det er mulig å få til, gitt at det er den veien man velger å gå. Vi foreslår en kombinasjon av å slå sammen særforbund og å lage allianser, sier Kvalevåg til TV 2.

– Opplever du vilje til å slå seg sammen?

Tre modeller for den fremtidige organiseringen av norsk idrett

  • I modell 1 vil særforbund stimuleres ved hjelp av incentiver til å samarbeide for å effektivisere, mens antall kretser vil være lik den pågående regionaliseringen, det vil si 11, og systemet for politisk styring i særforbund og krets vil bestå
  • I modell 2 vil antall kretser reduseres til syv større fellesidrettslige regioner. Organisasjonssjefene får en tydeliggjort rapporteringslinje til Norges idrettsforbund. Antall særforbund reduseres med en tredjedel, og i tillegg samles flere i større fellesadministrative enheter/allianser. Særforbund stimuleres ved bruk av ulike incentivordninger. Olympiatoppen følger den fellesidrettslige regionale organiseringen, men økonomi, øvrige rammebetingelser og prioriteringer styres fra Olympiatoppen sentralt
  • I modell 3 vil antall særforbund halveres og med flere fellesadministrative allianser. For kretsene foreslås det som i modell 2 en reduksjon til syv idrettsregioner, men uten egne styrer. Idrettsregionene avvikles derfor som juridiske uavhengige enheter og organisasjonssjefene rapporterer direkte til NIF. Politisk involvering fra regionene drives gjennom regionsrepresentanter valgt til Idrettstinget.

Kilde: NIF

– Jeg har ikke vært i noen spesifikk debatt med særforbundene om deres vilje til å slå seg sammen. Det vil sikkert være, som det er alle plasser, at man er villig til å slå sammen alle andre enn seg selv. Så vi får sikkert gode debatter. Men det er vilje til å gjøre noe, fortsetter hun.

– Store endringer

Styringsgruppenes forslag skal nå ut på en høringsrunde, før et endelig vedtak blir tatt på tinget i mai neste år.

Vibecke Sørensen, medlem av Idrettsstyret, har ledet styringsgruppen.

– Hvorfor gjør dere så store forandringer nå?

– På tinget i 2015 ble det vedtatt at det var et behov for å se på organiseringen av norsk idrett. Det ble gjort et stort forarbeid i vår der hele organisasjonen var involvert, og man er helt krystallklar på at det er behov for endring. Idretten har også et veldig viktig samfunnsoppdrag, og det må vi levere på fremover, og da må vi være i tiden og levere det medlemmene og idrettslagene krever, forklarer Kvalevåg.

– Er det riktig å si at disse endringene vil revolusjonere måten norsk idrett er organisert på?

– Du kan kalle det det du vil, men jeg tenker at det er tre modeller som er gode for å skape debatt i organisasjonen. Jeg håper at organisasjonen gjennom samrådene og den høringen vi skal ha griper muligheten til å komme med sine innspill og at vi får en god debatt før tinget. Det vil være ganske store endringer – avhengig av hvilken modell man velger, selvsagt. Og jeg har ikke tatt stilling til hvilken modell man burde gå for, sier hun videre.