bekymring for økt pengebruk i videospill:

– Skillet mellom gambling og videospill viskes ut

EN FJERN DRØM?: De fleste Fifa-spillere drømmer om å få Cristiano Ronaldo i en pakkeåpning, men du må enten ha griseflaks eller bruke veldig mye penger for å oppleve det.
EN FJERN DRØM?: De fleste Fifa-spillere drømmer om å få Cristiano Ronaldo i en pakkeåpning, men du må enten ha griseflaks eller bruke veldig mye penger for å oppleve det. Foto: EA Sports
Mikrotransaksjoner i spill som «FIFA» og «Overwatch» kan skape samme avhengighet som gambling, ifølge en ny studie.

Det kommer fram i en signert erklæring fra myndighetene i 15 europeiske land, i tillegg til den amerikanske delstaten Washington.

De skriver at det er kontroverser knyttet til mikrotransaksjoner, som såkalte «loot boxes» og lignende, som har vekket bekymring.

– Vi er stadig mer bekymret over risikoen som oppstår når skillet mellom gambling og videospill viskes ut, skriver de 16 landene og statene i erklæringen.

«Loot boxes» kan betegnes som digitale kinderegg i spill, som enten kan åpnes med ekte penger eller virtuelle verdier. Ut av disse kan man få alt fra kosmetiske ting til belønninger som kan forbedre progresjonen i spillet.

Se faktaboks lenger ned i saken for et eksempel på hvordan slike mikrotransaksjoner fungerer, med FIFA-seriens Ultimate Team-modus som eksempel.

Gambling eller videospill?

At disse mikrotransaksjonene visker ut skillet mellom gambling og videospill støttes av en australsk studie gjennomført av Australian Environment and Communications Reference Committee.

Over 7400 spillentusiaster deltok i en undersøkelse til studien. Deltakerne som led av et alvorlig gamblingproblem hadde en større sannsynlighet for å bruke penger på «loot boxes».

– Dette støtter akademikernes påstand om at «loot boxes» psykologisk sett er det samme som gambling, sier forskerne bak studien.

«Loot boxes»: Slik fungerer det

«Loot boxes» kan betegnes som digitale kinderegg i spill, som enten kan åpnes med ekte penger eller virtuelle verdier. Ut av disse kan man få alt fra både kjedelige og fantastiske kosmetiske ting, til elementer som kan være «game-changing» og forbedre dine sjanser til å gjøre det bra i spillet.

Et godt eksempel på et spill med mikrotransaksjoner av typen «loot boxes» er FIFA-seriens Ultimate Team-modus, der man kan kjøpe spillerpakker – modusens variant av «loot boxes».

Ultimate Team fungerer slik at du kjøper og selger virtuelle spillerkort for å sette sammen et best mulig lag, som du deretter bruker for å spille kamper mot andre spillere på nettet.

For å kjøpe spillere eller spillerpakker kan du bruke såkalte coins, som du kan tjene ved å spille kamper (og helst vinne) eller ved å kjøpe og selge spillere på modusens marked, i håp om å klare å få en profitt.

Men du kan også bruke noe som heter FIFA Points for å kjøpe spillerpakker. FIFA Points kan kun kjøpes med ekte penger, og du kan kun bruke de for å kjøpe pakker; de kan ikke brukes på markedet for å kjøpe spillere direkte.

Det er her gamblingelementet kommer inn: Når du kjøper en spillerpakke, vet du ikke hva du får. Du kan få spillere som Cristiano Ronaldo (uhyre sjeldent), eller du kan få mer middelmådige spillere som ikke vil bidra til å forbedre laget ditt nevneverdig. Sistnevnte forekommer langt oftere.

Bekymringen her er at flere fortsetter å kjøpe pakker i håp om å få de beste spillerne, og dermed bruker mer enn man kanskje har råd til. Dette kan sammenlignes med å spille på en spillautomat for å få jackpot.

Dette gjelder også i andre spill: Når du kjøper «loot boxes» eller lignende i andre spill, gambler du i bunn og grunn på at du får elementer som kan bedre progresjonen din eller karakteren din i det spillet.

Studien indikerer også at «loot boxes» kan gjøre det mer sannsynlig at man begynner med faktisk gambling i framtiden, ettersom de kan gi den samme spenningsfølelsen.

– Bruken av store mengder penger på «loot boxes» ble assosiert med problematisk bruk av penger på annen form for gambling, skriver forskerne.

Forskerne bak studien foreslo derfor at spill med «loot boxes» burde ha 18 års aldersgrense, i likhet med andre former for gambling.

Massiv kritikk

Mikrotransaksjoner er en finurlig måte for spillprodusentene å fortsette å tjene penger på et spill, også etter at spillet er solgt til brukeren. Et eksempel her er FIFAs Ultimate Team-modus, som EA tjener nærmere 800 millioner dollar på i året gjennom salg av spillerpakker (FIFAs variant av «loot boxes»), ifølge Forbes.

Spesielt spillprodusenten EA har fått massiv kritikk for sin bruk av mikrotransaksjoner i spill. Kritikken toppet seg da EA slapp «Star Wars: Battlefront 2» i fjor høst.

Det ble anslått at man måtte bruke flere tusen timer på å låse opp alt i spillet hvis man ikke ville betale for «loot boxes», som ville hjulpet framgangen din. Til slutt ble mikrotransaksjoner fjernet helt fra spillet, og returnerte først i mars i år i en revidert utgave som ikke kunne hjelpe progresjonen i spillet.

På grunn av den sterke kritikken har flere spill valgt å fjerne elementer som kan bedre progresjonen i et spill fra «loot boxes», hvilket har gjort de mindre attraktive. Andre har fjernet de helt.

Brukte 36.500 kroner på pakker

En person som virkelig har testet ut hva man kan få igjen for pengene sine er Rune Mentzoni, forsker og førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

– Jeg hadde et ønske om å se hvordan dette ligner på pengespill, sier Mentzoni til TV 2.

Fra februar til mai i år brukte han totalt 3800 euro – eller 36.500 norske kroner – på spillerpakker i FIFA 18 Ultimate Team.

Resultatene var nedslående: Av de 6992 spillerkortene han fikk var ikke én eneste spiller ranket blant topp 9 i FIFA 18.

– Som regel viser det seg du får ganske mye mindre tilbake enn du skyter inn. De mest attraktive kortene er ekstremt vanskelige å få fatt i gjennom disse pakkene. Dette er informasjon som spillerne ikke har, sier FIFA-forskeren.

Les mer om Mentzonis resultater her.

I dag har Lotteritilsynet følgende definisjon på pengespill: Det må koste noe å kjøpe vinnersjansen, en eventuell gevinst må være helt eller delvis tilfeldig og premien må ha en økonomisk verdi.

FORSKER ved Universitetet i Bergen, Rune Mentzoni.
FORSKER ved Universitetet i Bergen, Rune Mentzoni. Foto: UiB

Ettersom det man kan «vinne» gjennom FIFA ikke har en verdi utenfor spillet og ikke kan selges videre for ekte penger, regnes det ikke som pengespill. Den definisjonen mener Mentzoni er utdatert.

– Som psykolog mener jeg den definisjonen er gammeldags. Selv om dette ikke har noen verdi for andre, har det en verdi for deg. Alle som spiller denne typen spill vet at de mest attraktive kortene har stor verdi for deg selv i spillet, uansett om det kan selges eller ei. Derfor er det flere som bruker titusenvis av kroner på dette, sier han.

Men det er andre spill enn FIFA som lever enda farligere hvis dette en dag blir regulert i Norge. For det finnes uhorvelig mange spill – eksempelvis «Counter Strike: Global Offensive» – der det er lagt til rette for at man kan kjøpe og selge «loot boxes» og det man får gjennom disse direkte fra andre spillere for ekte penger.

Mentzoni mener det er to tiltak som må iverksettes for å få noenlunde bukt med problemet: Aldersbegrensning og at man eliminerer noe av det tilfeldige elementet.

– FIFA har for eksempel tre års aldersgrense. Barn i den alderen har ingen forutsetninger for å skjønne hvordan dette fungerer, og blir i tillegg pepret med markedsføring i selve spillet, sier han.

– Spillere burde også kunne få konkret informasjon om hva man får tilbake for pengene sine, slik at en kan vite nøyaktig hvor stor sjanse man har til å få de beste kortene. Det kan også være et alternativ å gjøre det slik at alt man får i «loot boxes» kan kjøpes direkte, legger han til.

Forbudt i Belgia

Gjennom erklæringen har Norge og de andre landene gått inn for å få bukt med problemet, men i Norge har man foreløpig ikke sett på konkrete tiltak.

– Vi er ikke på det stadiet ennå. Vi ønsker med dette å invitere spillselskapene inn til en dialog med oss, og tror også at de selv ønsker dette, sier Henrik Nordal, direktør for Lotteritilsynet, til TV 2.

Dermed er det foreløpig ikke snakk om noen konkrete tiltak som forbud, slik som Belgia nylig har innført.

– Vi i Norge har allerede en dialog gjennom Forum for spilltrender, men for å få effekt trengs det også en koordinert internasjonal innsats.

Nordal forteller at de er spesielt bekymret for hvilke påvirkninger mikrotransaksjoner kan ha på barn og unge.

– Vi frykter at de kan få uheldige spillvaner som får konsekvenser både for dem selv og for foreldrene, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook