Hvorfor gikk banktoppene bak finanskrisen fri?

I 2013 vakte det oppsikt da Obamas justisminister Eric Holder i en høring i Senatet innrømmet at bankene var så store at myndighetene vanskelig kunne straffeforfølge dem. Regjeringen fryktet at etterforskning og eventuelle dommer kunne skape nye sjokkbølger i markedet. Ikke nok med at bankene måtte reddes fordi de var «too big to fail». De var også «too big to jail».

Og hvem ga råd til Obama? Blant hans økonomiske rådgivere var Robert Rubin, finansminister i Bill Clintons regjering. Hvem vil gjette hvor han hadde jobbet før han ble finansminister? Joda, Rubin hadde hatt en lang karriere i Goldman Sachs.

Tidligere handelsminister William Daley var Obamas stabssjef i Det hvite hus. Han hadde før vært sjef i J.P. Morgan. Uten å bli alt for konspiratorisk bør det vel nevnes at Goldman Sachs også var største bidragsyter til Obamas valgkampanje i 2008.

Island

Det finnes også en annen historie om konsekvenser etter finanskrisen. Den er på Island. I løpet av få år på 2000-tallet vokste de islandske bankene Kaupthing, Glitnir og Landsbanki i overraskende fart til å bli store internasjonalt. Fra 2006 lanserte Landsbankki pensjonsfondet IceSave i Storbritannia og Nederland, og lovet kundene avkastning langt over normalen.

Og enda bedre: De lovet at den islandske stat ville garantere mot eventuelle tap.

Disse løftene var ikke mye verdt da finanskrisen slo inn. Bankene gikk over ende, og flere hundre tusen britiske og nederlandske fondssparere fikk beskjed om at alt var tapt. Kampen for å få penger tilbake har fortsatt i mange år. Men i motsetning til i USA, har bankskandalen på Island fått konsekvenser: 26 islandske tidligere banktopper sitter nå i fengsel.

Ny lov?

Tilbake til USA. En av Demokratenes mest frittalende politikere i Kongressen er Elisabeth Warren. Hun har ofte kritisert storbankene for å fortsette bonusfestene etter å ha blitt reddet av amerikanske skattebetalere under finanskrisen.

I mars i år foreslo Warren en ny lov som skal gjøre det lettere å straffeforfølge toppsjefer i banknæringen. I et intervju med The New York Times sist uke sa hun at de største bankene bør splittes opp, eller på annen måte tvinges ned i størrelse. Hun sa også at Wall Streets makt i Washington bør begrenses.

Det er uklart hvor stor støtte hun kan få på dette, men Warren blir av noen regnet som en mulig kandidat ved neste presidentvalg. Skulle hun stille, blir det trolig lite valgkamppenger til henne fra de store bankene, som Goldman Sachs eller J.P. Morgan.

Fortsatt sjef

I Goldman Sachs sitter forøvrig Lloyd Blankfein fortsatt som toppsjef, som han gjorde i 2008. Blankfein tjente i fjor 24 millioner dollar i lønn og bonuser. 24 millioner dollar er noe mindre enn halvparten av det han tjente i 2006. Det spørs likevel om det er noen trøst for amerikanere som mistet jobb, hjem og sparepenger som følge av finanskrisen.

​