Denne helgen er det ti år siden finanskrisen begynte for alvor. 15. september 2008 ble den amerikanske storbanken Lehman Brothers slått konkurs, etter å ha meldt om tap på 3,9 milliarder dollar (22 milliarder norske kroner) noen dager tidligere.
Boblen i det amerikanske boligmarkedet hadde sprukket. Da viste det seg at bankene gjennom flere år hadde gitt enorme mengder lån til folk som ikke kunne betjene dem. Det kom også fram at bankene hadde skapt svært kompliserte spareprodukter som de solgte til kundene med løfter om stor avkastning – men som sto igjen uten verdi.
Høy risiko - høy bonus
Ringvirkningene i USA av finanskrisen i 2008 var de verste siden børskrakket i 1929. Ni millioner mennesker mistet jobben, mange ble kastet ut av husene sine og ble hjemløse.
Sparepenger var tapt. Samtidig kom informasjon om hvordan de store bankene i årene i forkant hadde tatt stadig mer risiko med kundenes penger. Bonuser og lønninger til toppsjefene i banknæringen ble regnet ut fra aksjekursen. Jo mer risiko og kortsiktig gevinst – desto høyere bonus.
Ett eksempel: Toppsjefen i investeringsbanken Goldman Sachs, Lloyd Blankfein, fikk i 2006 over 54 millioner dollar i lønn og bonuser. Det tilsvarte hele 345 millioner kroner.
Too big to fail
Hva ble så konsekvensene for storbankene etter finanskrisen? Få dager etter Lehman Brothers' fall besluttet amerikanske myndigheter å hjelpe de andre storbankene gjennom krisen. Begrunnelsen var at bankene var så store at flere konkurser kunne få enda større og mer alvorlige følger for amerikansk økonomi.
De var «too big to fail».
USAs finansminister, Hank Poulson, lanserte en redningspakke for bankene på 700 milliarder dollar. Ifølge redningspakken, kalt Troubled Asset Relief Program, skulle amerikanske myndigheter kjøpe opp råtne verdipapirer fra bankene. Og det var ikke mange som kjente behovene til finansnæringen bedre enn Poulson: Da han ble hentet til George W. Bush' regjering, kom han rett fra stillingen som toppsjef i banken Goldman Sachs. Poulson og regjeringen stilte få krav i gjengjeld for redningspakken. Og i løpet av kort tid begynte bankene igjen å betale store summer i bonuser til toppsjefer og ansatte.
Too big to jail
I årene etter 2008 er det kommet stadige folkekrav om at bankene – og deres toppsjefer – må stilles til ansvar for finanskrisen. Barack Obama tok over som president i 2009, og betegnet gjerne banknæringen som «fat cats on Wall Street». Det var likevel lite handling.
