forsker på fett fra nordmenn:

Vil løse hjerte- og diabetes-gåten med menneskefett

Doktorgradsstipendiat Kristina Strand heller forsiktig ut det ferske menneskefettet i en sil, slik at den rene fettmassen filtreres ut før analysen.
Doktorgradsstipendiat Kristina Strand heller forsiktig ut det ferske menneskefettet i en sil, slik at den rene fettmassen filtreres ut før analysen. Foto: Ivar Lid Riise
Nye verktøy gir forskerne håp om å kurere diabetes og hjerte- karsykdommer. Nå er det nemlig mulig å se sammenhengen mellom betennelse i fettvev og følgesykdommer.

– Se her! Masse fett, sier forsker Johan Fernø, og drar opp tre tuber med en rødlig, flytende masse.

Dette er altså ferskt menneskefett fra en fettsugingsklinikk, men hit sendes også fett fra nyopererte mennesker ved fedmeklinikken på Voss.

Tidligere har TV 2 skrevet om en dobling i antall fedmeopererte i alle aldersgrupper, og for de under 30 år har det faktisk vært en tredobling.

Det kommer Fernø og de andre forskerne til gode, for Hormonlaboratoriet på Haukeland universitetssykehus får nemlig jevne leveranser fra villige donorer.

– Vi trenger ganske masse fett, og det er heldig for oss at det er enkelt å få tak i fettvev her i Norge og Skandinavia. Dette ville vært mye vanskeligere i for eksempel USA, der man er langt mer restriktiv med å levere ut slike prøver, sier Fernø.

Leter etter årsaken

Bakgrunnen for denne forskningen, er et relativt nyoppstartet prosjekt med et hårete mål, nemlig å forbedre medisiner – eller i beste fall – finne en kur for følgesykdommer som er forbundet med fedme.

De mest utbredte av disse er diabetes og hjerte- og karsykdommer.

– Nøkkelen er å forstå hvorfor enkelte med fedme får disse følgesykdommene, mens andre ikke får dem. Hvis vi klarer å finne ut hvorfor disse oppstår, så er det mye lettere å utvikle en medisin, sier Fernø.

Før fettet kan analyseres, må det blant annet filtreres og løses opp med enzymer. Laboratoriet får både tilsendt flytende fett fra fettsugingsklinikker, men de får også fastere fett fra fedmeklinikken på Voss sykehus. Foto: Ivar Lid Riise
Før fettet kan analyseres, må det blant annet filtreres og løses opp med enzymer. Laboratoriet får både tilsendt flytende fett fra fettsugingsklinikker, men de får også fastere fett fra fedmeklinikken på Voss sykehus. Foto: Ivar Lid Riise

Et ekstremt utbredt helseproblem

Og gevinsten kan bli stor, for det er mange som lider av de nevnte helseproblemene. Ifølge Folkehelseinstituttet lever hele 1,1 millioner nordmenn med hjerte- og karsykdom, eller befinner seg i høyrisiko-sonen for å utvikle sykdommen. Det utgjør en femtedel av Norges befolkning.

Til sammenligning lever rundt 245.000 nordmenn med diabetes, men her kan det være store mørketall ettersom mange ikke har fått diagnostisert sykdommen.

Mastergradsstudenten Victoria Langhelle (nærmest) og doktorgradsstipendiat Kristina Strand behandler det ferdig filtrerte fettet før det sentrifugeres. Foto: Ivar Lid Riise.
Mastergradsstudenten Victoria Langhelle (nærmest) og doktorgradsstipendiat Kristina Strand behandler det ferdig filtrerte fettet før det sentrifugeres. Foto: Ivar Lid Riise.

– Hvis man er overvektig, så kan man også slite med høyt blodtrykk, alvorlig søvnapnè, snorkeproblemer, astma og en rekke andre sykdommer. Det er mange nisser med på lasset når det kommer til fedme, sier Hans Jørgen Nielsen, som er en av Norges mest erfarne fedmekirurger.

I et tidligere intervju med TV 2 har han fortalt at både fedme og følgesykdommer kan arves. Han håper forskerne kan finne en løsning på disse helseproblemene, særlig fordi stadig flere yngre får sykdommene som tradisjonelt sett har vært en plage for eldre aldersgrupper.

– Det er en voldsom økning i fedme over hele verden. India, Kina, ja, det skjer i utrolig mange land. Derfor er det utrolig viktig å ta tak i problemet og særlig den yngre gruppen, ettersom det er en ekstra tung bør for unge å starte livet med en kronisk sykdom, sier Nielsen.

Dette er metoden

Og på Hormonlaboratoriet på Haukeland sykehus er man altså i gang med å finne en kur. Fettet tas ut av tubene, filtreres gjennom en vanlig kjøkkensil, løses opp med enzymer, og sentrifugeres.

– Dette gjør vi fordi vi gjerne vil ha tak i den lille skyen med immunceller som vi får om 25 minutter, sier Victoria Langhelle, som er mastergradsstudent i klinisk ernæring.

Sammen med PhD-student Kristina Strand og avdelingsingeniør Martha Haugstøyl er de alle viktige deltakere i Fernø sitt forskningsprosjekt. I tillegg er også verdensledende forskere fra Karolinska Institutet i Stockholm involvert i prosjektet.

Forsker Johan Fernø ved hormonlaboratoriet på Haukeland universitetssykehus sier de tror det er immuncellene som er nøkkelen til å finne ut hvordan hjerte- og karsykdommer oppstår. Foto: Ivar Lid Riise
Forsker Johan Fernø ved hormonlaboratoriet på Haukeland universitetssykehus sier de tror det er immuncellene som er nøkkelen til å finne ut hvordan hjerte- og karsykdommer oppstår. Foto: Ivar Lid Riise

Det er nettopp immuncellene - altså de hvite blodlegemene - som er nøkkelen, ifølge Fernø. Hovedoppgaven til disse cellene er å bekjempe kroppens infeksjoner, allergiske reaksjoner, drepe gryende kreftceller, virus og parasitter. Folk som lider av fedme har ofte betennelse i fettvevet, og det er nettopp dette som er sterkt linket til følgesykdommer ifølge Fernø.

– Det som er nytt, er at vi nå har metoder som gjør at vi kan finne nye immunceller som vi tidligere ikke ante eksisterte. Vi tar fettprøvene fra ulike personer, tilsetter antistoffer, og kjører alt gjennom en maskin som kan skille de ulike immuncellene med en laser. Hvis vi har prøver fra to ulike pasientgrupper der den ene har følgesykdommer, mens den andre er frisk, så kan vi sammenligne disse og kanskje finne ut hvordan sykdommen oppsto, sier han.

En kur for hjerte/kar

Forskeren sier at hvis man finner en måte å redusere betennelsen på, så kan man kanskje hindre følgesykdommene.

Fernø forteller at betennelse i fettvevet ikke er det samme som ved en infeksjon, fordi det er en mer dempet type. Det er likevel de samme immuncellene som er involvert i prosessen, og det er nettopp det å kunne skille celler som bidrar til farlig betennelse fra dem som bidrar til normal fettvevsfunksjon som står sentralt i studien.

– Vi vil rett og slett finne en kur for diabetes og hjerte- og karsykdommer. Det er målet.

Er det mulig å spå når en slik medisin kan være på plass?

– Det er vanskelig å si ettersom vi er på et relativt tidlig stadium, men innen få år har vi nok kommet et betydelig skritt videre i prosjektet, sier Fernø.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook