vil utnytte issmeltingen i arktis:

Denne sjøruten skaper strid mellom stormaktene

Kontainerskipet på vei gjennom Nordøstpassasjen fra Vladivostok til Bremerhaven.
Kontainerskipet på vei gjennom Nordøstpassasjen fra Vladivostok til Bremerhaven. Foto: YURI MALTSEV/Reuters/NTB scanpix
Russland ønsker kontroll over ny handelsrute som testes ut.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Issmeltingen i Arktis har fått det danske rederiet Maersk til å sende det første kontainerskipet gjennom Nordøstpassasjen.

23. august startet den historiske ferden fra Vladivostok. Skipet «Venta Maersk» har isklasse 1A Super, som gjør at det kan seile i farvann med istykkelse på én meter.

22. september skal «Venta Maersk» etter planen ankomme Bremerhaven i Tyskland, lastet med russisk fisk og sørkoreansk elektronikk.

Underveis samler skipet også inn data: Vil issmeltingen gjøre det økonomisk lønnsomt å benytte Den nordlige sjørute, som strekker seg fra Beringstredet og langs de nordligste delene av Russland?

– Gjennomføres den vil det være en milepæl som kan utløse ny interesse og åpne nye markeder, mener fagdirektør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt om kontainertransporten.

Det er den sørlige ruten som er den tradisjonelle skipsruten mellom Asia og Europa. Den nordlige sjørute kan halvere reisetiden, skriver Washington Post, som spekulerer i om dette kan bli Russlands Suezkanal:

  • Skip som seiler fra Sør-Korea til Tyskland rundt Kapp det gode håp bruker i gjennomsnitt 46 dager.
  • Gjennom Suezkanalen tar den samme reisen 34 dager.
  • Gjennom Den nordlige sjørute tar det 23 dager.

Gass fra «Verdens ende»

I desember 2017 åpnet Russlands president Vladimir Putin et nytt anlegg for flytende naturgass (LNG) på Jamalhalvøya ved kysten mot Nordishavet. På språket til urfolket på halvøya betyr Jamal «verdens ende».

– Dette er et stort prosjekt for Russland, sa Putin under åpningsseremonien da den første gassen ble lastet om bord på et tankskip som også fungerer som en isbryter.

^
Russlands LNG-anlegg i Sibir. Foto: NTB scanpix

I september ble tre nye tankskip i den russiske Arc7-klassen godkjent for oppdrag ut fra LNG-anlegget. 15 slike skip er bestilt fra Daewoo-verftet i Sør-Korea, ifølge Reuters.

– Den generelle trafikken i området er høyere. Dette skyldes først og fremst frakt av LNG fra Jamal, sier mediadirektør Per Wiggo Richardsen i Det Norske Veritas Germanischer Lloyd (DNV GL) til TV 2.

Målt i befraktet tonnasje via Den nordlige sjørute har trafikken steget fra 3,7 millioner tonn i 2013 til 10,2 millioner tonn i 2017, opplyser han.

– Når det gjelder transittfart er bildet annerledes. Toppåret var i 2013, mens de påfølgende tre årene hadde svært begrenset trafikk. I 2017 økte dette noe igjen, sier mediadirektøren i DNV GL.

Flere av Russlands største gassfelt befinner seg på halvøya som ligger øst for Barentshavet og nordvest i Sibir.

Det sanksjonsrammede russiske selskapet Novatek samarbeider med franske Total og det kinesiske petroleumselskapet CNPC om LNG-prosjektet.

Langs Nordøstpassasjen har Russland en rekke militære baser, merket i gult og blått (Nagurskaja, Frans Josefs land).
Langs Nordøstpassasjen har Russland en rekke militære baser, merket i gult og blått (Nagurskaja, Frans Josefs land). Foto: Grafikk: Torleif Hamre/TV 2

Utbyggingen ble i 2015 omtalt av Nord24 som en av de største industrisatsingene i russisk Arktis. Kina, som har ambisjoner om en ny silkevei i Arktis, har eierandeler i Jamal LNG gjennom CNPC. Markedsverdien på Novatek har doblet seg siden 2008, og selskapet har passert gassgiganten Gazprom, skriver Bloomberg.

Arktis er av stor strategisk og kommersiell interesse, ikke bare som transportvei. Den nordlige sjørute ligger innenfor Russlands økonomiske sone, og petroleumsreservene regnes blant de største gjenværende på kloden.

Russland bruker sjøveien for å utvikle sine nordlige områder, og har styrket sin nasjonale kontroll med Nordøstpassasjen gjennom nasjonal lovgivning, ifølge Etterretningstjenesten.

Bruker to tredeler av tiden

Eksport til det asiatiske markedet er en viktig grunn til at Russland satser på Nordøstpassasjen som internasjonal handelsrute:

Nagurskaja er Russlands nordligste grensevaktstasjon. Foto: Russlands forsvarsdepartement
Nagurskaja er Russlands nordligste grensevaktstasjon. Foto: Russlands forsvarsdepartement

– Et isgående tankskip fra LNG-anlegget på Jamal gjennomførte i august 2017 en testseilas fra Melkøya til en sørkoreansk havn via Nordøstpassasjen. Seilasen ble gjennomført på totredeler av tiden reisen tar via Suezkanalen, skriver Etterretningstjenesten i FOKUS 2018.

Russlands mål om nasjonal kontroll i Arktis fører til økt sivil aktivitet og nærvær. Samtidig har Nordområdene og Arktis stått sentralt i det militære moderniseringsprogrammet. Siden 2014 har etableringen av militær infrastruktur i Arktis økt i omfang.

– Militærmakten rehabiliterer baser fra den kalde krigen og oppretter nye langs Nordøstpassasjen, sier Etterretningstjenesten om utviklingen.

Fraktet styrker til Sibir

Med utgangspunkt i Nordflåten er det etablert en felles militærkommando for den arktiske regionen.

Fartøy fra Nordflåten bruker Nordøstpassasjen på vei til Sibir under øvelsen Vostok-2018.
Fartøy fra Nordflåten bruker Nordøstpassasjen på vei til Sibir under øvelsen Vostok-2018. Foto: Russlands forsvarsdepartement

Den økte russiske aktiviteten i nordområdene, med til dels offensive øvingsmønstre, fører ifølge Etterretningstjenesten til en ny militær normalsituasjon i nord.

I den rekordstore militære øvelsen Vostok-2018 deltar over 300.000 russiske, kinesiske og mongolske soldater i det som NATO mener er en øvelse på en stor konflikt.

Under øvelsen, som er den største siden den kalde krigen, er styrker fra Nordflåtens arktiske brigade fraktet gjennom Nordøstpassasjen til Tsjukotka helt øst i Russland. Der har de trent på å bekjempe sabotører, heter det i en pressemelding.

– Vil bevege oss fritt

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu advarte nylig ifølge TASS om at det er et potensial for mellomstatlige konflikter i Arktis. Å beskytte Russlands interesser i Arktis er en prioritert oppgave, sa han i et møte med forsvarsledelsen.

General Curtis Scaparrotti.
General Curtis Scaparrotti. Foto: Petter Sørum-Johansen/TV 2

– Vi fokuserer på sikkerhet og stabilitet i Arktis og nordområdene, svarer den amerikanske generalen Curtis Scaparrotti i et intervju med TV 2.

Han sier at det er Russland som oppretter nye militærbaser og rehabiliterer gamle baser i nord.

Generalen som er USAs øverstkommanderende i Europa og NATOs militære leder, sier at russiske myndigheter ikke har grunn til å være bekymret for at USA eller NATO vil starte en konflikt i nord.

– Vi bør ha mulighet til å bevege oss fritt i internasjonalt farvann og luftrom, og drive med handel. Jeg håper at Russland ikke blander seg inn, og holder seg til internasjonale regler, sier Scaparrotti til TV 2.

Under en senatshøring i mars sa generalen at russerne i strid med FNs havrettskonvensjon ønsker herredømme over Den nordlige sjørute.

– Hvis man ser på hva de får på plass, kan de i løpet av de to til tre neste årene være i stand til å kontrollere Den nordlige sjørute, sa Scaparrotti ifølge Army Times.

I 2016 hevdet det russiske propagandanettstedet South Front at Arktis kan bli det nye Midtøsten. En engelskspråklig video med tittelen «kampen om Arktis» tegnet et scenario der russiske styrker inntar Spitsbergen under en konflikt.​​

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook