Lilith (28) selger sex til norske menn:

– Jeg liker jobben min og er stolt av den

IKKE SKUMMELT: Lilith Christine Staalesen synes det var spennende med sexindustrien og hoppe i det. Nå elsker hun jobben sin.
IKKE SKUMMELT: Lilith Christine Staalesen synes det var spennende med sexindustrien og hoppe i det. Nå elsker hun jobben sin.
Lilith Christine Staalesen er stolt av jobben og vil holde på til hun blir 80.

28-åringen fra Kristiansand er stolt av jobben sin.

Hun lever av å selge sex og ser ikke på seg selv som et offer.

Alle type mennesker

I TV 2-programmet «SNAKK med Linn Wiik» avkrefter hun myten om sexkjøpere som kvapsete, ekle middelaldrende menn som kjøper seg et billig ligg av undertrykte sexarbeidere.

– Mange av kundene mine er middelaldrende. Men mange er også unge. De er tykke, tynne, legestudenter, rockere, politikere. Familiefedre. Kvinner. Med ulik etnisitet. De kommer fra absolutt alle samfunnslag, sier Staalesen.

– Stolt av jobben

Hun har jobbet som sexarbeider i halvannet år.

– Jeg slet på jobbmarkedet, hadde svært dårlig råd og ble fristet av å tjene masse penger på minst mulig tid. Dessuten syntes jeg det var spennende med sexindustrien. Så jeg prøvde, og fant fort ut at det fungerte for meg. Det var slett ikke så skummelt som mange andre ville ha det til. Jeg liker sex, jeg liker jobben min og er stolt av den, sier hun til programleder Linn Wiik.

Hun mener det er viktig at samfunnet blir klar over at sexindustrien ikke er så svart/hvit som alle vil ha det til.

– Det er ikke alltid slik at den som selger er offeret og den som kjøper er den store stygge ulven. Jeg føler meg i hvert fall ikke som noe offer, sier hun.

Men hva med de som ufrivillig ender opp i dette yrket?

– Mange i sexindustrien er dessverre utsatt for menneskehandel. De som driver med dette på grunn av lugubre bakmenn og økonomisk tvang, må få hjelp til å komme over i en annen del av arbeidslivet. Og de skal ikke snakkes negativt om.

10 000 kr for en natt

28-åringen annonserer tjenestene sine på nett, og betjener kunder stort sett på Sørlandet. Med jevne mellomrom reiser hun rundt til de største byene i landet.

Prisen for en halv time er også minstepris; 1500 kroner. For en hel natt må man ut med 10 000 kroner.

– Jeg er transperson, og de fleste av kundene mine vil ha en ny og helt annerledes opplevelse – som det å ha sex med en kvinne med penis. Man betaler ikke for en person, men for en tjeneste; en blowjob, runketur eller for så vidt også en middag. For noen er ensomme og vil bare ha litt selskap, og jeg bruker god tid til å prate med mange av kundene, sier Staalesen.

Hun har også tatt imot kvinnelige kunder.

– Men da er det som oftest sammen med en mannlig partner, fordi de vil piffe opp sexlivet.

Hun har aldri opplevd noen ubehagelige situasjoner knyttet til jobben sin, men har vært borti plagsomme kunder som vil prute på pris eller forhandle bort kondomer.

– Men jeg har aldri opplevd vold eller trusler. Jeg har alltid kontroll over situasjonen og avtaler alltid med kunden på forhånd hva som skal skje. Og jeg er tydelig på hva jeg ikke vil være med på. Hvis kundene ikke oppfører seg, tar jeg pengene og løper. Men det har heldigvis ikke skjedd enda.

En av ti kjøper sex

Tale Stoa er psykiatrisk sykepleier og prosjektleder for helsetilbudet PKS (personer som kjøper sex) ved Sex og samfunn. Tilbudet er for alle kjønn og alle aldre, og de tar også imot partnere til personer som kjøper sex.

– Vi kommer i kontakt med 300 sexkjøpere i løpet av et år. De er flere årsaker til at folk kjøper sex. Det kan være mangel på nærhet og intimitet – mange er ensomme. Noen har fysiske begrensninger og derfor er det vanskelig å møte en partner på normalt vis. Andre igjen vil flykte fra hverdagen. De har kanskje opplevd et tap eller noe som er veldig vanskelig, og det å kjøpe sex blir en slags flukt, sier Tale Stoa.

– Hvor mange er det som kjøper sex?

– Den siste studien fra Folkehelseinstituttet er fra så langt tilbake som 2002. Da oppga 13 prosent av norske menn at de hadde kjøpt sex. Det er en ganske stor andel av befolkningen. Jeg har ikke inntrykk av at det har blitt færre med årene, selv om det er det storsamfunnet ønsker, sier Stoa.

– Vil holde på til helsa tar meg!

Sexkjøpsloven kom i 2009. Loven gjorde det forbudt å kjøpe sex, mens det fortsatt er tillatt å selge sex. Stoa mener loven ikke har fungert etter hensikten.

– Den har uten tvil ført til enda mer skam. Sexkjøperne er flaue og føler seg stigmatisert av samfunnet – fordi det er ulovlig. Det er mye følelser knyttet til dette, og mange har behov for å prate, sier hun.

Forrige uke ble Bård Hoksrud landbruks- og matminister i Erna Solbergs regjering. I ble han den første nordmannen som ble bøtelagt for brudd på sexkjøpsloven, etter en tur til Riga.

Hoksrud var invitert til «Snakk med Linn Wiik» denne uken, men avlyste fordi han ikke ville være med i samme program som en sexarbeider. Det synes Lilith Christine Staalesen er synd.

– Det er veldig synd. Hvis han synes det er ubehagelig å sitte ved siden av en sexarbeider, så får han jo svare for det selv. Men generelt sett synes jeg at flere politikere burde sette seg ned og snakke med sexarbeidere. Vi er en stemme som veldig ofte blir overhørt og som det blir laget regler om som vi ikke alltid synes er fordelaktige, sier hun.

Og hun har ikke tenkt å bytte jobb med det første.

– Det er egentlig ingen pensjonsalder, tror jeg. Jeg har hørt om folk i 70-80-årsalderen som fremdeles holder på i denne businessen. Jeg trives så godt at jeg kommer til å jobbe med dette til helsa tar meg.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook