Norske fertilitetsleger reagerer på markedsføring:

Kritisk til russisk reklame om babygaranti

Utenlandske klinikker kan fritt markedføre sine tjenester i Norge, samtidig som norske leger er underlagt strenge etiske lover og retningslinjer. Norske leger ber myndighetene sette foten ned.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hans Ivar Hanevik er overlege og gynekolog ved den offentlige fertilitetsklinikken på Sykehuset Telemark i Porsgrunn. På laboratoriet her har det siden 2002 blitt til flere tusen norske babyer. Men ikke alle klarer å bli gravide selv med hjelp.

TV 2 har fortalt om hvordan utenlandske klinikker kommer til Norge flere ganger i året for å informere om sine tjenester og tilby norske pasienter behandling blant annet i Russland.

Dr. Olga Zaytseff tilbyr blant annet babygaranti og persontilpasset behandling til sine pasienter.

Hanevik er svært kritisk til hvordan de utenlandske klinikkene driver markedsføring ved å holde foredrag og konsultasjoner i Norge.

– Jeg syns at man ikke skal blande garantier inn i medisinsk behandling, sier han.

Strenge regler

I Norge er fertilitetsklinikker i både offentlig og privat sektor underlagt strenge lover og retningslinjer for hva de kan reklamere for. Ifølge legeforeningens etiske regelverk er det kun lov å reklamere for følgende:

  • virksomhetens lokalisering, åpningstid og administrasjon
  • praksistype, spesialitet og tittel
  • diagnostiske og terapeutiske metoder
  • priser

– Det vi driver med er ikke å selge sko eller enkle ting. Det er medisinsk behandling. Og det er der jeg syns det er vanskelig at russerne eller andre kan markedsføre og si det de vil, uten at det blir lagt bånd på dem, mens de norske klinikkene er underlagt en streng praksis på dette, sier Hanevik.

Han sier han ikke ønsker at det skal bli noe lettere for norske klinikker å markedsføre, men at det er den manglende kontrollen ved de utenlandske som er problemet.

– Her er det sannsynligheter og her er det risiko, og det er det vi må forholde oss til. Ikke den kommersielle biten som går på å garantere et utfall av en behandling.

Kan ha noe å lære

At stadig flere nordmenn velger å reiser til utlandet for å få hjelp er noe de norske fertilitetslegene tar til etterretning. Hanevik innrømmer også at de kan ha noe å lære av hvordan de utenlandske klinikkene jobber.

– De tilbyr sannsynligvis noe som våre pasienter ønsker seg mer av. Det kan kanskje være personlig oppfølging, det kan være tid. Det kan være det vi et stadig mer presset helsevesen har lite av, sier Hanevik.

Ber myndighetene klargjøre

Hans Ivar Hanevik ber nå myndighetene klargjøre om de utenlandske klinikkene har lov til å drive denne formen for markedsføring i Norge.

– Jeg syns vi må klargjøre om de har lov. Dette foregår på norsk jord. Det er ikke norsk helsepersonell slik jeg forstår det, men de er helt klart rettet mot norske pasienter. Og det er et paradoks. At norske pasienter kan få markedsføring fra russiske klinikker og ikke fra norske klinikker.

Kommer til kort

– Det er ikke første gang vi er borti tilsvarende problemstilling og det gjelder nok andre tilsynsmyndigheter også, sier Susanne Lie som er seniorrådgiver i Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med norske helsetjenester og helsepersonell, men når det gjelder utenlandske virksomheter og særlig utenlandske nettsider kommer de til kort.

– Dette blir kanskje særlig tydelig på internett der vi kun fører tilsyn med norsk-baserte domener, altså .no. så utenlandske nettsider har vi dermed ikke myndighet til å vurdere markedsføringen til og det vil også gjelde for utenlandske virksomheter som kommer hit med sin markedsføring, sier Lie til TV 2.

Tilsynet har blant annet ikke kunne reagere overfor utenlandske nettsider som reklamerer med før og etter-bilder knyttet til kosmetisk kirurgi, selv om det ikke er lov i Norge.

Vil oppdatere regelverk

Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget Sveinung Stensland reagerer på markedsføring av såkalt babygaranti.

– Jeg synes dette fremstår som råsalg av medisinsk teknologi som ikke fullt ut er lovlig i Norge og det er høyst betenkelig.

Stensland ønsker at fremtidens lovverk må ta opp i seg den formen for markedsføring fra utenlandske aktører.

– Jeg synes det er ganske drøy markedsføring de driver med og jeg kan ikke forstå at det er åpning for det i det norske regelverket så derfor tror jeg dette blir et tema når vi får bioteknologiloven til behandling for denne praksisen er veldig på siden av hva Stortinget mener er riktig, sier Stensland til TV 2.