#

2SITERT

Den verste, eller den beste dagen i Trumps presidentperiode

SITTER TRYGT: Ingen amerikansk president er noen gang blitt avsatt gjennom en riksrettssak. Det kommer heller ikke til å skje med Trump så lenge republikanerne sitter med flertall i begge kamrene i Kongressen, skriver Thor Steinhovden. (Photo by MANDEL NGAN / AFP)
SITTER TRYGT: Ingen amerikansk president er noen gang blitt avsatt gjennom en riksrettssak. Det kommer heller ikke til å skje med Trump så lenge republikanerne sitter med flertall i begge kamrene i Kongressen, skriver Thor Steinhovden. (Photo by MANDEL NGAN / AFP)
Donald Trump har blitt implisert i valgfusk. Kanskje var det redningsbøyen han trengte før mellomvalget?
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå må da noe snart bite på mannen i Det hvite hus, tenker nok de fleste. Det er ikke sikkert.

Tirsdag ble tidligere valgkampsjef Paul Manafort funnet skyldig i bank- og skattesvindel. Nesten samtidig sa Michael Cohen, Donald Trumps advokat og mangeårige «fixer», seg skyldig i skatteunndragelse og brudd på valgkampfinansloven.

Cohen innrømmet nemlig å ha betalt hysj-penger til to kvinner for å påvirke presidentvalget i 2016. Det skal advokaten ha gjort etter ordre fra Donald Trump. Normalt ville derfor hovedfokuset i en slik sak vært den politiske kandidaten som ba om betalingen, altså Trump – ikke advokaten som ordnet det.

Heldigvis for Trump er imidlertid presedensen i USA at man ikke kan stille en sittende president for retten. Det kan kun gjøres i en riksrettssak i Kongressen.

Det foregår ved at et flertall i Representantenes hus må ønske å starte en granskning, før selve saken foregår i Senatet. Her må hele 67 senatorer (et såkalt «superflertall») stemme i favør for å kunne avsette en president.

Det har aldri skjedd før. I 1868 var Andrew Johnson kun én stemme fra å bli avsatt, mens Richard Nixon trakk seg i 1974 før riksrettssaken mot ham startet. I 1998 unngikk Bill Clinton en dom med god margin.

Med dagens republikanerne flertall i begge kamre i Kongressen, sitter Donald Trump foreløpig trygt. Selv etter Cohen-avsløringene har hans egne partifeller hittil fulgt den sedvanlige strategien: ta avstand fra slik oppførsel, påpeke at man trenger mer informasjon, før man til slutt ikke gjør noe som helst. Som regel kommer Trump dem til unnsetning med å skape nye overskrifter.

Den kalkylen kan endre seg hos republikanske politikere, hvis det kommer flere bevis på lovbrudd. Selv om Michael Cohen nå har sagt seg skyldig, har han ikke gjort det klart om han ønsker å samarbeide ytterligere med føderale myndigheter. Hvis han gjør det, hvem vet hvilke andre skjeletter han kjenner til? Cohen var tross alt den som eventuelt begravde dem for Donald Trump, i over ti år.

På den andre siden av partiskillet, vil Cohens tilståelse gi vann på mølla til demokrater som ønsker å stille presidenten for riksrett. 60 demokrater har tidligere stemt for et slikt forslag, men de trenger flere for å komme i nærheten av et flertall. Det demokratiske partiet kan derfor finne på å gjøre riksrett til en kjernesak før høstens mellomvalg.

En slik valgkampstrategi kan være ytterligere motivasjon for den demokratiske grasrota, som lengter etter å påføre Trump politiske nederlag. Men det kan også motivere betydelig flere republikanere til å komme seg til valgurnene tirsdag 6. november.

Det er nemlig ikke uten grunn at Donald Trump har brukt så mye tid på å angripe media, og å så tvil rundt alt som er i nærheten av Robert Muellers spesialetterforskning. Det gjør det betydelig lettere for hans tilhengere å avfeie nye anklager som enda et eksempel på en «heksejakt», kun hauset opp av «Fake News Media». Trump har beredt grunnen godt for dette, og han trenger ikke å gi republikanske støttespillere spesielt gode argumenter. I et land der partiskillet trumfer alt annet, holder det å ha noe å svare med, uansett hva, når Trump er i hardt vær.

Det er som regel lav valgdeltagelse i mellomvalgene, og det partiet som vant forrige presidentvalg pleier å slite ved neste mellomvalg. Dersom riksrett imidlertid blir et sentralt tema i mellomvalgkampen, kan det paradoksalt nok være redningsbøyen Donald Trump trenger.

Da kan presidenten motivere de republikanske velgerne med å advare om at et nytt demokratisk flertall ikke bare vil bety at hans agenda stoppes, men det kan i verste fall bety at han forsvinner på hodet ut av Det hvite hus.

For 85 prosent av republikanske velgere som mener at Donald Trump gjør en god, eller veldig god jobb som president, kan det være en betydelig vekker. En slik vekkelse kan hjelpe presidenten og republikanerne i Kongressen å sikre sine flertall, frem mot 2020-valget.

  • Thor Steinhovden er USA-kommentator og rådgiver i tankesmien Agenda.​​
Lik TV 2 Nyhetene på Facebook