#

2SITERT

Ydmykhet har ikke alltid vært omgangstonen til idrettstoppene

Filip Ingebrigtsen blir gratulert av idrettspresident Tom Tvedt etter bronsen på 1500 meter i VM i 2017.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Filip Ingebrigtsen blir gratulert av idrettspresident Tom Tvedt etter bronsen på 1500 meter i VM i 2017. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko
Norge har aldri hatt flere sterke idrettsfamilier enn nå. Da er det et farlig paradoks at flere av disse familiene føler seg som sorte får i den såkalte norske idrettsfamilien.

Du har garantert hørt ordet fra Tom Tvedt eller andre idrettspamper: Idrettsfamilien.

Ordet er fast inventar i alle festtaler i norsk idrett. Alle som driver idrett, er liksom i familie.

Egentlig liker jeg det litt. Selv om det er en gigantisk klisjé. For det står for noe fint. Det er inkluderende, varmt, trygt. Alt man gjerne forbinder med familieverdier.

Men selv i de beste familier er det gjerne utskudd, noen sorte får, som sprenger ut av det varme og trygge. Og søker sin egen vei.

Slik er det definitivt i norsk idrett om dagen.

Vi har sett trenden lenge.

Tidlig på 2000-tallet fikk Norge servert John Arne Riise og hans agentmamma på et sølvfat. De sprengte definitivt grenser - både på og utenfor banen. Petter Northug og pappa John satte deretter en ny standard for familiesamhold i offentligheten fra 2006.

Og selv om de to familiene er veldig forskjellige, så hadde de én viktig ting til felles. De var grensesprengende. Ikke bare sportslig, men de utfordret begge tidlig det etablerte systemet i Norge. Og begge familiene havnet på et tidspunkt i konflikt med sine særforbund.

I dag er påfallende mange av Norges beste og yngste idrettsutøvere produkter av unike idrettsfamilier.

  • Brødrene Ingebrigtsen, med pappa Gjert som trener og delvis manager.
  • Karsten Warholm, med mamma som manager.
  • Casper Ruud, med pappa Christian som trener.
  • Johannes Høsflot Klæbo, med morfar som trener og pappa som manager.
  • Magnus Carlsen, med pappa Henning som mentor og støttspiller tett på.
  • Henrik Kristoffersen, med pappa Lars som trener og mentor.
  • Ada Hegerberg, med mamma og pappa som nære støttespillere og trenere i barndommen.
  • Nora Mørk, med søster og foreldre som har vært tungt involvert hele karrieren i ulike roller.
  • Anders Mol, med bakgrunn i en sterk familie der søsken og foreldre er volleyballfolk.
  • Martin Ødegaard, med pappa Hansi som ungdomstrener og mentor.
  • Erlend Braut Håland, med pappa Alf Inge som mentor og agent.

Og dette er bare toppen av lista. Jeg har sikkert glemt mange. Men det er ikke poenget.

Felles for alle som er nevnt, er at de har slått gjennom i ung alder. Og at det gjennombruddet aldri hadde vært mulig uten de sterke familiebåndene. Og for mange av dem har utviklingen ikke nødvendigvis fulgt den norske barneidrettsmodellen til punkt og prikke.

I et intervju med TV 2 sier sommer OL-sjef, Marit Breivik, at disse familiene er en gavepakke til fellesskapet i norsk idrett. Og hun tar liten, eller ingen, ære på vegne av Olympiatoppen for at de har blitt enere.

Det er en sunn holdning fra en klok kvinne.

For ydmykhet har ikke alltid vært omgangstonen fra idrettstoppene i møte med disse sterke familiene.

Ofte ser vi at de har utfordret normene i norsk idrett. For noen av dem har det dessverre endt opp i konflikter med sine respektive særforbund. Northug og Riise er allerede nevnt. Men også Henrik Kristoffersen, Ada Hegerberg og Nora Mørk har hatt åpne offentlige konflikter med sine forbund.

Familien Ingebrigtsen har gjennom årene utfordret både Olympiatoppen og friidrettsforbundet helt til bristepunktet, men har heldigvis nå funnet et samarbeid som fungerer som en kule.

Fellesnevneren er trangen til å drive idretten sin til et enda høyere nivå. Og rammebetingelsene de føler at de trenger for å gjøre dette.

I de åpne konfliktene er det alltid ønsket om sportslig utvikling som ligger i bunnen. Selv om det utad kanskje har virket som en kamp om penger.

Lars Kristoffersen, pappaen til slalåmvirtuosen Henrik, har en enkel forklaring på sitt sterke engasjement for sønnen. Han har fortalt meg at han ofte møter mennesker som mener han er "gal" som ofrer alt for sønnen sin. Men for han så er det de foreldrene som ikke gjør det de kan for at ungene skal nå sine mål som er gale.

Personlig er jeg svak for den typen "gærninger" som Kristoffersen og Ingebrigtsen. Det er noe befriende og kompromissløst med dem som er lett å respektere.

Og jeg synes det er like trist hver gang noen av dem havner på kant med det etablerte i norsk idrett.

Det er selvsagt litt rart når en enslig svale står og roper at alle andre er idioter, bare ikke jeg. Bildet her er ikke sort hvitt.

Men så er det dette med eventyret med den stygge andungen. Som endte opp som den vakreste svane.

Derfor spør jeg:

Har ikke norsk idrett et like stort ansvar for å ta vare på de ekstreme, de som utfordrer systemet og driver det videre, som å tilrettelegge for alle? Eller for familien - som de gjerne omtaler oss vanlig dødelige.

Det koster, ja.

Men tenk hvor mye mindre moro vi hadde hatt det på tribunen, eller uten disse sterke idrettsfamiliene?

Jeg savner en idrettspolitiker som kan kalle en spade for en spade, og være åpen og ærlig om at toppidrett handler om å ofre alt. Det handler om lidenskap, kynisme, knallharde valg og prioriteringer. Og det handler om å ha en evne til å tro på seg selv, langt utover det som er vanlig for "folk flest".

Og så savner jeg ærlighet rundt at toppidrett også i stor grad er blitt en kynisk kommersiell virksomhet. Både for utøvere og forbund. Og da må man kanskje akseptere at de beste av de beste stiller noen krav som er høyere enn de som resten av oss i idrettsfamilien ikke har behov for?

Jeg håper dette blir en debatt som blir tatt i norsk idrett.

For vi trenger ikke flere sorte får i norsk toppidrett.

Det vi trenger mest av alt er enda bedre rammebetingelser for at flere sterke, smågale og gode norske idrettsfamilier skal vokse fram.

Lik TV 2 Sporten på Facebook

Redaksjonens anbefalinger

  1. Mirror: Solskjær i samtaler om å bli ny United-manager
    Tirsdag 18. des. 2018 | Sport
  2. Coolen ferdig som Rosenborg-trener
    Tirsdag 18. des. 2018 | Sport
  3. Pogba-bilde satte fyr i sosiale medier – så ble det slettet
    Tirsdag 18. des. 2018 | Sport
  4. Haugesund-keeperen på vei til svensk storklubb
    Tirsdag 18. des. 2018 | Sport

Delt i sosiale medier

  1. Johaug går ikke Tour de Ski
    Tirsdag 18. des. 2018 | Sport
  2. José Mourinho ferdig i Manchester United
    Tirsdag 18. des. 2018 | Sport
  3. Vantro fotballegende til Hegerberg: – Hva gjør du?
    Mandag 17. des. 2018 | Sport
  4. Forlenget med United – men agenten kommer med nedslående nyheter
    Tirsdag 18. des. 2018 | Sport