– Familier som dem er en gavepakke til fellesskapet

SØLV OG GULL: Henrik og Jakob Ingebrigtsen på pallen etter 5000-meteren i EM.
SØLV OG GULL: Henrik og Jakob Ingebrigtsen på pallen etter 5000-meteren i EM. Foto: Hagen, Fredrik
Olympiatoppens sommeridrettssjef Marit Breivik mener det ikke er et nederlag for dem at mange av Norges beste utøvere kommer fra litt på siden av idrettsmodellen.

Det sveiper en ungdomsbølge over norsk idrett.

Fellesnevneren for mange av dem som har slått gjennom de siste årene og leverer gode resultater med det norske flagget ett eller annet sted på konkurranstøyet, er at de har hatt usedvanlig stor støtte hjemmefra.

Fra denne sommeren er løperfamilien Ingebrigtsen er ekstremeksempelet, men også Casper Ruud og Anders Mol/Christian Sørum har familiene tett involvert på idrettskarrieren.

Det er mange likhetstrekk med vintersportens Johannes Høsflot Klæbo og Henrik Kristoffersen - for ikke å glemme Magnus Carlsen.

SJEF: Marit Breivik.
SJEF: Marit Breivik. Foto: Wold, Ole Martin

Familie-suksess

Sommeridrettssjef i Olympiatoppen, Marit Breivik, tror mange ikke hadde nådd toppen uten den store støtten fra familiene sine.

– Det ser ikke slik ut pr. i dag. Når man hører historien til for eksempel Ingebrigtsen, så er det en imponerende familieinnsats. Det kan også være at unge utøvere tør å gå den veien når de har så sterk støtte i familien. Det er ingen grunn til at familier ikke skal berømmes for jobben de har gjort, sier Breivik til TV 2.

Hun nevner økonomi og helhet i hverdagen som punkter der en støttende familie er essensielt for unge utøvere som ønsker å satse.

– Er alle familiene som leverer en gavepakke til Olympiatoppen?

– Det er først og fremst en gavepakke til familien selv at de har den kraften og den styrken, og så er det en gavepakke til den særidretten og fellesskapet, sier Marit Breivik.

– Olympiatoppen er til for å støtte opp under dem som vil, har potensialet og som når opp. Vi skal gjøre de beste litt bedre.

– Et spleiselag

Hun mener det ikke er et nederlag for dem at mange kommer opp litt på siden av den norske idrettsmodellen som er for de store massene.

– Det er positivt at så mange unge kommer opp. Jeg er litt overrasket over en del miljø som slår seg veldig fort opp i senior. Sandvolleyballguttene er det siste eksempelet som er utrolig imponerende. Vi så dem litt i fjor, så har de klatret helt til topps i år. Det er sterkt. Det er veldig dedikerte utøvere som har drevet på siden de var ungdom/junior på internasjonalt nivå, og så har de en familie som satser veldig på at de skal få det til. Det ser vi flere plasser at det er et sterkt familieengasjement, så er forbundet med og Olympiatoppen litt.

– Jeg vil se det som en styrke at det er et spleiselag, og at vi er flere om å skape den helheten. Vi må gjøre det beste ut av den situasjonen og ressursene vi har.

EM-suksessen til Jakob Ingebrigtsen har ført til en oppblomstring om debatten om de norske barneidrettsbestemmelsene.

17-åringen, og resten av familien, har gått litt på utsiden av det man kan kalle den norske idrettsmodellen. Breivik føler behovet for å nyansere debatten.

– Det som er viktig med barneidrettsbestemmelsene er at det ikke drives rovdrift på unger uten at de har lyst selv. Barneidrettsbestemmelsene er ikke slik at barn og unge ikke skal ta seg frem og få lov til å trene mye, om de har lyst til det. Det er viktig å diskutere både hvordan rettigheter og forpliktelser skal være og passe på at det er bra for barna.

Golftilskudd

​Det siste stjerneskuddet på den norske idrettshimmelen er golferen Viktor Hovland (20) som vant verdens mest prestisjetunge amatørturnering.

Nå går han college i USA, men frem til det har han i større grad fulgt den norske idrettsmodellen, uten familien som trenere.

– Vi startet veldig tidlig, men det var ikke meningen at han skulle spille golf for å bli god. Vi tok ham med på golfbanen, fordi vi ville spille golf selv, sier mor Galina Gabalova Hovland til TV 2.

– Det er klart fra 13 år gammel så har han trent mye. Da ble målet hans å komme langt i golf. Jeg er glad for det han har oppnådd.

Galina er russisk, men har ikke tatt med seg noe spesielt fra barneidretten i moderlandet inn i sitt forhold til sønnen.

​– Jeg tenker ikke slik på det. Jeg skiller ikke mellom hva som er russisk og norsk. Jeg følger hjertet mitt, og prøver å hjelpe og oppdra sønnen min så godt jeg kan, vise veien og kanskje hjelpe ham å oppfylle sine drømmer.

Lik TV 2 Sporten på Facebook