drapet uløst i 23 år:
Dette er Birgitte Tengs-saken
23 år etter at 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet drept i nærheten av sitt hjem i Kopervik på Karmøy, leter politiet fortsatt etter spor som kan gi svar på hvem som drepte henne.
En av norgeshistoriens mest omtalte og uløste drap startet en vårdag på midten av nittitallet i et lite lokalsamfunn på Sørvestlandet.
6. mai 1995 ble tenåringsjenta Birgitte Tengs (17) funnet drept og seksuelt misbrukt i et skogholt på Karmøy.
Den siste sikre observasjonen av henne er kvelden før, da hun forsøker å få skyss hjem etter en kveld hun tilbragte på et bedehus før hun dro til Kopervik sentrum.
Fra bedehuset til sentrum haiket jenta, som ble beskrevet som smilende, litt beskjeden og snill, med en venninnegjeng på tur fra Haugesund til Kopervik.
Politiet vet i 2018 fremdeles ikke hvordan hun timer senere havnet i skogholtet, eller hvem som drepte henne.
Manipulert tilståelse
Nesten to år etter drapet, den 8. februar 1997, ble Birgittes fetter pågrepet og siktet for drapet. Rettsprosessen mot ham, som endte i frifinnelse, endret hvordan politiavhør gjøres i Norge og blir brukt om et grelt eksempel på hvordan falske tilståelser kan oppstå.
19. mars samme år tilsto nemlig fetteren å ha utført drapet. Tilståelsen kom etter isolasjon, press fra politiet og gjennom avhørsmetoder som senere har fått skarp kritikk, blant annet fra avhørsekspert Asbjørn Rachlew, som betegner metodene som manipulasjon for å tvinge frem en tilståelse.
11. august 1997: Fetteren trekker tilståelsen, men politiet tar likevel ut tiltale mot ham og saken går til retten. Saken får nok en gang massiv medieoppmerksomhet, og 27. november kjenner Karmøy herredsrett fetteren skyldig og dømmer ham til 14 års fengsel.
Frikjent - må betale oppreisning
Fetteren anker saken, og står fast ved at han ikke er gjerningspersonen.
17. juli 1998 frikjenner Gulating lagmannsrett fetteren i ankesaken, fordi retten mener det ikke er tilstrekkelig bevist at han sto bak drapet. Fetteren blir i en sivil rettssak likevel dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisningserstatning til Birgittes foreldre.
Tengs-drapet: – Tror etterforskning kan føre til en oppklaring
Fetteren blir altså frikjent i den strafferettslige rettssaken, men idømt oppreisningsansvar fordi det slås fast at det er sannsynlighetsovervekt for at han har begått drapet.
Beviskravet for å bli dømt til å måtte betale erstatning er lavere enn det er for å bli dømt for drap, og fetteren ble med dette ikke 100 prosent renvasket for drapsanklagene.
Fetteren og hans advokater anker oppreisningsdommen til Høyesterett, som forkaster den 24. september 1999.
Får erstatning og støtte fra Strasbourg
11. februar 2003 slår menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg at det var brudd på menneskerettighetene at fetteren ble dømt til å betale erstatning selv om han var blitt frikjent i retten. Den norske stat dømmes til å betale fetteren 25.000 euro i erstatning.
I 2003 tilkjenner Høyesterett Birgitte Tengs fetter erstatning på 613.000 kroner og en oppreisning på 600.000 kroner fordi han satt 17 måneder i fengsel før han ble frikjent.
19. oktober 2004 avgjør Gulating lagmannsrett at sivilsaken om erstatningsspørsmålet ikke skal gjenopptas, og 8. november samme år henlegger Statsadvokaten i Rogaland Birgitte Tengs-saken, begrunnet med at det ikke er mer å etterforske.
– Det er forferdelig for ham å være frikjent men likevel oppfattes som skyldig, sa advokat Arvid Sjødin til TV 2 i 2015, da han på vegne av den nå 37 år gamle mannen saksøkte staten for "systemsvikt".
17 år etter at Birigtte Tengs ble funnet drept, 6. september 2012, valgte daværende politidistrikt Haugaland og Sunnhordland politidistrikt å be om nye undersøkelser av biologisk materiale som ble funnet på åstedet i 1995. Materialet ble sendt for DNA-analyse hos Folkehelseinstituttet (FHI), som nå har fått nye metoder for slike undersøkelser.
Kripos: Politiet fulgte feil spor i 16 måneder i Tengs-saken
FHI konkluderer senere dette året at de ikke kan foreta nye DNA-analyser av materialet, fordi de mener det er kontaminert og ikke kan gi presise resultater.
Etterforskes på nytt
Men Birgitte-saken blir ikke liggende. I januar 2016 kommer nyheten om at Kripos´ nye etterforksningsgruppe for uoppklarte saker, den såkalte Cold Case-gruppen, har valgt ut Birgitte-saken som sin første sak som skal undersøkes på nytt. Dette kommer av at Haugaland og Sunnhordland politidistrikt igjen har bedt om at saken blir sett på i nytt lys.
7. desember 2016 konkluderer Cold Case-gruppen at saken må etterforskes på nytt, og denne etterforskningen pågår høsten 2018 fremdeles.
– Det vi har gjort er å gjennomgå saken for å se om det er mulig å oppklare saken. Vi mener det er potensial for oppklaring, og resultatet er at vi anbefaler ny etterforskning, sa leder for politiets spesialgruppe, Espen Erdal.
Den nye etterforskningen blir starten på at fetteren kan anse seg som renvasket.
I april 2018 skrev påtaleansvarlig Lars Ole Berge i politiet et brev til Birgittes fetter som han og hans forsvarer Arvid Sjødin en gang for alle slår fast at fetterens tilståelse var en falsk tilståelse og at han ikke sto bak drapet.
Hva skjedde med Birgitte Tengs? Saken blir TV 2-serie
I brevet fra Berge står det blant annet «Politiet bekrefter samtidig at NN (Birgitte Tengs’ fetter) ikke på noe tidspunkt etter at ny etterforskning ble igangsatt 3. januar 2017 har hatt status som mistenkt eller siktet i saken»
– Brevet viser at norsk politi endelig har forstått hva falske tilståelser betyr. Den gangen, da saken ble behandlet i retten, gjorde de ikke det, sa fetterens advokat Arvid Sjødin til Stavanger Aftenblad.
I dokumentarserien Hvem drepte Birgitte, som sendes på TV 2 høsten 2018, vil søkelyset bli satt blant annet på mangler og feil ved politiets etterforskning og menn som blir betegnet som moduskandidater i den nye jakten på Birgittes drapsmann.
(Kilder til tidslinjen: TV 2/NTB/Haugesunds Avis)
