– Kanskje den dummeste holdningen noen gang

Se video av seiersløpet i vinduet øverst!

Da storebror Henrik tok EM-gull i Helsinki i 2012, var Jakob bare elleve år.

Pappa og trener Gjert varslet allerede da at han hadde et stortalent hjemme.

– Hva snakket dere om da?

– Da var det at vi var sikre på jeg skulle bli verdens beste. Det er kanskje den dummeste holdningen som noen gang er blitt skapt. Men jeg føler det har funket, sier Jakob til TV 2.

17-åringen forklarer vissheten om at han en gang kan bli verdens beste driver ham.

– Hvis det ikke var en viss sjanse for at jeg kunne bli en av verdens beste, hadde jeg aldri drevet med dette. Men det er ingen garanti. Du må være så dum, og ha så så dumme folk rundt deg som tror på deg, at de gidder å jobbe så hardt om en liten drittunge som kanskje skal bli en av de beste i verden, sier Jakob.

– Det er ingen garanti for det. Men jeg har trodd på det lenge, og tror på det fortsatt. Jeg skal jobbe hardere enn noen gang for å oppnå det, følger tenåringssensasjonen opp.

Gjert: – Jeg kan forstå det utfra klippene man ser

Gjert erkjenner at det har vært kritikk rettet mot treningsregimet. Han understreker imidlertid at jo høyere mål, jo tøffere krav.

Og at han er den som skal hjelpe sønnene til å nå målene.

– Jeg kan forstå det utfra de små klippene folk ser. Det er gjerne sånn at når noen ser vanvittige prestasjoner i ung alder, tenker folk at her er det gjort mye galt – her er det prestasjoner som ikke hører hjemme i et ungdomsliv. Vi har gjort det som er nødvendig for at han skal nå målene sine, og det er det som er viktig for oss, sier Gjert til TV 2.

Slik ble han tidenes yngste europamester

Henrik Ingebrigtsen, som tok sølv da han spurtet inn sekundet bak Jakob, er ikke i tvil om at den voldsomme satsningen ikke er for hvem som helst.

– Det må ikke være noen galne foreldre der ute som sier «du skal gjøre det Jakob gjorde» – det går ikke, du må være den rette typen, konstaterer Henrik.

27-åringen mener Jakob nyter stor fordel av å være født inn i en toppidrettsfamilie. Han argumenterer med at der andre løpere gjerne ikke får tilgang til topp kompetanse før de har kommet seg opp på et visst nivå, hadde Jakob tilgang fra første steg.

– Jeg skulle ønske flere ungene kunne fått den muligheten. Jakob har kommet til dekket bord. Han har satset på toppnivå siden han var elleve år –det er unikt, og det som gjør at han har et ekstremt fortrinn på mange andre, mener sølvvinneren.

Henrik avfeier at det bare ligger i genene.

– Filip, Jakob og jeg er forskjellige personer fysisk. Det er den harde jobbingen, og systematisk og kompromissløs satsing som gjør det. Vi gjør ingenting som har negativ effekt på løpingen. Det som gjør at vi er tre stykker som presterer, er at vi har et opplegg og holdning til trening som er unik, slår han fast.

Slik hylles han

Det var ikke bare det at 17-åringen tok EM-gull som har imponert, men måten han gjorde det på. Jakob var knusende overlegen med personlig rekord på 13.17,06.

Over sekundet bak stormet Henrik inn til sølv, med god margin ned til Morhad Amdouni på tredjeplass.

– Én ting er å vinne, men en annen ting er å vinne på den måten. Og med den tiden. Av en 17-åring. Jeg vet ikke hva jeg skal si, sier Sindre Buraas, som selv har løpt VM-finale på 5000 meter.

– Det er utrolig stort. Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak – dette forlanger at de gjør alt riktig, følger han opp.

– Hvor mye betyr dette for norske distanseløpere?

– Det viser at alt er mulig, og at man i utgangspunktet kan klare hva som helst, svarer Buraas.

Hylles av familien

Fra tribuneplass fulgte familien flittig med.

– Blir det en fest nå eller, har dere lov til det?

– Jeg må spise kornblanding, men Henrik og Jakob kan feste litt. Jeg er ikke ferdig for denne sesongen, så jeg må holde fokuset litt til, varsler Filip.

– Hva betyr det her for familien?

– Det betyr vel at det vi gjør er ganske bra. Jeg tror at nå har vi tatt Europa, så nå er det verden neste. Så det kan bli gøy neste år og, sier en lur Filip.

– Det er helt sykt. Helt fantastisk. Jeg har nesten mistet stemmen, forteller lillesøster Ingrid.

– Jeg har ikke ord, engang. Det blir ikke mye større enn dette. Jeg hadde troen på det, men det er helt vilt, sier eldstebror Kristoffer, som heller ikke hadde mye igjen av stemmen.

I sosiale medier renner gratulasjonene inn: