Haraldrud energigjenvinningsanlegg er et av to gjenvinningsanlegg for avfall i Oslo. Ved anlegget behandles hovedsakelig husholdningsavfall, og noe næringsavfall - totalt ca. 100 000 tonn i året.Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Haraldrud energigjenvinningsanlegg er et av to gjenvinningsanlegg for avfall i Oslo. Ved anlegget behandles hovedsakelig husholdningsavfall, og noe næringsavfall - totalt ca. 100 000 tonn i året.Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Foto: Aas, Erlend

Du tror du resirkulerer plast, men denne emballasjen ender faktisk i restavfallet

Potetgullposer, kaffeposer og svarte plastbeger er eksempler på produkter vi kildesorterer som plast, men som ender opp som restavfall.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bare 30 prosent av plasten i norske husholdninger som blir sortert riktig. 70 prosent ender som restavfall.

– 100.000 tonn plast går i avfallet i norske hjem hvert år. Det utgjør 18 kilo per person. Kun 30.000 tonn av dette blir kildesortert, sier utviklingssjef i Grønt Punkt Norge, Lars Brede Johansen, til TV 2.

Det aller meste av det som kildesorteres blir materialgjenvunnet, og det ligger et stort potensial å bli enda bedre på dette.

Plastproduksjon øker

Mengden plast i verden vokser. Globalt nærmer vi oss en produksjon på 350 millioner tonn plast hvert år, og man forventer en tredobling av dette de neste 30 årene. Derfor er det viktig med forskning og utvikling både av sorteringssystemer, gjenvinningsteknologi, og ikke minst utvikling av mer gjenvinnbare emballasjeløsninger.

For det er ikke bare husholdningene som har en utfordring. Også produsenter av varer som trenger solid emballasje, må ha fokus på å utvikle bedre emballasjeprodukter som lar seg resirkulere.

– Det er en del emballasjeløsninger som ikke er gjenvinnbare i dag. Men produsentene har gode grunner for å velge den emballasjen de gjør. Det aller viktigste for dem er å sikre kvaliteten og holdbarheten på varen de selger, sier Johansen.

Forvirring om sortering

Produkter med aluminiumsforstøving, som blant annet potetgullposer og kaffeposer, er eksempler på produkter som ofte er utskjelt fordi de er merket med at de skal sorteres som plastavfall, men som ender opp som restavfall i forbrenningsanleggene, fordi posene ikke gjenkjennes som plast.

Men det er ikke lett for produsenten å endre innpakningen. Det finnes ganske enkelt ikke et gjenvinnbart produkt som beskytter innholdet godt nok per i dag.

– Chips og nøtter inneholder en del fett, og for å beholde holdbarheten, må man emballasje som beskytter mot luft og sollys for å ikke harskne fettet, og da duger ikke vanlig papir eller plast, sier Johansen.

– Det finnes så mange ulike typer plast, og det er lett å bli forvirret. Vi sier til forbrukeren at det er viktig å kildesortere all plast for å gjøre det enkelt for forbruker. 80 prosent av det nordmenn kildesorterte i fjor gikk til materialgjenvinning, og om enkelte emballasjetyper ender opp i forbrenning i stedet for plast, er dette et mindre problem sett i den store sammenhengen, mener han.

Ønsker å endre merking

Grønt Punkt Norge har imidlertid gått ut og anbefalt produsentene av disse emballasjeproduktene om å merke dem med restavfall, i stedet for plastavfall, slik det er i dag.

– Det er økende bevissthet rundt emballasje og gjenvinning hos produsentene, og det er mange som tar grep for å gjøre produktet sitt mer gjenvinnbart.

Små endringer – mye å vinne

Eksempel på det er Idun, som har et produkt i en veldig god plasttype som er lett å gjenvinne. Inntil nylig hadde de en etikette som ble smeltet på flasken, men denne etiketten var av en annen plasttype som gjorde at sorteringsanlegget sendte flaskene til forbrenning i stedet for materialgjenvinning. Dette har produsenten nå løst ved å lage etiketten i samme gjenvinnbare plasttype.

En annen forbedring er produsenter som skifter ut det svarte plastbegeret mange kjøttprodukter pakkes i. Svart plast lar seg ikke sortere som plast i sorteringsanleggene, men endres fargen til fargeløs, hvit eller en annen lys farge, så ender plasten til materialgjenvinning.

– Mest å vinne hos forbruker

Lars Brede Johansen sier det skjer mye forskning og utvikling for å gjøre både sortering- gjenvinning og emballasjeproduktene bedre, og peker på at det aller viktigste er at forbruker blir enda flinkere til å sortere plast riktig, for det er her vi har mest å vinne.

– Det jobbes iherdig med å utvikle nye emballasjeløsninger som lar seg gjenvinne, uten at det skader holdbarheten, sier han.

Grønt Punkt Norge ønsker også at produsentene ser på muligheten for å bruke mer resirkulert plast i stedet for det de kaller «jomfruelig» plast.

– Her ligger det et stort potensial, sier Johansen.