Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For syv år siden dro Sissi Svebakk-Bøhn på sin første AUF-leir på Utøya. Hun ble den yngste som mistet livet, 14 år gammel.

Nå er lillesøsterens hennes, Savannah, like gammel, og i dag gjorde hun noe storesøsteren hennes aldri fikk gjøre: Hun reiste hjem i live.

– Jeg endte opp med å sove bare to timer i teltet i natt, og så var jeg resten av tiden med venninnene mine, sier hun til TV 2.

Se reportasjen øverst i saken!

Ville se hva søsteren gjorde

Det er aller første gang Savannah er på AUFs Utøya-leir. Hun gjorde det for å få oppleve den samme gleden søsteren må ha opplevd, før det fatale terrorangrepet der 69 leirdeltakere ble drept av massemorderen Anders Behring Breivik.

– I løpet av de siste syv årene har jeg gjort massevis av ting som Sissi også gjorde. Både for å hedre henne og for å se hva hun gjorde før hun døde.

Det siste søsteren gjorde var å dra til Utøya.

– Det å kunne dra hit, akkurat som Sissi fikk, var veldig fint. Det å kunne oppleve det hun opplevde før hun døde. Å ha det like mye moro som henne. Men greia er at Sissi aldri fikk komme hjem fra Utøya. Og det er noe jeg planlegger å gjøre, sier 14-åringen.

Skryter av datteren: Foreldrene synes Savannah er modig som dro på Utøya-leiren.
Skryter av datteren: Foreldrene synes Savannah er modig som dro på Utøya-leiren.

Får skryt av foreldrene

Men å sende en datter til, på 14 år, til Utøya er vanskelig, innrømmer foreldrene, som også dro tilbake til Utøya i lørdag.

– Det var aldri i våre tanker at en en av våre døtre noen gang skulle dra til Utøya. Men vi er så glade i datteren vår og når hun var modig måtte vi også være modige, sier mor Vanessa Svebakk.

Datteren forstår godt at foreldrene kviet seg for å sende henne av gårde, men har hele tiden forsikret dem om at alt kommer til å gå bra.

– Jeg skjønner veldig godt at de er redde. De har en sånn type kjærlighet som de ikke kan gjøre noe med. For de elsker barnet sitt. Og jeg vet at mamma og pappa elsker meg. Så jeg må bare la dem være bekymret, men å prøve å få dem til å forstå at det kommer til å gå fint. Ingenting kommer til å skje meg. Jeg kommer til å gå av den øya og alt kommer til å gå fint.

I syv år har hun gått i søsterens fotspor, men nå er det ikke flere fotspor igjen. Hun er nå eldre enn det søsteren noen gang ble.

– Da jeg fant ut at jeg var ett minutt eldre enn det hun var da, så føltes det så rart. Det var sånn “hva skal jeg gjøre nå? Hva skal jeg gjøre med livet mitt nå?” Nå må jeg bare lage mine egne spor.