Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det begynte våren 2013. Yngvar Andersen hadde planer om å ta en ekstra lang sommerferie. Han sa ja til for mye og alt var kaos.

Så datt kona hans, Liv Loftesnes, på sin første skitur noensinne. Hun fikk en så kraftig hjernerystelse at hun var dårlig i to år.

– Hun var ikke i stand til å gjøre mer enn å holde seg noenlunde i livet, forteller Yngvar til God sommer Norge fredag kveld.

Han forteller at det var starten på et toårig hardkjør med jobbing og hovedansvar på hjemmefronten. Da kona ble erklært frisk, gikk Yngvar i kjelleren.

Ni måneder lang pause

Yngvar ble stadig mer sliten av de hverdagslige oppgavene.

– En tre minutters lang samtale med naboen kunne være en enorm påkjenning. Jeg hadde allerede hatt noen år da jeg var ganske langt nede i kjelleren mens jeg gjorde visse arbeidsoppgaver. Hvis jeg holdt et foredrag på èn og en halv time, kunne jeg være helt ferdig lenge etterpå, sier han.

Det var etter samtalen med naboen at Yngvar skjønte at det var på tide å finne ut av hva han skulle gjøre med resten av livet sitt.

– Jeg tok en pause i ni måneder. Det var helt fantastisk. Jeg blir bortimot religiøs når jeg tenker på den perioden. Det var rett før jeg fylte 40, så kanskje det var noe med overgangsalderen? Men jeg fant ut så kolossalt mye om meg selv og hva jeg skulle gjøre, sier han.

Yngvar forteller at han fylte dagene sine med masse soving, høre på radio og lese en drøss med aviser. Han sov 10-12 timer hver natt. Etter tre måneder følte han seg bedre. Da brukte han tiden sin på lange turer, stell i hagen og han begynte sakte, men sikkert, å finne ut hva han kunne endre på.

42-åringen legger ikke skjul på at perioden har kostet han dyrt.

– Jeg tapte masse penger fordi jeg avlyste alt. Jeg var jo ikke formelt sykemeldt, så det var luksus for meg å kunne gjøre det. Jeg har ikke fått noe tilbake for det økonomisk – annet enn at jeg har blitt en mye bedre kar, sier Yngvar.

Skyldfølelse

Til God Sommer Norge forteller han at kona kjente på en skyldfølelse.

– Kona mi, som kjenner meg veldig godt, var veldig bekymra og følte litt skyld siden hun ikke kunne gjøre noe med det jeg gikk gjennom. Samtidig visste hun jo at noe av grunnen til at det gikk så dårlig med meg var fordi hun ikke gjøre så mye, sier han.

Yngvar bærer naturligvis ikke nag til kona, og forteller at hun var god til å bidra der hun kunne slik at det akkurat gikk rundt. Han forteller at det var svært få som visste hva som foregikk bak husets fire vegger denne perioden.

– Det var ikke så mange som fikk med seg dette, for jeg prøvde å gjemme meg mest mulig. Jeg tenkte at det skulle gå over og ikke bli noe andre måtte forholde seg til, sier han.

Men Yngvar forteller at han aldri har følt seg tøffere eller modigere som da han måtte ringe å avlyse til oppdragsgivere som hadde hyret han inn.

– Jeg følte meg sterk som turte å ta valget og vise svakheten min. Det jeg virkelig har lært og håper det går an å formidle videre, er at det handler om å tenke seg om. Jeg tror de fleste gjør for lite av det. Det gjør jeg nå, og det er veldig glad for, sier han.