«Lena» (14) byttet skole for å slippe mobberne:

– Jeg prøvde alltid å skjule at jeg gråt, men de så det likevel

SKOLESTART: For «Lena» har mobbingen tatt store deler av barne- og ungdomsårene.
SKOLESTART: For «Lena» har mobbingen tatt store deler av barne- og ungdomsårene. Foto: Illustrasjon: Colourbox
Mange barn har brukt sommerferien på å grue seg til skolestart. «Lena» (14) måtte bytte skole på grunn av mobbing.

Etter at mobbeloven ble innført 1. august i fjor, har fylkesmennene fått minst 976 henvendelser fra lærere og elever om mulige brudd på mobbeloven.

Antallet er basert på en rundspørring Kommunal Rapport har gjort blant fylkesmennene. Det faktiske tallet er trolig høyere, siden bare 13 av 17 fylkesmenn har besvart spørsmålene.

Senest lørdag 4. august ble det kjent at en tidligere elev i Bjerkreim kommune i Rogaland får 850.000 kroner i erstatning etter varig skade etter mobbing.

«Lena» er én av de mange barn og unge som har opplevd mobbing.

– Jeg gruet meg til hver skoledag, sier 14-åringen til TV 2.

«Lena» ønsker ikke å stå frem med sitt egentlige navn.

Gråt hele tiden

Før skolestart i femte klasse flyttet «Lena» og familien til et nytt sted på Østlandet. Overføringen gikk fint, og 14-åringen fikk raskt nye venner.

Seks måneder inn i femte klasse sa vennegjengen at de ville fortelle henne noe.

– Da sa de: «Vi er ikke vennene dine. Vi løy for å såre følelsene dine», forteller «Lena».

Det var starten på et to år langt mareritt for tenåringen.

– De mobbet meg for alt. Jeg hadde stygge tenner, jeg brukte for lyse farger, jeg hadde for mye mønster på kjolen min, forteller «Lena» til TV 2.

Før ungdomsskolen bestemte «Lena» seg for å bytte skole, etter å ha prøvd alt for å stoppe mobbingen. Denne høsten begynner hun i 9. klasse ved skolen hun byttet til.

– Jeg brukte sommerferiene til å tenke på alt som hadde skjedd, og hvorfor de oppførte seg sånn mot meg. Jeg prøvde å forandre meg mest mulig, sier «Lena».

– De kalte meg en snitch

Forandringen var til ingen nytte. 14-åringen forteller at de fant nye ting å mobbe henne for hvis de tidligere tingene var endret på. Jentene mobbet henne for håret, og guttene mobbet henne for å ha stygge tenner. All mobbingen var rettet mot utseendet hennes.

– Jeg prøvde alltid å skjule at jeg gråt, men de så det likevel, sier «Lena».

I friminuttene gikk hun hjem istedenfor å være ute i skolegården. Ofte brukte hun tiden på å gråte. Noe av det mest frustrerende var følelsen av at ingen trodde på henne.

– Jeg snakket med ulike lærere flere ganger, i tillegg til rektor. Hvis foreldrene mine var på skolen, så ble jeg mobbet enda mer. De kalte meg en snitch, en sladrehank, sier «Lena».

Redd hele tiden

«Lena» bor fortsatt på samme sted, og går ofte forbi skolen hun gikk på tidligere. Hun er hele tiden redd for å møte sine gamle klassekamerater.

– Jeg gikk forbi skolen for noen måneder siden, og da ropte den ene jenta som jeg pleide å gå i klasse med «jeg hater deg!», sier 14-åringen.

Psykolog Rebecka Mikkelsen sier mobbing kan ha stor påvirkning på en person, selv mange år etter det tar slutt. I ettertid har mengden mobbing, og typen mobbing, noe å si for hvilke reaksjoner man vil få.

– I stor grad ser man at evnen til å relatere seg til andre påvirkes av mobbing. I flere tilfeller utvikler de som utsettes for mobbing sosial angst, skolevegring, depresjon og andre psykiske plager i kjølevannet, sier Mikkelsen.

– Ekstremt ydmykende

En gjenganger er at selvbildet til ofre for mobbing blir påvirket i stor grad i ettertid.

AVVIST: Psykolog Rebecka Mikkelsen mener mobbing påvirker selvbildet til ofrene lenge etter den har tatt slutt. Foto: Privat
AVVIST: Psykolog Rebecka Mikkelsen mener mobbing påvirker selvbildet til ofrene lenge etter den har tatt slutt. Foto: Privat

– Du får en erfaring av at du ikke er akseptert, og du får «bekreftet» at du ikke er god nok. Du har blitt avvist av andre, som er en veldig vondt opplevelse, sier Mikkelsen.

Ifølge psykologen er det gjerne sjenerte, stillferdige og usikre personer som blir utsatt for mobbing.

– Det er en ekstremt ydmykende situasjon å være i, sier Mikkelsen.

I noen tilfeller har man sett at personer som har vært utsatt for mobbing utvikler posttraumatisk stresslidelse.

– Det er viktig at man får tilbud om oppfølging etterpå. Mobbing gjør noe med trygghetsfølelsen og hvordan man tør å relatere seg til andre, sier Mikkelsen, og legger til at det er viktig med andre arenaer for å knytte sosiale bånd utenfor skolen.​

Ofrene må flytte

Mikkelsen sier det ofte er en forskjell mellom måten jenter og gutter mobber på. Det er gjerne psykisk og skjult mobbing hos jentene, mens det i større grad er fysisk mobbing hos guttene.

– Hos gutter kan den fysiske mobbingen gi seg etter at offeret har blitt fysisk sterkere, men vi ser mer og mer at den skjulte mobbingen forekommer hos gutter også. Det foregår ofte på sosiale medier, og da er det vanskelig for andre å plukke opp signalene, sier Mikkelsen.

I mange tilfeller er det den som blir mobbet som må flytte på seg, som i «Lena» sitt tilfelle.

– Det er et veldig urettferdig resultat. Samtidig så vil det ikke være lett for den utsatte å gå på skole med mobberne sine, selv om mobbingen opphører, sier Mikkelsen.

Hvem er mobberne?

Psykologen forteller at de som utfører mobbing er en veldig variert gruppe. De mest karakteristiske fellestrekkene er at de er sosialt sterke, og gjerne den som leder gruppen.

– Det er nok likevel flest av dem som står på sidelinjen, de som ikke vil bryte stillheten i frykt for å selv bli utstøtt.

Denne gruppementaliteten ser man hos alt fra større barn i barnehager til arbeidsplasser. Det som gjerne motiverer de som mobber, er at de oppnår noe. Ved å ekskludere noen så kan følelsen av å selv være inkludert bli sterkere, og man får en følelse av å ha makt over andre.

Alle har ansvar

Mobbing kan være vanskelig for voksne å oppdage, særlig hvis den er skjult. Mange mobbeutsatte føler på en skam for å bli mobbet, og sier derfor ikke alltid ifra. Mikkelsen mener at alle har et ansvar for å forebygge og stanse mobbing – også foreldrene til de som mobber.

– Det varierer veldig mye hvordan foreldrene til de som mobber reagerer på at sitt eget barn utsetter andre for dette. Mange går i forsvar, men det er absolutt viktig at foreldrene til mobberne tar sitt ansvar.

I tillegg er det viktig at de skoleansatte er trygge i rollene sine. Psykologen tror mange skoleansatte kvier seg for å ta tak i slike ubehagelige situasjoner fordi det ofte skaper emosjonelle reaksjoner fra flere parter.

– Det er også de voksnes ansvar å lære barna at de har et ansvar for hverandre, sier Mikkelsen.

– Veldig trist

Rektor ved «Lena» sin tidligere skole synes det er trist at hun har opplevd at hverken hun eller noen av hennes lærere ikke har hørt på henne.

– Vi har en aktivitetsplikt, og har hele tiden dialog med lærerne. Vi har mange voksne ute hele tiden med aktiv inspeksjon, sier rektoren om deres forebyggende arbeid og legger til:

– Om elev, foresatt, lærer, sosiallærer eller andre mener noen blir mobbet, så skal skolen undersøke og være i dialog med eleven og foresatte.

Rektoren sier til TV 2 at de åpnet en del mobbesaker i fjor, og lukket mesteparten av dem i løpet av året. Fire står enda, og det skal holdes møter i august for å sikre overgangen til nytt skoleår.

På spørsmål om hvordan mobbesaker oppdages, forteller rektoren at det som oftest er en i klassen eller en på trinnet som forteller om det.

– De minste elevene forteller det raskt til én av lærerne, men vi opplever at de eldste skjuler det mer, sier rektoren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook