En av de smarteste klassikerne du kan kjøpe

Det er mange spørsmål som går igjen til en motorjournalist. Ett av dem jeg har fått oftest er fra folk som vurderer å kjøpe veteranbil, men ikke er helt sikre på hva de vil ha. Type: «Det hadde vært artig med en veteranbil, men jeg vet ikke hva jeg burde kjøpe».

Så kommer det videre: Den må være rimelig driftssikker, den skal være solid bygget, koste lite i innkjøp, ha god (og rimelig) deletilgang, fungere i kaldt skandinavisk klima, og ikke være vanskelig å kjøre.

Selv om jeg personlig synes det er morsomt med en litt «tungkjørt» bil som krever litt innsats fra sjåførens side, er tydeligvis dobbelclutching for folk flest det waterboarding er for mistenkte terrorister.

En soleklar kandidat

Med andre ord: Det personen vil ha er en enkel og solid bil, som ikke krever stor teknisk kompetanse eller for mye stell, og som er rimelig på alle punkter. Skal jeg koke alt dette ned til en bil, vil en opplagt kandidat være denne: Volvo Amazon.

Jeg har kjørt Amazon før, og vet at det er en trivelig klassiker, men nå har jeg fått sjansen til å kjøre en særdeles velholdt utgave: Volvo-museet (som ligger ved fabrikken i Göteborg, og som er vel verdt en tur) sin egen 1966-modell i Polar White. 

Hentet ut fra museet

Volvos egen bil har B18-motoren på 1,8 liter, som i sin tid var oppført med 75 hk. Men dette var gamle SAE-hester, så egentlig snakker vi om 68 DIN-hester. Det føles uansett som mer enn man skulle tro, og bilen oppleves aldri som treg eller tungkjørt.

Topphastigheten er 148 km/t, uten at jeg prøver å komme i nærheten av det. Men jeg kjører da i 100 km/t langs vanlig vei, og bilen er godt egnet til det. Den er faktisk svært stabil og stødig, med overraskende sportslige kjøreegenskaper.

Ikke er det mye støy, og du blir fort venn med bilen. Med det mener jeg at giroverføringene i den firetrinns manuelle kassen går fint, at bremsene tar godt tak, og at styringen er rimelig presis.

Kunne dratt på lengre ferieturer

Faktisk er bilen imponerende bra til 1966-modell å være, og hvis man ville, kunne man godt ha brukt en slik bil daglig. Mange kjøper seg veteranbil, og blir litt skuffet, fordi kjøreopplevelsen blir litt for «tungvint» for dem. Det trenger du ikke å bekymre deg over i en Amazon.

Faktisk kunne jeg greit ha dratt på lengre ferieturer med bilen, og det er da også noe en del av eierne gjør. Amazon er også populær i en del klassiske rally-sammenhenger. Både fordi det faktisk går an å kjøre friskt med bilen, men også fordi den er så solid sammensatt.

Skal man danne seg et rettferdig inntrykk av en veteranbil, er det alltid viktig å kjøre et velholdt eksemplar, og ikke en sliten utgave hvor alt som har med understell, fjæring, bremser og styring å gjøre er moden for utskiftning. Derfor er denne kjøreturen en nyttig påminnelse om hvor bra Amazon måtte ha vært da den kom. 

Startskuddet til Volvos satsing

Da Amazon dukket opp i september 1956, ble den startskuddet til Volvos satsing på sikkerhet, en trend som konsernet har fulgt siden.

Det selvbærende, elegante karosseriet med god plass innvendig var tegnet av Jan Wilsgaard, og sørget for at bilen ble en voldsom suksess. Totalt ble nærmere 700.000 biler produsert fram til den alle siste bilen (en mørkeblå todørs) forlot samlebåndet  3.juli 1970.

Hvor mange sa du?

Det nøyaktige antallet produserte biler varierer etter hvor du leser. Svenske Klassikerguiden oppgir tallet til 667.448 biler. På Wikipedia står det 667.791 biler. Mens det i Volvos egen bok «Volvo Car Corporation» står 667.323 biler (det tallet forholder også den norske Amazon-klubben seg til).

Men selv i Volvos egen bok henger ikke tallene helt sammen. Der finnes det nemlig en egen side med produksjonstall, og de går ut på 359.918 2-dørs biler, 222.126 4-dørs biler og 73.197 stasjonsvogner. Som til sammen gir 655.241 biler, og som på de siste sidene oppgis som totalsummen for Amazon.

Problemer med navnet

Men la oss ikke henge oss opp i produksjonstall, men heller se litt på bilens historie. Der ble det en del rot i starten. Først hadde man navneproblemet. Volvo ønsket å kalle bilen Amazon, etter de krigerske kvinnene fra gresk mytologi. Tidlige pressebilder fra 1956 spilte da også på dette, med blide Amazonkvinner rundt bilen.

Men det Volvo ikke visste var at den den tyske motorsykkelfabrikanten Kreidler hadde registrert navnet. Etter litt forhandlinger fikk man lov å beholde navnet i Skandinavia, men i den store verden ble bilene til 120-serien, og startet dermed Volvos tresifrete modellrekker.

SUV-kuppet som ikke helt innfrir

Flere skjær i sjøen

Det var imidlertid flere skjær i sjøen. Mye av teknologien ble tatt fra andre Volvo-modeller og var solid. Motoren var f.eks en oppborret B4B fra Volvo PV 444 (den ble kalt B16) på 66 hk, koblet til en 3-trinns manuell kasse med usynkronisert førstegir. Forstillingen kom også fra PV (men var omkonstruert), men det helsveisede karosseriet bød på problemer.

Det hadde store problemer med vannlekkasjer, og rustet lett. Siderutene skled gjerne ned av seg selv, og girstangen skranglet. Etter 250 produserte biler, innså Volvo at noe måtte gjøres, og man beordret derfor full produksjonsstopp. Da justerte man produksjonsutstyret, og barnesykdommene var kurert. Amazon var klar for å erobre verden!

Tofarget blir til ensfarget

I 1957 kom leveransene i gang, med en nypris på 12.600 svenske kroner for B16-motor på 66 hk. Året etter ble firetrinns-kasse standard, og man lanserte den litt hissigere Sport-utgaven 122S med doble SU-forgassere, og med en hvassere kamaksel, som sørget for 85 hk. Den vanlige utgaven het 121 ute i den store verden, og i 1959 kom Sport-utgaven 122S i salg i Sverige, da med navnet Amazon Sport.

Den første tiden var bilene tofarget, men etter 1961 ble de ensfargete. Med trepunkts sikkerhetsbelter foran som standard fra årsmodell 1959, ble Volvo den første produsenten som tok dette enormt viktige steget for sikkerhet i bil.

Herregårdsvogn og Favorit

I 1962 ble det mange forandringer. Da dukket den nye B18-motoren opp (med 75 eller 90 hk), og bilen fikk 12V elsystem og ny grill. Dessuten kom den elegante herregårdsvognen i februar 1962 med todelt bakluke, samt to-dørs sedan.
Små oppgraderinger kom hvert år, og i 1966 fikk Sport-versjonen 95 hk, men Amazon Favorit ble en rimelig utgave med 3-trinns kasse og enkelt interiør.

I 1967 presenterte man 123 GT med B18B-motor på 115 hk og masse utstyr, mens vanlig Sport fikk 100 hk. Firedørs sedan (og Favorit) forsvant, og i 1969 skjedde det samme med stasjonsvognen. I 1970 ble det så slutt for Amazon, som måtte se at 140-serien overtok.

Amazon var på dette tidspunktet helt i toppklassen hva gjaldt sikkerhet, med delt rattstamme og ratt som kollapset i en kollisjon, tokrets bremseanlegg, skivebremser (foran) med servo, samt sikkerhetsbelter.

Denne skal stjele fra statusmerkene

Har du lyst på en?

Hvis du skal kjøpe Amazon er det er par ting som kan være greit å ha i bakhodet. Selv om Amazon er solid bygget, kan det være rust overalt, og vær obs på at framskjermer er vanskelig å få tak i. Krom er dyrt å bytte, og en ny støtfanger koster 8.000 kroner i Sverige. Motormessig er det veldig solid, og både B16, B18 og B20 tåler ekstremt mye.

Sjekk at ikke girene spretter ut under kjøring, det betyr dyrt verkstedbesøk. Interiør er ikke dyrt. Nytt trekk for fram og baksete er rundt 7.000 kr for en 1963-modell i Sverige.
Prismessig er det meste hyggelig. Et kjapt søk på Finn avslører åtte biler til salgs. To restaureringsprosjekter, samt seks biler på skilter fra 14.000 kr for en 68-modell til 58.000 kr for en annen 1968-modell fra forhandler.

Det er med andre ord ingen grunn til å klage på prisene hva angår Volvo Amazon. Selv en virkelig pen 123GT vil nok kunne bli din for rundt 100.000 kroner. Kjøper du en Amazon finnes det også en solid norsk klubb: Norsk Volvo Amazon Klubb. For mer info sjekk: www.nvak.no.

Rekordår - etter tidenes jukseskandale