KNAKK DEN MAGISKE KODEN: Gordon Freeman,  professor ved Dana Farber kreftinstitutt og Harvard medisinske skole, oppdaget for 15 år siden hvordan kroppens eget immunforsvar kan bekjempe kreftceller. FOTO: RUNE BLEKKEN / TV 2
KNAKK DEN MAGISKE KODEN: Gordon Freeman,  professor ved Dana Farber kreftinstitutt og Harvard medisinske skole, oppdaget for 15 år siden hvordan kroppens eget immunforsvar kan bekjempe kreftceller. FOTO: RUNE BLEKKEN / TV 2

TV 2 møtte stjerneforskeren som oppdaget den nye revolusjonerende kreftbehandlingen

Samme dag som president Obama slo fast at USA skal finne en kur mot kreft, møtte TV 2 forskeren bak teamet som gjør det mulig for den amerikanske presidentene å si nettopp disse ordene.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En helt vanlig dag på jobb i 2000 gjorde forsker Gordon Freeman et funn han ikke ante hva skulle bety for fremtiden. 

I nesten 100 år har forskere trodd at menneskets eget immunforsvar kan være nøkkelen til god kreftbehandling. Freeman og hans team med fem andre forskere ved Dana Farber kreftsenter i Boston, USA, knakk koden for nesten 16 år siden. 

– Vi forstod at vi stod overfor noe annerledes da vi en dag oppdaget at molekylet vi jobbet med la seg på overflaten av kreftcellene og kunne brukes som et slags skjold. 

– Forstod dere på det tidspunktet hvor revolusjonerende dette var?

– Vi innså det nok ikke. Vi kunne ikke forutsi at det ville bli så sentralt, men mulighetene var der, sier han beskjedent. 

Metoden Freeman og teamet hans oppdaget kalles immunterapi – en behandlingsmetode som baserer seg på at kroppens eget immunforsvar får hjelp av medikamenter til å angripe kreftcellene på egenhånd. Molekylet kalles PD1-hemmere og er et immunmodulerende antistoff.

– Det er fantastisk! Jeg er også veldig stolt av at behandlingen er så skånsom, sier han. 

For behandlingen med immunterapi er svært mild, og herjer ikke med kroppen på samme måte som annen cellegift. Mange pasienter kan leve et smertefritt og normalt liv mens de blir behandlet. 

Moren døde av lungekreft

Dette er immunterapi:

  • Immunterapi er en behandlingsform hvor man utnytter kroppens eget immunforsvar til målrettet å bekjempe kreftceller.
  • Medikamentene virker slik at de aktiverer immunapparatet ved enten å stimulere immuncellene eller ved å blokkere bremsemekanismer.
  • Det er to mulige angrepspunkter, enten sentralt i immunsystemet (Ipilimumab) eller ute i kroppen hvor immuncellen møter kreftcellene (Nivolumab og Pembrolizumab).
  • Behandlingen tåles godt av de fleste pasienter, men kan ha bivirkninger som rødme, utslett og kløe i huden, diare, tretthet og påvirkning av ulike hormoner.
  • Det er også registrert alvorligere bivirkninger.

Kilde: Kreftforeningen

På samme tidspunkt som gjennombruddet kom, fikk hans mor lungekreft. 

– Hun døde etter ni måneder og hadde en tøff tid, forteller han.

Derfor var det ikke bare et vendepunkt i hans karriere å gjøre oppdagelsen, det betydde også veldig mye for ham personlig.

Til daglig arbeider ikke professoren med pasienter, men laboratoriet hans ligger i samme bygg som kreftpasienter får hjelp. Det gjorde inntrykk gjennom utviklingstiden.

– Da vi holdt på med denne forskningen, så var det slik at da vi kunne møte på kreftpasienter i heisen, og du kan se hvordan sykdommen herjer med dem. Og det gjør at du hver dag jobber hardt for å prøve å finne noe som virker. Det er vidunderlig å se noe som hjelper, sier han.

20 nye kreftformer kan snart behandles

Forskeren, som er kreftverdens nye superstjerne, forteller at behandlingen per i dag kan hjelpe 25 prosent av alle kreftpasienter i hele verden. 

– Behandlingen er godkjent for føflekk, lungekreft og nyrekreft, og de pasientgruppene utgjør tilsammen en kvart del av alle kreftpasienter globalt. Godkjenningen til bruk på blærekreft er rett rundt hjørnet og det er bevist effekt på 20 andre kreftformer, sier han, men presiserer;

– Men den virker jo ikke på alle disse pasientene. Noen har veldig god effekt, mens andre har ikke effekt, forteller han. 

På pasienter med føflekkreft som har hatt god effekt, har kreftsvulstene i noen tilfeller blitt helt borte. Tiden vil vise om behandlingen er helbredende eller ikke.

I Norge er behandlingen bare godkjent for føflekkreftpasienter, men medisineringen er mulig å få på privatsykehus for pasienter med lungekreft – hvis man betaler selv.

– Prisen er smakløs

Helt siden immunterapi kom på markedet, først i USA, så har prisdiskusjonen vært omtalt vel så mye som effekten av behandlingen. For medisinene er ekstremt dyre. 

– Jeg synes det er forferdelig galt om dette skal være de rikes sykdom. Jeg syntes prisen er smakløs. Det er et under og et mirakel at legemiddelindustrien har utviklet en medisin som er så effektiv og trygg. Legemiddelindustrien trenger å tjene en betydelig sum på dette, men de behøver ikke tjene smakløst enorme mengder, sier han. 

Han oppfordrer norske helsemyndigheter til å være tøffe i forhandlingene med industrien for å senke prisen. Han tror selv at prisen snart vil gå ned fordi flere produsenter av medisinen kommer på banen.

Freeman selv blir ikke betalt av industrien, men har patenter i produksjonen som gjør at han tjener på oppdagelsen. Disse patentene leier han derimot ut til forskningsinstitusjoner, noe som normalt ikke ville skjedd dersom det var et legemiddelfirma som satt på patenten. 

Mange år med forskning gjenstår

At oppdagelsen ble gjort for over 15 år siden, men nå nylig har blitt tatt i bruk som en behandlingsform, og i tillegg er blitt førstevalget for amerikanske leger når de behandler føflekkkreft, mener Freeman er et ganske kort tidsrom. Men selv om utviklingen er langt på vei, så gjenstår mye. 

Nå forskes det mye på hvorfor behandlingen ikke fungerer på alle. Freeman forteller at de er på god vei til å vite årsaken til at medisinene fungerer så ulikt på folk og kreftformer. 

– Jeg tror ikke vi noen gang vil klare med 100 prosent sikkerhet å peke ut hvem som vil ha god effekt og hvem som ikke vil ha det. Men jeg tror vi kan nærme oss 95 prosent sjanse innen de fire neste årene! 

Det vil si at legene kan finne ut av hvem behandlingen er egnet for, før de eventuelt starter å behandle. Det mener Freeman er et utrolig verktøy, men at det vil by på etiske problemer. 

– Så blir det et etisk spørsmål hvorvidt man skal gi en dyr medisinsk behandling til en pasient hvor det bare er fem eller ti prosent sjanse for at den vil virke, spør han seg selv. 

Han har ikke svaret. 

En ny optimisme 

Men selv om utviklingen byr på flere nye problemstillinger, så ser han med stor entusiasme på hva oppdagelsen hans har ført med seg av ringvirkninger i forskningsmiljøet. 

– Man vil ikke ha urealistiske forventninger, og det er en fare dersom vi gir urealistiske forhåpninger her. Det virker ikke på alle pasienter, men det som har endret seg er at det i forskningsmiljøet og i legemiddelindustrien er et nytt håp. Vi tror at vi virkelig effektivt kan slåss mot kreften slik at nye dører åpner seg – og dette holder mange mennesker i arbeid.

Trekkplaster på norsk kreftkonferanse

Torsdag skal Gordon Freeman snakke om immunterapi for 240 kreftleger, klinikere og forskere hele Norge på Oslo Cancer Clusters konferanse, sier Elisabeth Andersen, kommunikasjonssjef ved Oslo Cancer Cluster.

– Det er virkelig stort for oss og ha ham her. Vi har aldri tidligere hatt en forsker av hans kaliber på denne konferansen, sier hun til TV 2.

Cancer Crosslinks ble etablert for åtte år siden som en møteplass for klinikere, kreftleger, forskere og hematologer i Norge. Hensikten med konferansen er å skape dialog og tverrfaglig samarbeid mellom fagfolk innen kreftfeltet fra ulike disipliner, heve kompetansen deres og legge til rette for nye forskningsprosjekter og kliniske studier.

– Det skal bli fantastisk interessant å høre ham forklare hvordan man kan bruke immunterapi i kreftbehandling fremover. Nå kan man jo bruke det på veldig mange ulike kreftformer. Vi begynner å se at behandlingen kan ha effekt på opptil tjue ulike kreftformer.

Dersom du vil følge konferansen kan du gjøre det ved å gå inn på Oslo Cancer Clusters strømming på denne lenken.

Les alt TV 2 har skrevet om immunterapi her. 

Immunterapi i Norge:

2012:

Immunterapi ble for første gang kjent i Norge da 21 år gamle Matias Brenna Wilberg kjempet for at alle pasienter med føflekkreft skulle få tilgang på medisinen Ipilimumab.

2013:

18. oktober 2013 døde han av kreften.

Helsedirektoratet bestemte seg for å ikke godkjenne medisinen til bruk i Norge, fordi den var for dyr.

Men daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) bestemte seg for å overprøve direktoratet ved å gi 110 millioner til et forskningsprosjekt for medisinen. 100 føflekkreftpasienter fikk medisinen gjennom studien og norske kreftleger jublet.

2014:

Over ett år senere, 29. september, ble den siste av de 100 pasientene behandlet.

Trengende pasienter, pårørende og leger ba dermed etter å få innført behandlingen for alle.

Som en nødløsning bestemte Beslutningsforum seg for å fortsette å gi medisinen til føflekkreftpasienter inntil de fikk tatt en endelig avgjørelse.

2015:

Mens den norske byråkratiske prosessen pågikk, ble det forsket på bruken av immunterapi over hele verden – og det blir det ennå. 

Det største gjennombruddet kom i mai 2015. Ved å kombinere to typer immunterapimedisiner, Ipilimumab og Nivolumab, oppdaget forskere en revolusjonerende effekt. For én av ti føflekkreftpasienter forsvant kreftsvulstene fullstendig og kombinasjonen blir derfor kalt «superbehandlingen». Norske Jan Erik Lien (54) ble helt kreftfri etter behandlingen. Metoden har vist seg å fungere på flere kreftformer, blant annet lungekreft.

19. oktober sa Beslutningforum for andre gang nei til midlertidig bruk av Nivolumab i påvente av en endelig beslutning.

Onsdag 25. november sa Beslutningsforum ja til å gi pasienter med føflekkreftpasienter de nye medisinene. Både Nivolumab og Pembrolizumab ble godkjent for pasientgruppen.