FORSTÅR STADIG MER: May-Britt og Edvard Moser fikk nobelprisen i medisin for oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen, eller hjernens «GPS-system» Foto: Ned Alley / NTB scanpix
FORSTÅR STADIG MER: May-Britt og Edvard Moser fikk nobelprisen i medisin for oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen, eller hjernens «GPS-system» Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Nobelprisvinner: Tror på en revolusjon i psykiatrien

Professor Edvard Moser ved NTNU har stor tro på at det de neste tiårene vil skje en revolusjon i psykiatrien, fordi vi stadig forstår mer om hvordan hjernen virker. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Moser fikk sammen med sin ektefelle May-Britt Moser og den britiskamerikanske forskeren John O´Keefe nobelprisen i medisin og fysiologi i 2014, for sin forskning på hukommelse og  «hjernens innebygde GPS». 

Forstår mer og mer

2015 er Hjernens år, og Moser var en av foredragsholderne under avslutningen av dette i Oslo. Der snakket han blant annet om at psykiatrien kan være på vei inn i en ny tidsalder.

 – Jeg tror det vil skje en revolusjon i psykiatrien de neste tiårene. Forstår vi hvordan høyere hjernefunksjoner oppstår, kan vi være på god vei til å få bukt med tankemessige og emosjonelle lidelser, sa Moser til Dagens Medisin. 

Med høyere hjernefunksjoner mener han blant annet tenkning, planlegging, beslutningstaking, innkoding og framhenting av minner og kommunikasjon av tanker. 

– Hva mener du med revolusjon i psykiatrien?

– Med det mener jeg en ny forståelse av hvordan psykiatriske lidelser blir til, en forståelse som er basert i det biologiske grunnlaget for lidelsene, det vil si hvordan samarbeidet mellom nervecellene går galt, sier han til TV 2.

Må forstå normalfunksjonene først

Han forklarer at hvis vi forstår hvordan tenkning blir til i hjernen, kan vi lettere forstå hva som går galt når noen får en lidelse. Mange psykiatriske lidelser innebærer at den som er rammet får tankeforstyrrelser.

– En bedre forståelse av normalfunksjoner i hjernen vil ha positiv effekt på hvordan vi forstår, og kan behandle, både tankemessige og emosjonelle lidelser, sier Moser. 

– Tror du vi i fremtiden vil se på psykiske lidelser på en annen måte enn i dag?

– Ja, det er snakk om de underliggende kjemiske og elektriske forandringene i hjernen. Men spesielt dreier deg seg om samarbeidet mellom tusenvis av nerveceller. Det er i slike nevrale nettverk (mange celler) at tanker blir til, og det er der ting kan gå galt også, sier han til TV2. 

Anne Kristine Bergem er leder av Norsk psykiatrisk forening. (Foto: Magnus Nøkland)
Anne Kristine Bergem er leder av Norsk psykiatrisk forening. (Foto: Magnus Nøkland)

Han vil ikke spå noe mer om hvor og når det første gjennombruddet i forskningen kommer, men sier at det pågår mye spennende forskning akkurat nå. 

– Ja det gjør det, men vi har akkurat begynt å ta det første skrittene mot å forstå normalfunksjoner i hjernen, så det vil ikke skje i morgen, sier professoren. 

– Ikke glem psykisk helsevern

Anne Kristine Bergem er leder i Norsk psykiatrisk forening. Hun sier til TV 2 at ingenting kunne glede henne mer enn en slik positiv revolusjon, men hun er litt mer skeptisk enn Moser. 

– Ordet revolusjon er kanskje ikke det ordet jeg selv ville brukt om utviklingen innen psykiatrien. Men økt kunnskap om hjernens funksjoner vil utvilsomt være et viktig bidrag til å skape et bedre psykisk helsevern, med bedre behandling for dem som ønsker det og trenger det, sier Bergem. 

Hun mener likevel at vi må huske at det også er andre ting som påvirker om mennesker får psykiske lidelser.

– Vi må ikke tro at forståelse av hjernen vil løse alle problemer. At barn vokser opp i fattigdom, utsettes for traumer og overgrep er ikke noe som kan «fikses», men som må forebygges. Vi må derfor kombinere økt satsing på hjerneforskning med en like stor satsning på sosiale faktorer som oppvekst, ulike livsbelastninger og levekår, sier Bergem til TV 2.  

Hun forklarer at forståelsen av psykiske lidelser har økt gjennom de siste tiårene, men at vi fremdeles vel altfor lite.

– Økningen av angst og depresjon hos unge mennesker de siste årene er fremdeles uforklart. En positiv endring i forståelsen av psykiske lidelser de siste årene, er at mennesker med egen erfaring, forskere og klinikere i større grad samarbeider om å finne gode tiltak. Dette i motsetning til den mer paternalistiske holdningen som rådet tidligere, hvor legene var ekspertene og pasientene passive mottakere, sier hun. 

Sykdommer i hjernen rammer mange

Ifølge det norske Hjernerådet (Norwegian Brain Council) vet vi svært mye mer om hjernen i dag enn bare for få år siden, og hjerneforskning er et stort og viktig felt både i Norge og internasjonalt.

Denne forskningen handler ikke bare om å lage nye medisiner, men om å forstå mer om hvordan hjernen og nervesystemet grunnleggende sett fungerer. Med slik viten er veien kortere til både forebygge, behandle og trene opp igjen en syk hjerne. 

Verdens helseorganisasjon har regnet ut at hjernesykdommer er den aller viktigste årsaken til sykelighet i den vestlige verden. En europeisk undersøkelse konkluderer med at hjernesykdommer koster samfunnet nesten 800 milliarder euro årlig bare i Europa. Det er like mye som hjerte- og karsykdommer, kreft og sukkersyke koster til sammen. 

 

LIK TV 2 Nyhetene PÅ FACEBOOK