Selvkjørende bil, verdensrekord – og en vekkerklokke som aldri ringte
Broom-året 2015: Bilekspert Benny deler noen av sine minner med deg.
2015 er over – og vi benytter anledningen til å oppsummere og mimre litt.
Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått.
I dag er det bilekspert Benny sin tur. Her er hans tilbakeblikk:
Juleribba er fortært. Champagnen drukket. Kakeboksene tomme. Rakettene skutt opp og buksa har blitt merkelig stram i linningen.
Det har blitt den tiden på året som det er naturlig å ta en titt i bakspeilet og minnes noen høydepunkter.
Route 66 og Highway One
Nok en gang har det vært et minnerikt Broom-år for undertegnede, med mange både gode og hyggelige opplevelser. Så mange at det er vanskelig å velge ut bare noen få høydepunkter.
Men jeg tror jeg begynner dette tilbakeblikket i USA – og en roadtrip som ble gjennomført tilbake i februar. Er man i USA, så kjører man amerikansk bil. Slik er det bare.
Valget for oss etter noen dager i Los Angeles med Ford Mustang cabriolet, falt på den helt nye Chevrolet Tahoe. Selv om en Honda CR-V kostet bare en brøkdel å leie.
Jeg har selv hatt Tahoe privat og jobbet før jeg begynte i Broom hos Bergheim Autosalg med nettopp GM-produkter, så jeg var så klart spent på den nye.
Selvfølgelig var en tur på legendariske Route 66 med. En gammel drøm som gikk i oppfyllelse der. Det samme var Highway One mellom San Francisco og Los Angeles, som har ord på seg for å være verdens vakreste biltur. Slett ikke uten grunn...
Dette er noe av det jeg skrev om bilen etter at jeg kom hjem: Tidligere norske Tahoe-eiere har neppe glemt all den billige og harde plasten innvendig, samt skinn som minnet mer om plast, enn lær. Det er det definitivt slutt på nå. Her er det tatt et tiltrengt syvmilssteg.
Både design av selve instrumentbordet, den nye 8-tommer skjermen og alt fra dørpaneler til betjeninger, brytere og seter holder nå en god standard – selv sett med europeiske, litt skeptiske øyne.
Kjører helt av seg selv.
Bare en måned etter hjemkomst var jeg i USA og San Francisco igjen. Denne gangen for å kjøre Mercedes. Eller rettere sagt – bli kjørt i en Mercedes. Selvkjørende biler er forholdsvis nært forestående. Enten vi liker det eller ei.
Mercedes hører med til de som er langt framme her. Jeg fikk muligheten til å teste, eller rettere sagt å la meg befrakte, av den unike, selvkjørende prototypen som kalles F015.
En stram, men hyggelig tysker, med bakoverkjemmet hår, solbriller og bart står ved siden av meg. Han er prosjektleder for Mercedes sitt konsept F 015, ned det kledelige tilnavnet Luxury in Motion.
Tyskeren fisker opp en iPhone av lomma og gjør et par tastetrykk. Snart kommer den kjørende helt av seg selv. Stille, rolig, majestetisk – ja det er nesten noe litt spøkelsesaklig og mystisk over den stålgrå, store bilen, tilsynelatende uten sideruter og med blå blinkende LED-lys. Men uten en lyd, var noe av det jeg oppsummerte med.
Årets nedtur
Goodwood Festival of Speed. Å være til stede der er en annen gammel drøm jeg har båret på. Veldig lenge.
I år var det endelig min tur. Flybillett var printet ut, akkreditering ordnet, kofferten pakket og yr.no melder om fint vær. Endelig...
Alt var klappet og klart. Bortsett i fra en ørliten ting. Vekkerklokka, eller mobiltelefon som man i disse dager bruker. Den var satt på ringing noe før småfuglene våknet, for at jeg skal rekke første fly fra Gardermoen.
Men noe skjer. Når jeg våkner står sola altfor høyt på himmelen. Småfuglene har sunget lenge. Noe er galt. Veldig galt, til og med.
Telefonen var satt på ringing på "ukedag". Avreisen var på en lørdag. Det er ikke en ukedag i følge min iPhone, som dermed unnlot å vekke sin herre...
For å gjøre en lang historie kort. Goodwood er noe jeg fortsatt drømmer om.
Der det ikke er noen vei ...
Heldigvis rakk jeg flyet til Island en stund etterpå. For også denne turen skulle bli minnerik. Ikke i form av noen helt ny bil. Heller ikke i form av stor og sterk motor eller sexy utseende. Men på grunn av fantastisk natur, veldig mye vær og mildt sagt interessante veier – eller kanskje rettere sagt mangel på sådanne.
Bilen har de fleste sett før. Det var Toyota Land Cruiser som sto på programmet, da denne har fått ny motor og girkasse. Og det finnes vel ikke noe bedre sted å kjøre denne enn på Island.
– Hæ? Opp til høyre her? Jammen... Der er jo ingen vei i det hele tatt!
Nå passerte vi riktig nok et skilt noen kilometer tidligere med "Illfær vegur" på og sterk anbefaling om bil med firehjulsdrift om man kjørte videre. Men det får da være grenser, om det ikke er noen skigard, sa gubben... Jeg er litt fristet til å si det samme akkurat nå.
Slik begynner min historie – resten leser du her:
Verdensrekord i nettmøte!
Etter lang tid med testing og prøving var det endelig klart. Det helt nye oppdaterte og moderne "Spør Benny". Det er en spalte vi har hatt stor suksess med helt siden tidenes Broom-morgen.
Vi feiret selvfølgelig begivenheten, som seg hør og bør. Nemlig med verdens lengste nettmøte og ombord i en bobil. 1.200 kilometer ble tilbakelagt på ett døgn på delvis glatte høstveier.
Hele tiden satt jeg og svarte på spørsmål fra dere brukere. Responsen var kolossal! Flere hundre spørsmål ble besvart og jeg sov ikke et sekund, selv om jeg virkelig slet mellom klokken 5 og 6 på morgenen. Veldig gøy, og litt slitsomt.
Underveis kåret vi også den beste bensinstasjon-kaffen. Les vurderingene her.
Jeg håper også at dere alle sammen følger oss videre i 2015 på nettsidene våre. Full innstasts for å fortsatt lage Norges største og beste nettsted om bil loves!
Jeg har også lyst til å få rette en stor, stor takk til alle sender inn spørsmål til nettopp "Spør Benny"-seksjonen vår. Det er veldig hyggelig og jeg føler på den måten at jeg kommer veldig nær Broomleserne – hvilket jeg setter stor pris på!
2016 er i gang! Jeg lover å gjøre mitt aller ytterste for å gi deg bilnyheter, tester, kuriosa og underholdning som du som Broom-bruker og leser forhåpentligvis setter pris på.
Da gjenstår det for meg å ønske akkurat deg et godt nytt år!