En biltur blir ikke bedre enn dette!

2015 er over – og vi benytter anledningen til å oppsummere og mimre litt.

Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått

Idag er det Lordens tur. Her er hans historie:

I 2015 spilte jeg ikke kortene safe. Tvert imot satset jeg alt, og forlot bladet Autofil, som hadde vært en trygg og fin arbeidsplass i ni år. Men av og til trenger et menneske nye utfordringer, og jeg tok derfor sjansen.

Her kommer også redaktøren for Broom inn i bildet: Knut Skogstad. Knut var redaktør for Autofil i gamle dager, og det var han som tilbød meg fast jobb der. Da Knut sluttet i Autofil, for å starte nettsiden Broom, ville han gjerne ha meg med på laget, og tilbød meg jobb.

Av ulike årsaker ble det ikke noe av den gang, men jeg har aldri glemt hans tilbud, så jeg forhørte meg kjapt for muligheten å bidra til Broom da jeg gikk solo. Den døren var åpen, og derfor har jeg dette året levert stoff til Broom, samt en del andre publikasjoner. Jeg ga også ut en bok kalt Amcar, som jeg håper noen av Broom-leserne har kikket på.

Betennelser og messer

Det ble dermed et travelt og utfordrende år for min del, supplert med en del betennelses-problemer i armer/skuldre som gjorde tilværelsen litt mørk til tider. Når man skal leve av å skrive, vil man heller ha betennelser i kne og ankler, for å si det sånn…

Rent privat var det store høydepunktet i 2015 å gifte seg i Karibien, mens det bilmessig står mellom flere høydepunkter. Jeg elsker Techno Classica i Essen, hvor jeg drar hvert år, og bruker altfor mye penger på det mange folk vil kalle unødvendig ræl. Nybilutstillinger som Geneve, Frankfurt, Tokyo og Dubai var jo alle bra (jeg elsker Tokyo), og 24-timers løpet på Le Mans er alltid fantastisk.

Tok feil bru på Svinesund - det har kostet 3-4 millioner

En hyggelig invitasjon

Men høydepunktet kom i slutten av mai, da jeg fikk en invitasjon til den fasjonable utstillingen Concorso d’Eleganza Villa d’Este ved Como-sjøen i Nord-Italia. For det første er det en fantastisk utstilling i vanvittig lekre omgivelser, men da utstillingen var slutt, lot BMW noen journalister få sjansen til å kjøre noen av deres museumsbiler fra Italia og tilbake til München, via mange fantastisk spektakulære veier og fjellpass over Alpene.

Vi fikk prøve mange biler, men i hovedsak var det tre biler jeg kunne kose meg med. En BMW 3.0 CSL, en BMW M3 (E30) og en BMW 635 CSi. Mest fristende for meg var den legendariske CSL, som sto og glitret i sin herlige Colorado-orange farge.

Legendariske CSL

CSL begynte med 2000 CS i 1965. Den ble enda vakrere fire år senere med 2800 CS som den første E9, som igjen ble til 3.0 CS og 3.0 CSi i 1971, før alt kulminerte med CSL: Coupe Sport Leichtbau, i mai 1972.

Dens opphav skyldtes Ford Capri, og den suksessen som Forden hadde ute på Europas racerbaner. Takket være kyndig bruk av lettvektsmaterialer fikk BMW juling av Caprien, og i mai 1971 presenterte man derfor homologerings-versjonen 3.0 CSL. Nå skulle Ford få smake på sin egen medisin!

200 kilos vektbesparelse

Karosseriet fikk tynnere stål, dører og panser ble laget av aluminium, støtfangeren bak var av glassfiber. Lydisolering fantes ikke, frontruten var lettere, siderutene var av plast, bøtteseter sparte mer vekt. Totalt veide bilen 1165 kg, sånn cirka 200 kg lettere enn utgangspunktet. Under panseret satt 3-liters motoren (2985 ccm) med to Zenith-forgassere, som ga 180 hk ved 6000 omdreininger.

Utvendig var bilen lett synlig med fetere hjul, spoiler og heftige fartsstriper. I august 1972 fikk bilen innsprøytning fra Bosch og 200 hk fra 3003 ccm, før den tilslutt ett år senere fikk 3153 ccm og 206 hk. Denne siste versjonen fikk også den store bakvingen som ga bilen tilnavnet «Batmobile».

Suksessen lot ikke vente på seg, og i 1973 vant BMW det europeiske Touring Car-mesterskapet, og den vant også hvert år fra 1975 til 1979. I tillegg vant den løp i den amerikanske IMSA GT-serien i 1975 (blant annet med Ronnie Peterson bak rattet), og tok klasseseire på Le Mans.

Stive priser

I dag er 3.0 CSL legendarisk. Det er ikke så rart. En tøff bil laget for å vinne billøp, og som totalt bare ble produsert i 1039 (ifølge boken "BMW: A history" fra 1979) eksemplarer. For svært mange BMW-entusiaster er en 3.0 CSL det aller ypperste fabrikken noensinne har produsert, og prisene i dag er rimelig stive. Ifølge siste utgave av årboken Oldtimer Archiv er en CSL verdt 380.000 kroner i ok tilstand, og nærmere 900.000 kr i makeløs tilstand.

Mange vanlige CS er blitt bygget om for å ligne en CSL, og jeg har aldri hatt sjansen til å kjøre en vaskeekte CSL. Men takket være BMW fikk jeg sjansen til det, og jeg må ærlig innrømme at kjøreturen fra Como-sjøen nordover og oppover i alpene i mai måned må være en av mine beste kjøreturer som motorjournalist.

Så mye bil kan du få for julegavepengene

Forberedt på skuffelse

Bilen, en tidlig utgave med forgassermotor, viser seg fort å være en fryd å kjøre, noe som gleder meg stort da jeg var forberedt på en skuffelse. Mange biler som er så gamle som dette, viser seg ofte å være alt annet enn inspirerende å kjøre, men ikke 3.0 CSL.

Bøttesetene er riktignok ikke de mest komfortable, men utover det er det intet å klage over. Styringen er svært presis og direkte til å være fra 1972, og gjør heldigvis alle svingene opp ulike Alpepass til en inspirerende affære. Girkassen er firetrinns manuell, og går alltid kjapt inn i det giret man ønsker. Legg til at bremsene er imponerende gode, og man får det gøy også når man kjører ned alpepassene. 

Noe av det beste fra sin samtid

Men man trenger mer enn dette for at alpene skal bli virkelig gøy, og det leverer CSL med et virkelig sportslig understell, som gjør bilen til noe av det aller beste fra sin samtid. Den sterke sekseren under panseret har også nok av moment til klatringen, og gjør at man ikke trenger å tyne den på høyt turtall for at det skal skje noe. 

Så har du selvsagt den store bonusen. En slik bil krever at sjåføren er med og yter selv. Det handler om å gire på nøyaktig rette sted på momentkurven, slik at man opprettholder farten man ønsker. Det handler om å bremse på nøyaktig rette sted, å bruke bilens masse på riktig måte. Det dreier seg om å ta bilen inn i kurvene på det viset som du ønsker. Her er alt manuelt, og du må gjøre din jobb for at bilen skal gjøre sin jobb. 

Det handler om samspillet mellom mann og maskin, et samspill som ofte er fraværende i mange nye biler, selv om de teknologisk er på en annen planet i forhold til en gammel CSL. Dette samspillet tilfører kjøreturen en ekstra dimensjon. De som har kjørt endel klassiske sportsbiler skjønner forhåpentligvis hva det er jeg prøver å formidle her. 

En ting det ikke handler om er fart. Man må ikke rase ned motorveier i 300 km/t for å ha det gøy i en sportsbil, en virkelig god sportsbil (som f.eks dagens Mazda MX-5, Porsche Cayman eller Toyota GT-86) er i stand til å glede deg i lovlige hastigheter.  Så også en gammel BMW 3.0 CSL. 

En ekstra ros til BMW

Dette er selvsagt en bil som er i bedre stand enn de fleste veteranbiler. Den tilhører BMWs eget museum, og blir godt vedlikeholdt. Man har også med seg egen servicebil på denne turen, hvis noe skulle skje med museumsbilene.

Her må man dele ut ekstra ros til BMW. Hvor mange gamle biler står bare og støver ned på diverse museum? Hva slags liv er det? En bil skal brukes, også gamle, sjeldne og kostbare biler. Den største skaden du kan gjøre på en gammel bil, er å ikke bruke den. Dette har BMW skjønt, og fortjener en ekstra hyllest for det. 

Nydelige Sveits

Men en god roadtrip skal ikke bare ha en flott bil, den må også ha en magisk bakgrunn i form av billedskjønn natur, og på det punktet er det umulig å overgå denne turen. For spør du meg, er det intet land på denne jord som er vakrere enn Sveits. 

Hvert eneste fjellpass vi kommer til ser ut som et levende postkort, og jeg kan ikke annet enn å nyte bilen ekstra med en sånn innramming. Idet jeg presser bilen opp nye svinger, og kjenner gleden ved å jobbe manuelt sammen med bilen, kombinert med verdens vakreste kulisser, melder tanken seg på. Bilturer blir ikke bedre enn dette. 

Med andre ord: Mitt desiderte høydepunkt i et litt turbulent 2015.

Unik sportsbil dukket opp etter 30 år i skjul