Dieselgate, ladbare biler og Volvos storsatsing er blant det som har preget nyhetsbildet på bil i 2015.
Dieselgate, ladbare biler og Volvos storsatsing er blant det som har preget nyhetsbildet på bil i 2015.

En stor skandale, en kraftig offensiv – og mange ledninger

Broom-året 2015: Slik oppsummerer redaktøren vår 2015.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

2015 er straks over – og vi benytter anledningen til å oppsummere og mimre litt.

Nå skal du få lese hva de ulike medlemmene i Broom-redaksjonen husker aller best fra året som har gått.

I dag er det redaktør Knuts tur. Her er hans historie:

Skikkelig dårlig vurdering

Jeg er som regel den som er først i gang på morgenen her i Broom. Det betyr at det er min jobb å scanne nyhetsbildet mange tidlige morgener, fra hjemmekontoret. Sjekke hva som har skjedd siden sist innen bilbransjen, ofte da med fokus på de delene av verden som har hatt dag mens vi har sovet.

De første rapportene om det som snart skulle bli kjent som Dieselgate, leste jeg nettopp en grytidlig morgen. Og jeg må innrømme at jeg først tenkte at dette neppe var en veldig stor sak. Det kommer stadig meldinger om tilbakekallinger og ting som må utbedres på nye biler. "Enda en", tenkte jeg, og la den til side som noe vi kanskje burde gjøre sak på etter hvert.

Det skulle vise seg å være en skikkelig dårlig vurdering. For dette var ikke bare enda en. Dette var en av de største skandalene i bilbransjen i nyere tid. Volkswagen hadde rett og slett helt bevisst jukset med millioner av biler, slik at de hadde mye lavere utslipp når de ble testet, enn i vanlig bruk ute på veien. Her var det ikke snakk om marginer eller forskjellige måte å teste på. Nei, det var regelrett juks. Og de innrømmet det også selv, uten forbehold.

Dette er rådet VW fikk fra Tesla-gründeren

Handler om enkeltpersoner

Jeg har skrevet mye om dette, og også vært gjest på TV 2  Nyhetskanalen for å oppdatere seerne der. Først handlet det om selve nyheten, hva som hadde skjedd og hva det ville få å si for Volkswagen og ikke minst alle bileierne. Men et annet spørsmål kom også snart på banen: Hvordan kunne egentlig dette skje? Hvordan kunne gigantiske, seriøse og skikkelige Volkswagen gjøre noe som så til de grader var uetisk og useriøst og mange andre ord som starter på u?

Jeg har ikke den store og hele forklaringen på det, men jeg har i alle fall en teori. Den er bygget på erfaringer jeg har gjort og folk jeg har møtt, etter å ha jobbet nært på bilbransjen i over 15 år.

Jeg tror Dieselgate kunne skje fordi også kjempe-konserner som Volkswagen med nesten 600.000 ansatte handler om enkeltpersoner. Enkeltpersoner som er preget av ambisjoner og drømmer, av kulturen i selskapet de jobber i, av behov for å vise seg fram og få anerkjennelse. Og er du ingeniør i Volkswagen, er dette på mange måter ekstra viktig. 

Høyt hang de – og stor ble nedturen for VW i 2015. Foto: Scanpix.
Høyt hang de – og stor ble nedturen for VW i 2015. Foto: Scanpix.

Prestasjonspress

I motsetning til flere andre bransjer, er bilbransjen i mange tilfeller drevet og styrt av de som faktisk vet hvordan man lager produktene. Ikke av økonomer eller jurister.

I Volkswagen er det ingeniørene som regjerer. Da holder det ikke bare med god utdannelse. Nei, du skal jobbe deg opp gjennom systemet. Prestere og levere, gjerne også ha spisse albuer. Kulturen er preget av prestasjonspress (og -angst) om å strekke seg til det ytterste. Det betyr i mange tilfeller at jobben tar de fleste våkne timene, den er viktigere enn alt annet. Da gjelder det å lykkes!

En helt vanvittig bilsamling selges

Nåde den ...

Den legendariske VW-sjefen Ferdinand Piech som ble presset til å gå av tidligere i år, var berømt for en enorm arbeidskapasitet og ikke minst et detaljfokus som kunne slite ut enhver medarbeider rundt ham.

Ferdinand Piech ble presset til å gå av før Dieselgate-skandalen sprakk. Hans lederstil har i etterkant blitt en del av forklaringen på hvordan dette kunne skje. Foto: Scanpix.
Ferdinand Piech ble presset til å gå av før Dieselgate-skandalen sprakk. Hans lederstil har i etterkant blitt en del av forklaringen på hvordan dette kunne skje. Foto: Scanpix.

Piech var en mester til å få det som han ville i styrerommene. Men han trivdes aller best blant dem som utviklet teknologi og nye løsninger. Han kunne plutselig dukke opp på møter eller i monteringshaller. Kikke på en løsning eller en detalj. Der og da kunne han underkjenne hele greia. Gi beskjed om at "dette holder ikke, kom opp med noe nytt!". Så gikk han videre, men glemte aldri beskjeder. Og nåde den som ikke gjorde som Piech sa!

Det var ekstrem konkurranse, blandet med frykt og et strikt hierarki. Historien har vist oss at den blandingen kan fungere godt, veldig lenge. Men hvis det smeller: Ja, da kan det smelle skikkelig. 

LES OGSÅ: Til slutt gikk det galt også for den mektige Piech

Tenkte de på det?

Det gjorde det for Volkswagen, til slutt. Jeg tror på forklaringen om det var ingeniører et stykke ned i systemet som gjorde dette. De fikk krav fra ledelsen som de følte ikke var mulig å innfri. Men de våget ikke å melde tilbake og si akkurat det. Det ville være et for stort nederlag, kanskje ville det også koste dem jobbene. Dermed tok de sjanser som i ettertid framstår som meningsløst store. 

Jeg har mange ganger lurt på om de ikke har gått og tenkt på, og fryktet, det som til slutt skjedde høsten 2015. At jukset skulle bli avslørt og Volkswagen bli tatt med buksa nede.

Jeg kan nesten ikke forstå om de ikke har gjort det. Men om de hadde gjennomført jukset hvis de hadde forstått hvor store konsekvensene faktisk skulle bli? Det er et spørsmål vi sannsynligvis aldri får noe svar på.

Fortsatt er det tidlig, men etter hvert kommer det helt sikkert intervjuer og sikkert også bøker om det som skjedde bak kulissene. Det kan bli svært interessant lesning.

LES OGSÅ: Nå kontakter VW norske eiere

Skal bli premiummerke

Kontrasten er stor fra det Volkswagen har slitt med i høst, til det Volvo opplever akkurat nå. De er i ferd med å gjennomføre en revolusjon. Det første store steget ble tatt i år, med nye XC90. Jeg hadde gleden av å kjøre den "tilbake" til Sverige, på sommeren i år og ble imponert. 

Hva er det så Volvo holder på med, halvannen times kjøring fra grensen til Norge? Jo, de er i ferd med å omdanne seg selv. Fra en bilprodusent med litt ullen image og uklar klassetilhørighet – til det som skal bli et premiummerke på linje med Audi, BMW og Mercedes. Det er målet. Det er kanskje også det største og mest hårete målet du kan ha i bilbransjen. Nettopp derfor er det utrolig interessant å følge med på det Volvo gjør nå.

En XC90 på vei hjem til Sverige.  Denne bilen har blitt en av årets største salgssuksesser, også i Norge.
En XC90 på vei hjem til Sverige.  Denne bilen har blitt en av årets største salgssuksesser, også i Norge.

Ford sparte penger ...

Litt historikk: Det har alltid vært tøft å være mellomstor i bilbransjen. De som lykkes, er gjerne de som er nisje-små, eller de som er virkelig store. Å være midt mellom dette, er vanskelig. Det har både Volvo og Saab fått erfare opp gjennom historien.

Ingen av dem klarte seg på egenhånd. Det førte til at nye eiere kom inn. Volvo ble tatt over av amerikanske Ford i 1999. Målet som ble definert i styrerommene i Detroit, var å gjøre Volvo til et premiummerke. Men sånne ting kan ikke bare vedtas. Det krever mye mer, og det viste seg etterhvert at oppgaven ble for stor. Ford var ikke villige til å satse det som skulle til.

Volvoene måtte dele plattform med en rekke andre produkter. Ett eksempel: Den siste V70 er på mange måter en fin bil, under skallet har den veldig mye til felles med Ford Mondeo. Også det en fin bil, men samtidig en veldig folkelig bil. Den må ikke koste for mye, da mister den salg. Og når en bil skal selges på pris, må man kutte kostnader underveis i utviklingen, der det er mulig. Det fungerer for et folkelig bilmerke, men det straffer seg fort i konkurranse med de som utvikler premiumprodukter fra bunnen av.

På tur med XC90: Den beste svenskehandelen du kan gjøre

Mer stas og status

For Volvo ble resultatet at de havnet litt midt-i-mellom. Og det er skummelt. Det blir for små marginer, for få biler å dele utviklingskostnadene på. 

Robin Page er ansvarlig for alt interiørdesign hos Volvo, vi møtte ham i høst.
Robin Page er ansvarlig for alt interiørdesign hos Volvo, vi møtte ham i høst.

Det som først og fremst kjennetegner et premiummerke, er at de kan ta mer betalt for bilene sine, rett og slett på grunn av merkevaren. Folk er villig til å betale mer for en Audi enn en VW,  fordi det i manges øyne er mer stas og mer status å ha en Audi. Og det er gull verdt for Audi.

Det er altså dit Volvo vil. Ja, det er dit en rekke bilprodusenter vil, men akkurat nå ser det ut som Volvo er de som er nærmest å klare det.

Gjort utrolig mye riktig

Volvo fikk nye eier for noen år siden. De er kinesiske og heter Geely. I Sverige var mange svært skeptisk til akkurat det. Frykten var at Geely bare var ute etter Volvo-navnet, og at de snarest mulig ville flytte alt av utvikling og produksjon til Kina. Så langt har skeptikerne tatt grundig feil.

Så langt har nemlig Geely gjort det Ford aldri gjorde. De har gitt Volvo store ressurser, tid og muligheter, og stor grad av selvstyre. Sett utenfra har Geely og Volvo gjort utrolig mye riktig de siste årene. De har utviklet nye plattformer som skal gjøre det effektivt å bygge bilene. Det har kostet enorme summer, men er helt avgjørende for å lykkes over tid.

Volvo kommer med 14 (!) modeller på fire år

Jobben er ikke gjort

"Nye" Volvo starter med XC90. Det er kanskje et litt overraskende valg i forhold til at den er for dyr til å kunne komme opp i virkelig store salgsvolumer. Men her handler det om imagebygging. Volvo starter på toppen. Målet er naturligvis at XC90 skal selge bra (så langt har den truffet over all forventning), men målet er også at alle de som ser en XC90 rulle forbi, men som ikke har råd til den skal tenke " det er sannelig en lekker bil, jeg har også lyst på en Volvo!". 

Det første året i Volvos nye tidsregning har vært en stor suksess. Men jobben er på ingen måte gjort ennå. Den er lang og krevende og forutsetter at de treffer på både modeller og markedsføring, på kvalitet og ikke minst alle detaljene som må sitte for at de skal klare å ta premium-steget fullt ut. Dette skal det bli spennende å følge i 2016!

Dumt å kjøpe diesel?

Til slutt til det som har vært årets store fenomen på bilfronten: Nemlig ledninger og batterier. Elbilsalget har gått til himmels i Norge, samtidig har de ladbare hybridene kommet for fullt.

De er begge godt hjulpet av norske avgiftsregler og de har spist kraftig av særlig dieselsalget. Ett av de spørsmålene vi i Broom oftest får er dette: "Er jeg dum hvis jeg kjøper dieselbil nå"?

Her kan du lese hva vår egen Benny svarer på dette spørsmålet

Tusenvis jobber med utfordringene

Svaret på det er ikke nødvendigvis enkelt eller opplagt. Det kommer an på mange ting. Men det er i alle fall helt klart verdt å tenke seg ekstra godt om nå. Utviklingen skjer fort og dette handler for de fleste av oss om en stor investering, det er jo ikke dumt om noen faktisk har lyst til å kjøpe bilen vår, når vi skal bytte igjen om tre-fire-fem år.

Den ladbare teknologien er fortsatt ung. I årene som kommer skal bilene få lengre elektrisk rekkevidde, batteriene skal bli lettere og mer effektive. Akkurat nå jobber tusenvis av ingeniører med disse utfordringene. Andre jobber med det som seiler opp som en stadig mer spennende løsning: Nemlig hydrogen. 

Mitsubishi Outlander PHEV er pioneren blant de ladbare hybridene her hjemme. Her tok vi den med til fjells og til et solid antall kuldegrader.
Mitsubishi Outlander PHEV er pioneren blant de ladbare hybridene her hjemme. Her tok vi den med til fjells og til et solid antall kuldegrader.

Ny Broom-satsing

En ting er i alle fall helt sikkert: Når jeg skal stå opp, slå på kaffemaskinen og få liv i skjermene på hjemmekontoret grytidlige morgener også i 2016, vil det dukke opp mange nye og spennende ting.

VW skal rydde opp i Dieselgate. Volvo skal klatre videre på premiumstigen og det skal komme en rekke nybiler, enten de er elektriske, hybrider – eller går på bensin eller diesel.

Vi i Broom skal rapportere om alt dette og vi skal også komme med en egen stor satsing. Den skal du få høre mye mer om i det neste året. Jeg håper du er med oss i 2016 også! 

PS: Et lite personlig høydepunkt fra året som har gått: I høst besøkte jeg Land Rover-fabrikken i England og fikk prøve meg på deres egen offroadløype, blant annet i en Series I fra 1949. En bil som nærmest ble rasket sammen av det man hadde liggende, etter at andre verdenskrig var over.

Den ble også starten på et skikkelig bil-eventyr, modellen vi nå kjenner som Defender. Den har vært en gigantisk suksess for Land Rover, gjennom flere tiår. Det er også en av de bilene jeg mange ganger har tenkt at jeg har lyst til å eie, uten at det har blitt noe av det. Kanskje er det noe å tenke på i året som kommer ...

Klikk her for å lese mer om den saken: 

Å kjøre Land Rover Defender i krevende terreng blir aldri feil!
Å kjøre Land Rover Defender i krevende terreng blir aldri feil!

LES OGSÅ: Drømmebilen gjorde nesten Broom-Vegard venneløs