Til sommeren vil et helt annet spekter av kandidater åpne opp for Manchester United

Tor-Kristian Karlsen oppsummerer situasjonen i Manchester United, og ser på potensielle kandidater til å ta over om Louis van Gaal får sparken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det pågående spørsmålet om Louis van Gaals fremtid som Manchester United-manager er en situasjon så absurd og konsekvensladet som man kan forvente i forbindelse med en av verdens største fotballklubber – midtveis i sesongen.

Den enorme Manchester-klubben befinner seg midt i en tapsrekke den ikke har opplevd på et halvt århundre og fra tidligere vet man at klubbens supportere for lengst har fått nok av den tradisjonsbrytende, avventende typen av fotball som laget har servert denne sesongen.

Til overmål har nederlenderen lenge ført krig mot den britiske pressen – og kanskje enda viktigere: I går kveld sådde den utsatte treneren selv tvil om sin egen fremtid ved å droppe hint å om at han kan komme til å trekke seg fra stillingen av eget initiativ.

Under «normale» omstendigheter ville summen av faktorene ovenfor gått opp i umiddelbar avskjed fra hovedtrenerjobben. Spesielt når van Gaal hinter til at oppsigelse kan være et mulig utfall fra møtet med klubbens styre (som trolig finner sted i dag) er statusen i praksis uholdbar.

Dilemmaet for Manchester United er timingen. Om denne situasjonen hadde presset seg frem noen måneder senere, ville saken vært mye enklere å behandle for klubbens administrerende direktør og operasjonelt ansvarlige, Edward Woodward.

Utfordringen, som sannsynligvis allerede har holdt tilbake beslutningen om å avskjedige van Gaal, handler om å finne en erstatter som på kort og lang sikt kan gjøre en langt mer overbevisende jobb enn Louis van Gaal.

Etter mitt syn eksisterer det kun to realistiske kandidater til å ta over Manchester United i dette øyeblikk. Den første heter Jose Mourinho – som kjent nylig løst fra Chelsea-kontrakten – og den andre er nåværende assistenttrener, Ryan Giggs. Men selv om begge disse navnene på sin måte klinger vakkert i ørene til media og supportere, kommer verken den ene eller den andre uten hodepine for klubben.

På den ene siden vil sannsynligvis ansettelsen av Jose Mourinho bli møtt med stor entusiasme av opinionen. Det er også en stor mulighet for at Mourinho kan gi klubben et umiddelbart løft som kan skyte den tilbake i tittelkampen. Trenerskifter har ofte en forløsende effekt og 52-åringen er smart nok til å tilpasse både spillestil og mentalitet (i hvert fall i startfasen) for å gi spillerne det mentale pusterommet de trenger etter halvannet år med Louis van Gaal.

Men ironisk nok er det lite å hente i historiebøkene som tyder på at portugiseren i lengden er i stand til å varte opp med den offensive og fengende fotballen som Manchester United-publikumet så sårt savner. Men navn, sjarm og karisma – som absolutt ikke er mangelvare hos Mourinho – maskerer ofte de mer fundamentale treneregenskapene. Og spesielt i Premier League er det slik. Derfor er det absolutt ikke utenkelig at Mourinho snart sitter smilende foran oss i en Adidas-collegegenser, flankert av en enda mer smilende Ed Woodward.

Per i dag er Mourinho trolig den mest fornuftige løsningen, men det er symptomer som har dukket opp under Moyes- og van Gaal-tiden som vitner om at krisen som Manchester United gjennomgår pløyer dypere enn kun valg av hovedtrener. Ved siden av de sviktende resultatene rapporteres det om et akademi som ikke er i optimal tilstand.

Dessuten skal talentspeidingen mangle retning og ledelse, samtidig som klubbens spillerkjøp de siste årene også har kommet under stor kritikk. Av den grunn virker behovet for koordinert tenkning som knytter sammen klubbens sportslige avdelinger kanskje enda viktigere enn en manager med et stort navn.

Faller valget på Mourinho, er det lite sannsynlig at han vil la seg flankere av en ny administrativ leder som er nødvendig for styre de nevnte ansvarsområdene tilbake på riktig kurs. I tillegg er det også legitimt å stille spørsmålet om en trener som har en relativt svak historie for å benytte akademiprodukter passer en klubb der lokale talenter og ønsket om forankring til det lokale fortsatt står høyt i kurs.

Om valget derimot lander på Ryan Giggs – altså forutsatt at han selv er klar - vil nok forutsetningene til å forandre de fundamentale utfordringene til Manchester United være langt bedre. Fra distanse fremstår den tidligere storspilleren som en ydmyk mann som forstår at klubbens beste sammenfaller med hans eget beste.

Under waliserens ledelse vil egenproduserte spillere fortsatt bli satset på og dessuten er det rimelig å tro at Giggs vil søke assistanse til å styrke de områdene han formodentlig ikke har forutsetninger til å mestre ummidelbart (overganger, talentspeiding). Og selv om det er umulig å mene noe absolutt om hans fotballfilosofi, er det lov å anta at Ferguson-eleven representerer de samme grunnverdiene som den gamle mesteren.

Når alt det er sagt, så forblir Ryan Giggs en formidabel gamble. Til tross for at 42-åringen har operert i assistentrollen i flere sesonger samt ledet klubben i noen få kamper på tampen av David Moyes-sesongen, er det umulig å forutsi hvordan Giggs vil takle overgangen til den ekstremt krevende managerrollen. Sunn fornuft tilsier imidlertid at det er bedre å lære den harde realiteten til manageryrket i en mindre klubb, under mer oversiktlige og (relativt sett) levelige forhold.

Og hva skjer om Ryan Giggs ikke svarer til forventningene? Premier League er en hensynsløs bransje – er det virkelig klokt å kaste en urutinert klubblegende inn i så uryddig og tilsynelatende uhåndterbar situasjon som for øyeblikket eksister på Old Trafford? Etter å ha vært sjef er det vanskelig å returnere til assistentrollen. I verste fall kan man miste et av få gjenværende holdepunkter som fortsatt binder sammen dagens Manchester United og klubbens strålende fortid. Etter mitt syn er ikke dette en risiko verdt å ta.

Til sommeren vil et helt annet spekter av kandidater åpne opp for Manchester United. Pep Guardiola har etter stor sannsynlighet allerede kommet til enighet med naborivalen, men andre interessante navn som Antonio Conte, Diego Simeone og – kanskje, hvem vet – Mauricio Pochettino være lystne til å lytte til tilbud. Men uansett må en restrukturering av klubben i gang fortløpende så den neste hovedtreneren får optimale forutsetninger for å lykkes.