Fremmede makter jakter på informasjon om Norges forsvar og sikkerhet, om høyteknologi og politiske beslutninger.

Det skjer hver dag, hele året. Norge blir utsatt for spionasje og ulovlig etterretning.

– Etterretningsaktiviteten mot Norge er høy. Det at andre makter får den type kunnskap kan jo skade oss som nasjon. Skal man kunne forebygge, og redusere sårbarhet, så er vi helt avhengig av at politikerne eier dette problemet sammen med oss, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til TV 2.

Ga spionrapport til regjeringen

Det var det samme budskapet Per Sefland hadde i januar 2001 da han som overvåkingssjef gikk til Stoltenberg-regjeringen med en spionrapport, som nå er avgradert etter TV 2s forespørsel. KGBs virksomhet i Norge var omfattende, og den kalde krigens slutt hadde gitt russisk etterretning større spillerom.

– I denne tiden var det en veldig optimistisk tone. Det var en politisk setting hvor alt er forbrødring og samarbeid, og en nesten naiv forestilling om at sånn vil det være for all fremtid. Men man må tenke på at dette er profesjonelle tjenester som helt uavhengig av den daglige politiske situasjon sikrer seg posisjon og innpassmuligheter for fremtidige viktige posisjoner eller personer, sier Sefland til TV 2.

Per Sefland var mannen som reformerte og moderniserte PST da han overtok sjefsjobben i 1997. Nå stiller han for første gang til intervju om den hemmelige spionrapporten. Den bygger på opplysninger fra KGB-avhopper Vasilij Mitrokhin, og som kom fra den britiske etterretningstjenesten MI6.

SKULLE VÆRE HEMMELIG TIL 2031: Spionrapporten om nordmennene i Mitrokhin-arkivet ble sendt til Justisdepartementet i januar 2001. Referansen «UFAN» betyr at rapporten opprinnelig var unntatt fra automatisk avgradering, og hadde et beskyttelsesbehov på 30 år. Da Mitrokhins maskinskrevne notater ble tilgjengelig i Cambridge juli 2014, avgraderte PST rapporten etter innsynsforespørsel. FOTO: GORAN JORGANOVICH / TV 2
SKULLE VÆRE HEMMELIG TIL 2031: Spionrapporten om nordmennene i Mitrokhin-arkivet ble sendt til Justisdepartementet i januar 2001. Referansen «UFAN» betyr at rapporten opprinnelig var unntatt fra automatisk avgradering, og hadde et beskyttelsesbehov på 30 år. Da Mitrokhins maskinskrevne notater ble tilgjengelig i Cambridge juli 2014, avgraderte PST rapporten etter innsynsforespørsel. FOTO: GORAN JORGANOVICH / TV 2

– Topp troverdig

– Det kan jo sies nå at det kom informasjon om at Mitrokhin, som vi kjente til, aktet å frigi en del av sin informasjon gjennom bokutgivelser. Og når denne informasjonen kom, måtte vi sjekke: Er det slik at Mitrokhin kommer med informasjon som stemmer med det informasjonsgrunnlag som vi har i tjenesten, og for å ta en vurdering av troverdigheten.

Hovedkvarteret til den britiske etterretningstjenesten MI6, også kjent som Secret Intelligence Service. FOTO: NICK ANSELL / PA PHOTOS / NTB SCANPIX
Hovedkvarteret til den britiske etterretningstjenesten MI6, også kjent som Secret Intelligence Service. FOTO: NICK ANSELL / PA PHOTOS / NTB SCANPIX

– Jeg mener å huske at alle undersøkelser som ble foretatt, både internt og i forhold til øvrige samarbeidspartnere, ga den sluttkonklusjonen at dette er topp troverdig.

For overvåkingstjenesten oppsto det en utfordring da det ble klart at Mitrokhins opplysninger skulle offentliggjøres i bokform:

Vi satt da med en del hemmelig informasjon, og det var en person som var høyst troverdig som ville offentliggjøre en del av informasjonen. Da oppstår spørsmålet: Er dette tilleggsinformasjon som gjør at vi må igangsette etterforskning på bakgrunn av øvrige saker vi kunne tenke oss å etterforske, eller er det slik at det er noen parter som kommer i håpløse situasjoner ved at det blir gitt ut informasjon knyttet til identifiserte navn. Og også spørsmålet: Er det arbeidsgivere eller deler i det offentlige Norge som må særskilt orienteres?

– Derfor ble det nedsatt et prosjekt som gikk kritisk og analytisk gjennom all tilgjengelig informasjon som berørte den informasjonen som kom fra, eller ville komme fra, Mitrokhin. Det førte til at det ble utarbeidet en rapport som jeg forstår nå er nedgradert, og som dere har fått tilgang til. På den bakgrunn ble det gitt nødvendig informasjon knyttet til Riksadvokaten, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet i særdeleshet, forteller Per Sefland.

Ba UD iverksette tiltak

Nå har TV 2 fått innsyn i tilsammen rundt 2000 sider med dokumenter fra PSTs arkiver. Her viser det seg blant annet at rapporten som gikk til regjeringen inneholder navn på 16 nordmenn med nære forbindelser til KGB. Ti av dem tilhørte utenrikstjenesten. PST ba derfor Utenriksdepartementet iverksette tiltak:

Thorbjørn Jagland var utenriksminister da regjeringen fikk Mitrokhin-rapporten fra overvåkingstjenesten. Ti av de omtalte ble knyttet til UD. FOTO: HARALD EIKEN / TV 2
Thorbjørn Jagland var utenriksminister da regjeringen fikk Mitrokhin-rapporten fra overvåkingstjenesten. Ti av de omtalte ble knyttet til UD. FOTO: HARALD EIKEN / TV 2

– Ja, det lå jo i dette at departementet må ta tiltak, eller anbefalt å ta tiltak. For det første må departementets toppledelse være orientert om dette, og forvente å ta tiltak. Da er det jo på regjeringsnivå. Det ble jo forutsatt at det ble gjort, sier Sefland.

En POT-oversikt fra februar 2000 røper at MI6 gjennom 90-tallet sendte opplysninger om 35 personer man regnet med var nordmenn. TV 2s gransking av Mitrokhins maskinskrevne notater i Cambridge viser imidlertid at det er beskrevet minst 40.

I flere land førte Mitrokhins opplysninger til spionavsløringer, rettssaker og offentlige granskinger. I Norge ble det stille, men daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland sier at de foretok undersøkelser knyttet til to ansatte i aktiv tjeneste.

– Vi satte i gang en undersøkelse av disse forholdene, og departementsråden som informerte meg om dette, kom selv tilbake og sa at disse var kvittert ut av saken.

På spørsmål om de to hadde alt på det rene, svarer Jagland:

– Det var beskjeden jeg fikk fra de som hadde gått gjennom disse sakene. Alt tyder på det. For en av de to, har jo fått noen av de høyeste stillingene i UD etterpå.

Det har ikke vært mulig å få svar på hvordan UD «kvitterte ut» egne ansatte, eller hvordan saken ble behandlet i regjeringen.

På direkte spørsmål, svarer Per Sefland bekreftende på om han tror norske KGB-agenter har sluppet unna:

– Trusselen er høyst reell, står det i rapporten?

– Ja, det gjaldt og gjelder formodentlig også i dag. Ikke bare Utenriksdepartementets tjenestemenn og -kvinner, men det gjelder også politikere. Ettertiden kan nok komme til å vise at man har vært litt for neglisjerende overfor etterretningsrisikoen, sier Sefland, som var sjef fra 1997 til 2003.

– Tror du at norske KGB-agenter har sluppet unna?

– Ja, det vil jeg tro.

– Du tror det?

– Ja.

Dette er Mitrokhin-arkivet:

Etter at Churchill College-arkivet i Cambridge i juli 2014 åpnet Mitrokhin-arkivet, publiserte  Dagbladet som første norske avis deler av det tidligere hemmelige arkivet som er verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner under den kalde krigen.

I dette materialet omtales to av Einar Gerhardsens statsråder som KGB-agenter. KGB utpresset også en UD-topp fordi han var homoseksuell på 1950-tallet. Alle disse tre personene var imidlertid i overvåkingstjenestens søkelys.

Da Vasilij Mitrokhin hoppet av til Storbritannia i 1992, tok han seg med seg hemmelighetene han hadde smuglet ut fra KGB-hovedkvarteret i Moskva.

Den pensjonerte sjefsarkivaren hadde fra 1972 til 1984 tilgang til 300.000 mapper. I begynnelsen var det notater gjemt i skoene, og etterhvert ble det dokumenter og papirer i jakkelommen, med konstant fare for eget liv.

Han gravde ned alle dokumenter ved landstedet sitt utenfor Moskva. Og da MI6 i en hemmelig operasjon hentet ut Mitrokhin og hans kone, måtte de også grave opp seks store kasser med dokumenter som de tok med seg ut av Russland.

Mitrokhin-arkivet har vært en gullgruve for etterretningstjenester i svært mange land, og for historikerne har det kastet vesentlig lys over den kalde krigen.

– Russerne tilla aktiviteten i hele Skandinavia enorm strategisk betydning, sa Mitrokhin i et intervju med Berlingske Tidende i 1999.

Disse nordmennene ble identifisert av POT:

  • «Uli», konfidensiell kontakt: Overvåkingssentralen (OVS) kjente fra før til at «Uli» hadde kontakt med to russiske etterretningsoffiserer i årene 1970-71. Sto på listen over navn som OVS sjekket mot Stasi-registrene i 1996; en sak som skapte stor politisk uro samme år. Riksadvokaten beordret stans i undersøkelsene, og saken mot «Uli» ble senere henlagt.
  • Jotun-direktør, konfidensiell kontakt: I Singapore i 1972-75. Ga angivelig opplysninger til KGB om havnen i Singapore, om planlagte reparasjoner på amerikanske marinefartøyer i området, samt om forhold som gjaldt Folkerepublikken Kina. Han skal også ha overlevert til sin føringsoffiser prøver på maling som den amerikanske marine brukte på sine fartøyer.
  • KGB-agent «Majb»: NATO-ansatt på Kolsås. Rekruttert i 1967, overleverte angivelig gradert informasjon og sluttet å samarbeide med KGB i 1982. Ble etterforsket av OVS i saken «Beta». En av etterretningsoffiserene han hadde kontakt med ble erklært persona non grata i 1973.
  • KGB-agent «Khomjakov»: Ambassadeansatt i Moskva. Mitrokhins notater inneholder detaljerte opplysninger om hvordan KGB lurte eller overtalte «Khomjakov» til å arbeide for KGB, som fikk tilgang til avsperret område ved ambassaden slik at gradert materiale ble kompromittert. Ble dømt av en norsk domstol for spionasje.
  • Gunvor Galtung Haavik: Mitrokhins notater gir mange og detaljerte opplysninger om hvordan KGB vervet Haavik. De eldste opplysningene går tilbake til den annen verdenskrig. Opplysningene var imidlertid kjent fra før for OVS, som følge av flere avhør etter at hun ble pågrepet og siktet for spionasje. Haavik døde i varetektsfengsel før saken mot henne kom opp i retten.
  • KGB-agent «Viking»: Diplomat og ansatt i Utenriksdepartementet. Skal angivelig ha gitt KGB opplysninger om NATO. En av fire tjenestemenn som det etter Justisdepartementets godkjennelse juli 2001 ble gjennomført samtaler med, siden de var i aktiv tjeneste.
  • Dokumentagent «Oskar»: Diplomat i norsk UD fra 1945, og tjenestegjorde i en rekke land. KGB øvde press mot ham fordi han var homofil. «Oskar» har selv innrømmet forholdene skriftlig, og overleverte dokumentene under stort press og etter mye nøling og vegring.
  • KGB-agent «Makdonald»: Kaptein på norsk skip i Norges handelsflåte, agent for KGB i Arkhangelsk 1968.
  • Mann, født 1939: Angivelig kultivert av KGB-agent i Leningrad 1965-1967 mens han var student.
  • Ambassadeansatt i Moskva: Innledet kjærlighetsforhold til russisk kvinne som ifølge Mitrokhin var ansatt av KGB for å kultivere unge norske menn med tilgang på opplysninger. Det inngikk angivelig i KGBs planer at forholdet skulle binde opp store ressurser hos de norske sikkerhetstjenestene.
  • Ambassadeansatt i Moskva: KGB anså ham for å være fiendtlig innstilt til Sovjetunionen, og han ble senere satt ut av spill: «Det er mye som tyder på at XX urettmessig ble oppsagt fra sin stilling og at Utenriksdepartementet i den forbindelse var gjenstand for grov manipulasjon fra KGBs side.»
  • «Bartov», ambassadeansatt: Ifølge Mitrokhin kultivert i 1980, meldte imidlertid uoppfordret fra til OVS om sine kontakter med KGB-offiserer.
  • «Perov», ambassadeansatt: Diplomaten som har tjenestegjort en rekke steder i verden ble ifølge Mitrokhin kultivert av KGB.
  • Ansatt ved Statsministerens kontor: KGB-offiseren som kultiverte Ap-mannen beskrives av POT som «svært aktiv».
  • «Frog»: Ansatt i Moss Rosenberg. KGB etablerte kontakt i 1975, og en av kontaktene ble erklært persona non grata i Norge januar 1977 på grunn av «Khomjakov»-saken. «Frog» avslo møter i 1980.
  • «Brzhevnova», chifferansatt i UD: En kvinne som ble kultivert i Praha, og ifølge Mitrokhin overleverte nøkkelen til ambassadens chifferrom til tsjekkoslovakisk sikkerhetstjeneste (StB).