DRAPSMANN: Den anonyme 29-åringen sier at han lever av storfe-oppdrett, selv om han også får betalt for å få folk til å «forsvinne». FOTO: DARIO LOPEZ-MILLS / AP
DRAPSMANN: Den anonyme 29-åringen sier at han lever av storfe-oppdrett, selv om han også får betalt for å få folk til å «forsvinne». FOTO: DARIO LOPEZ-MILLS / AP

Han er én av narkokrigens drapsmenn: Torturerer og dreper mot betaling

Den anonyme 29-åringen sier han har drept feil personer tre ganger.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den 29 år gamle mannen sier at han har fått 30 personer til å «forsvinne». I hans verden betyr dette kidnapping, tortur, drap og å sørge for at ingen finner likene. 

Han var bare 20 år den første gangen han fikk noen til å «forsvinne».   

Det er det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP) som har snakket med den anonyme meksikaneren. Nyhetsbyrået kontaktet kilder knyttet til narkotikakartellene i Mexico, og ba om et intervju med noen som dreper på deres vegne. Byrået fikk møte 29-åringen under visse forutsetninger: Han skulle være anonym, møtestedet skulle holdes hemmelig og en av sjefene måtte få være til stede under intervjuet. Derfor har mannen på seg en finlandshette. 

Minst 1000 har forsvunnet

Drapsmannen opererer i Costa Grande-området i den mexicanske delstaten Guerrero. Store deler av delstaten, som er blant de mest voldsherjede i Mexico, er kontrollert av narkotikakarteller. Siden 2007 er 1000 mennesker blitt meldt savnet i Guerrero, men det faktiske antallet er trolig langt høyere. Mange er livredde for å melde i fra om kidnappinger, og våger ikke engang å lete etter sine kjære. 

I fjor fikk forholdene i delstaten internasjonal oppmerksomhet da 43 lærerstudenter forsvant. Studentene ble sist sett etter en demonstrasjon i Iguala, idet de ble fraktet bort av væpnet politi. 

Mange eksperter synes å enes om at dagens Mexico er langt mer voldelig enn hva Colombia var på 80-tallet.

Senest tirsdag denne uken opplyste mexicanske myndigheter at det var funnet 19 lik i en massegrav i delstaten. 

CAPS: Meksikaneren hadde på seg en caps med et bildet av ansiktet til Joaquin «El Chapo» Guzman under intervjuet. Guzman hadde fangenummer 3578 før han rømte fra et høysikkerhetsfengsel i juli. FOTO: DARIO LOPEZ-MILLS / AP
CAPS: Meksikaneren hadde på seg en caps med et bildet av ansiktet til Joaquin «El Chapo» Guzman under intervjuet. Guzman hadde fangenummer 3578 før han rømte fra et høysikkerhetsfengsel i juli. FOTO: DARIO LOPEZ-MILLS / AP

Den 29 år gamle drapsmannen, som AP har intervjuet, hevder at ingen av hans ofre så langt er blitt funnet. 

– Derfor forsvinner folk

Drapsmannen forteller at det er mange grunner til at folk «forsvinner», for eksempel hvis man tilhører eller gir informasjon til en rivaliserende gjeng. En person kan også forsvinne hvis vedkommende blir ansett som en sikkerhetsrisiko. Noen blir også kidnappet for løsepenger, skriver nyhetsbyrået.

29-åringen hever at han har visse krav, i motsetning til andre: Han dreper ikke kvinner eller barn, og han får ikke ofrene til å grave sin egen grav. Drapsmannen forteller at han lever av storfe, til tross for at han også får betalt for å få folk til å forsvinne. Han har ikke engang fortalt familien om forsvinningene. 

– Det er ikke et vakkert liv, sier mannen.

Torturerer ofrene

Ifølge mexicaneren er det best å kidnappe en person hjemme, tidlig om morgenen når folk flest sover. Men personer blir også kidnappet fra offentlige områder. Målet blir deretter tatt med til et «trygt hus», eller langt ut i skogen slik at ingen kan høre vedkommende. 

Det neste steget er nemlig å få informasjon ut av offeret ved hjelp av tortur, for eksempel waterboarding eller ved å slå vedkommende. Selv hever mannen at han aldri har fått noen opplæring.

– Med tiden lærer du hvordan du kan skade folk for å få informasjonen som du trenger, sier han til AP.

Har drept feil folk

Når han får informasjonen, dreper han vanligvis offeret med en pistol. De døde blir gravlagt på hemmelige steder, dumpet i havet eller brent. Ofrene kan bli dumpet på et offentlig område hvis kartellene ønsker å sende en klar melding til rivalene. 

29-åringen forteller at han har drept feil mennesker tre ganger, for under tortur innrømmer enkelte ting som ikke er sant.

– De gjør det i håp om at du vil slutte å skade dem. De tror det er en måte å komme seg ut av situasjonen, fortsetter han. 

Til AP sier drapsmannen at han selv frykter døden, men at det vil verre enda verre å bli tatt til fange av en rivaliserende gjeng.

Mektigere enn de colombianske

I Guerrero ble narkotikaproduksjonen og smuglerrutene lenge kontrollert av Sinaloa-kartellet. Lederen, Joaquin «El Chapo» Guzman, er kanskje det nærmeste Mexico kommer Pablo Escobar. I dag blir narkotika- og opiumvirksomheten kontrollert av et halvt dusin forskjellige karteller, ifølge AP. Noen av kartellene driver også med menneskehandel, og mange innbyggere har skaffet våpen for å kunne beskytte seg.

Ifølge Council on Hemispheric Affairs (COHA) i Washington er meksikanske narkokartell mer sofistikerte og mindre ensartede enn de colombianske. De er mektigere og flere, og mer eller mindre likeverdige både når det kommer til makt og styrke.